Fikk besøk av norsk og engelsk granskningskommisjon

UKOM henvendte seg til Siri Wiig – som er senterleder ved SHARE - og fortalte at engelske HSIB skulle besøke dem på Forus. De spurte om de kunne få møte SHARE-miljøet, ettersom de ønsket å treffe forskerne og høre om senterets aktiviteter. Både pasientsikkerhet, kvalitet og oppfølging og analyse av alvorlige hendelser sto på dagsorden.

– Vi har vært veldig involvert i arbeidet med etablering og gjennomføring av granskningskurs for alle UKOM-ansatte. De sitter også i vårt involveringspanel og har en vararepresentant i styret vårt. Vi har mye relevant forskning og har mye kompetanse på fagfeltet som både HSIB og UKOM opererer i. I tillegg er dette to etater som er de første i verden til å være etablert for å gjennomføre uavhengige undersøkelser av alvorlige hendelser, med læring som øverste mål, sier Wiig.

Les også: Gir innspill til granskningskommisjon i USA

Fysiske samlinger har blitt utsatt på grunn av korona

I 2018 ble det gjennomført et internasjonalt symposium om uavhengige granskninger i helsetjenesten ved Oxford University i England. Miljøet rundt HSIB, Carl Macrae og Charles Vincent tok initiativ til dette. Her deltok Wiig sammen med representanter fra Helse- og omsorgsdepartementet og mange engelske forskere innen fagfeltet. Det var planlagt å fortsette, men korona forhindret dette. De snakket om at det er behov for å hente dette frem igjen. Wiig tror at både forskningsmiljøer nasjonalt og internasjonalt - herunder UKOM og HSIB - vil ha stor glede av å utvikle et slikt nettverk og samlinger i ulike typer formater.

Det at toppledelsen og nøkkelpersonell fra begge kommisjonene deltok viser ifølge Wiig at det er viktig for begge etater å bli kjent og samarbeide på tvers av landegrenser når en har et mandat som har flere fellestrekk. Begge disse etatene har eksistert og jobbet operativt i en relativt kort tidsperiode. De skal finne sin tilnærming til uavhengige granskninger i helse- og omsorgstjenesten, jobbe tverrfaglig og ha et flernivå- og systemperspektiv. Da er det ifølge henne nyttig å møtes med folk i andre land som jobber med det samme:

– Det er også nyttig å ha kontakter med ulike forskningsmiljøer, som kan bidra til å trekke veksler på forskning og utvikling til fordel for kvaliteten på arbeidet som gjøres, samt kunnskapsbaserte undersøkelser. Det er også svært viktig og nyttig for forskningsmiljøene å ha denne typen kontakt, ettersom det bidrar til at vi kan få innspill og drive enda mer praksisrelevant forskning, understreker Wiig.

SHARE-forskere presenterte aktuelle problemstillinger

Hilda Bø Lyng holdt det første faglige innlegget under samlingen, med tittelen «How to look for resilience capacities in organisations?». Hun er ansatt som førsteamanuensis ved SHARE, som tilhører Avdeling for kvalitet og helseteknologi. Presentasjonen bygger på en nylig publisert studie der forfatterne har sett på hvilke kapasiteter som styrker resiliens i helsetjenesten.

– Pasientsikkerhet er et interdisiplinært fagfelt. Slike møter hvor en har mulighet til å snakke sammen på tvers av yrker, bakgrunn og land er derfor svært lærerike, sier Lyng.

Deretter holdt Cecilie Haraldseid-Driftland presentasjonen «New ways to think about learning in organisations – why is it important?”. Postdoktoren ved SHARE sitt hovedbudskap var at helsetjenestene bør tenke at pasientsikkerheten kan forbedres både av å lære av det som går galt, men at de også bør se verdien i å lære av det som går bra. Tradisjonelt sett er førstnevnte fremgangsmåte mest utbredt.

– Representantene fra de to etatene syntes tematikken var veldig interessant. De hadde hørt om tilnærmingen før, men opplevde det likevel som nyttig å få presentert et konkret verktøy som kan hjelpe dem med å også lære av det som går bra, sier hun.

Oppfordrer til samarbeid på tvers av landegrenser

Hvorfor synes du det er viktig med internasjonalt samarbeid innenfor fagfeltet deres?

– Det er viktig fordi det å utveksle kunnskaper på tvers av både faggrupper og landegrenser er en god måte å lære på. Innen helse er det spesielt viktig, ettersom det å yte hjelpetjenester er en komplisert prosess med mange involverte aktører. Vi må derfor se verdien i å lære av andre aktører, både fra andre land og fra mange ulike faggrupper, forklarer Haraldseid-Driftland videre.

Etter dette presenterte postdoktoren Veslemøy Guise ved SHARE «Involving stakeholders in a resilience perspective – what does it add to our understanding?”. Hovedbudskapet hennes er at for å få en helhetlig forståelse for de prosessene i helsetjenesten som skaper resiliens, sikkerhet og kvalitet i helsesystemet, er det avgjørende å forstå hvilken rolle alle aktørene i systemet har og hva de konkret bidrar med for at systemet skal fungere som ønskelig og nødvendig. Det innebærer at vi ikke bare må forstå hvordan helsepersonell og ledere jobber for å skape og opprettholde tjenester av god kvalitet, men også at vi må utforske og kartlegge hva andre nøkkelaktører - som pasienter og pårørende - bidrar med for å skape gode tjenester og resiliente helsesystemer:

– Ved å få kunnskap om dette kan vi forhåpentligvis få en bedre forståelse av konteksten rundt det som fungerer godt og hvordan systemet kan støtte opp om og lære mer av disse prosessene, sier Guise.

Avsluttet med forskningsmessig duett

Inger Johanne Bergerød og Sina Furnes Øyri avsluttet samlingen med å presentere «Following up adverse events in regulatory investigations in hospitals – what do we know?». Førstnevnte er postdoktor og senterkoordinator ved SHARE, mens sistnevnte er postdoktor for samme arbeidsgiver. Hvilke tilsynsmetoder og involveringsstrategier Helsetilsynet og Statsforvalterne anvender når de fører tilsyn med sykehus, og hvordan sykehusene selv arbeider med interne undersøkelser etter alvorlige hendelser sto på agendaen.

Hvilke tilbakemeldinger fikk du fra representanter for etatene som var på besøk?

– En felles interesse for å vite mer om hvilke implikasjoner for læring og forebygging som tilsyn kan ha for virksomhetene, sammenlignet med uavhengig, ekstern granskning. I tillegg ønsker de å vite mer om hvordan virksomhetene selv oppfatter og erfarer bruk av egenvurdering, sier Øyri.

Bergerød synes det er viktig med internasjonalt samarbeid innenfor fagfeltet deres fordi virkninger av eksterne evalueringsordninger i helsetjenesten på kvalitet og sikkerhet er «underutforsket». Eksempler på dette er tilsyn og uavhengig, ekstern granskning.

Tekst: Eigil Kloster Osmundsen