Årsrapport i nytt format

– Vi tenker at det er på tide å endre praksisen for årsrapporten, ettersom det meste nå foregår digitalt. Dette gjør at den blir lettere å spre og mer tilgjengelig for et større publikum, sier Cecilie Haraldseid-Driftland, som er kommunikasjons- og formidlingsansvarlig for forskningssenteret. Hun er ansatt som postdoktor ved Avdeling for kvalitet og helseteknologi ved Det helsevitenskapelige fakultet.

– Gir en god oversikt over arbeidet i senteret

Rapporten gir en bred oversikt over diverse aktiviteter som forskerne i SHARE har vært involvert i det siste året. Blant annet kan du lese om alle de store forskningsprosjektene senteret har. Du får et overblikk over publikasjoner, disputaser og formidlingsaktiviteter i senteret. Du kan også lese mer om Nettverk for pårørendeforskning og partneren deres NTNU Gjøvik.

– Rapporten gir et godt innblikk i hvordan vi har jobbet for å styrke vår internasjonale posisjon, hvordan vi bidrar for å spre forskningen vår på ulike flater og hvilke aktiviteter vi har utført, påpeker Haraldseid-Driftland.

Hun fremhever at det har vært en god arbeidsprosess internt i senteret, men ønsker også å trekke frem innsatsen til de kommunikasjonsansatte i fakultetsadministrasjonen ved Det helsevitenskapelige fakultet. Den samlede innsatsen har lært henne mye om hvordan noe bør fremstilles for å se visuelt vellykket ut i et digitalt format. Her har det vært sentralt å prioritere kortere saker og flere bilder sammenlignet med de fysiske utgavene.

Hvem er rapporten aktuell for, og hvordan skal flest mulig få den med seg?

– Rapporten er spesielt aktuell for alle som er interesserte i kvalitet, pasientsikkerhet og forskning. Den er samtidig laget for å treffe folk både innenfor og utenfor forskingsfeltet. Kort sagt vil jeg derfor si den er aktuell for den generelle befolkningen, sier Haraldseid-Driftland.

Les også: SHARE sin årsrapport for 2022 (på engelsk).

Nå skal forskningssenteret bruke alle de digitale flatene de har, men også spre den i egne nettverk. Noe annet som er positivt med den digitale årsrapporten er ifølge henne at alle som finner noe interessant i rapporten enkelt kan videresende enkeltsaker til andre som de vet har interesse for akkurat dette innholdet.

Danner grunnlag for årene fremover

Overgangen fra fysisk til digital årsrapport har medført store arbeidsmengder. Haraldseid-Driftland tror imidlertid det vil spare dem for mye arbeid når den neste skal lages, ettersom de nå har et oppsett som fungerer bra som utgangspunkt. Denne kan videre justeres basert på tilbakemeldinger som kommer før den tid.

– Med en digital løsning bidrar vi også til vårt globale ansvar opp mot klima og miljø. På denne måten redder vi i praksis noen trær, avslutter Haraldseid-Driftland.

Tekst: Eigil Kloster Osmundsen