Holdt foredrag om pasientsikkerhet

I 2019 bestemte Verdens helseorganisasjon (WHO) at 17. september er den internasjonale Pasientsikkerhetsdagen. Siden har denne dagen blitt markert verden over for å styrke den globale forståelsen av pasientsikkerhet, øke engasjementet for sikkerhet i helsevesenet og fremme globale tiltak for å forbedre pasientsikkerheten og redusere pasientskader.

Jannicke Mellin-Olsen er anestesilege ved Bærum Sykehus, og har en lang og innholdsrik karriere å se tilbake på. Hun har tidligere vært president for verdens anestesileger i World Federation of Societies of Anesthesiologists (WFSA). I fire år var hun dermed leder for 500.000 anestesileger i 150 land, før hun avsluttet vervet i 2020.

Omfattende innsats for økt pasientsikkerhet

Hun har også vært svært aktiv i pasientsikkerhetsarbeid, både nasjonalt og internasjonalt. Anestesilegen var den første ikke-amerikanske personen i styret i Patient Safety Movement Foundation, som samarbeider tett med WHO, pasienter, pårørende, politikere, sykehuseiere og industrien for å bedre pasientsikkerheten. Hun var også en av pådriverne for å opprette Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (UKOM) i Norge.

– Det er beregnet at én av ti sykehuspasienter i høyinntektsland opplever en utilsiktet hendelse underveis, og det er enda flere i lavinntektsland. Hvert år bidrar det at 2,6 millioner mennesker dør, sier Mellin-Olsen.

Hun understreker at anestesileger og annet anestesipersonell har kunnskap og erfaring i å ivareta pasientenes livsfunksjoner når de ikke kan ta vare på seg selv. Ofte kan marginene være små. Norge har ifølge anestesilegen vært pionerer innen pasientsikkerhet.

Store internasjonale utfordringer

– Selv om vi også ønsker oss mer ressurser, har vi lite å klage over sammenlignet med de fem av syv milliardene mennesker i verden som ikke har tilgang til trygg anestesi og kirurgi. Det koster faktisk fire ganger så mange liv som tuberkulose, HIV og malaria til sammen. Ofte er det lite som skal til for å bedre forholdene betraktelig. For hver dollar man investerer i bedre tjenester, får man ti igjen, sier foredragsholderen.

Temaet for årets internasjonale pasientsikkerhetsdag er medikamentsikkerhet. Mange av legemidlene vi bruker kan være dødelige om sikkerheten ikke tas på alvor. Eksempler på dette er merking av sprøyter, dobbeltsjekk av innholdet og infeksjonsrisiko.

I foredraget nevnte du at «folk på gulvet» ikke kan svare på hva som er visjonen og verdiene til deres respektive foretak/arbeidsplass. Hvilke tiltak kan iverksettes for å løse dette problemet?

– Vi har mest eierskap til verdier som vi selv har vært med på å definere, men det er klart at det kan være praktisk vanskelig å beslutte slike verdier på allmøter, som eventuelt må gjentas. Ledelsen bør bruke verdiene aktivt og vise hvordan de bruker dem i beslutninger og prioriteringer. Ledere på alle nivåer må minnes om verdier kontinuerlig. De kunne godt vært hamret inn i oss ansatte daglig på informasjonsskjermer, på Intranett og andre former kommunikasjon, svarer hun.

– Lytt til pårørende

Etterpå viste foredragsholderen eksempler fra mediene der dødsfall med kritikk av helsetjenesten fremmes. Ifølge henne vil det komme langt færre slike nyhetsoppslag hvis helseinstitusjonene i større grad lytter til pårørende, tar innspillene deres på alvor, viser åpenhet og beklager seg.

– Som helsepersonell tar vi en del for gitt og er sosialisert inn i vårt miljø. Derfor forstår vi ikke alltid hvordan pasienter og pårørende opplever situasjonen, og får ikke frem viktig informasjon. Det er som Arne Garborg skrev: «Ein sjuk mann veit mangt som den sunne ikkje anar». Det gjelder også for pårørende. Ved å tilegne oss den kunnskapen får vi informasjon som kan hjelpe oss til å gi tryggere helsetjenester, sier Mellin-Olsen avslutningsvis.

Tekst og foto: Eigil Kloster Osmundsen