Hvordan kan du ha normal lukte­sans når du mistenker tann­legen for å røyke på kontoret?

Målet med Annelin Espetvedts doktorgradsarbeid er å få et klarere bilde av hvordan endringer i luktesans måles.

Published Sist oppdatert
En kvinne lukter på en mandarin
Du lukter, men hva lukter du? Foto: Shutterstock.

Etter i flere uker å ha vært plaget med rare lukter og smaker som ikke tilsvarer det du spiser, har du meldt deg på et forskningsprosjekt som undersøker endringer i luktesans. Du får en e-post med et spørreskjema, i skriften i Times New Roman, og første spørsmål lyder: «Opplever du problemer med lukte- og/eller smakssansen?» – etterfulgt av alternativene «Ja» og «Nei». Du kjenner etter, snuser litt i luften og nikker bekreftende for deg selv. Jo, det stemmer, du synes å huske at nesa har fungert bedre før.

Aktualisert av covid-19

I løpet av de siste årene med pandemi har evnen til å lukte fått mer oppmerksomhet. Redusert eller endret lukte- og smakssans fikk etter hvert status som symptomer på covid-19-sykdom. Vi kan sjekke hvor redusert luktesansen er ved bruk av tester som måler evnen til å oppfatte, navngi og skille mellom ulike lukter, og ved bruk av spørreskjemaer. Vi vet at lukt og smak påvirker hverandre, og at problemer med disse sansene gjerne kommer til uttrykk i kombinasjon. Men gir det nødvendigvis mening å måle disse i kombinasjon?

I eksempelet over kan vi anta at du kanskje har problemer med luktesansen, men vi vet ikke om den er redusert, tapt, eller endret. Og vi vet det i alle fall ikke dersom du ikke har muligheten til å kommunisere det som deltaker eller pasient.

For det første vil det være lite å hente dersom vi spør om du har «problemer med lukte- og/eller smakssansen». Å svare ja på dette spørsmålet kan jo bety hva som helst: At du ikke kan smake, ikke kan puste med nesa, at du blir kvalm av noen lukter, at du ikke kan huske navnet på en lukt, at du tror det brenner rundt deg fordi det lukter røyk (selv om det bare er du som kjenner det) eller at du ikke klarer tanken på banansplitt til dessert fordi den lukter råtne egg.

Helt gresk

Når man så forsøker å fange opp hvilket av problemene du har, vil det ikke hjelpe verken deg eller den som spør å servere flotte faguttrykk som ikke gir mening med mindre man er øre-nese-hals-spesialist eller over gjennomsnittet interessert i nesa og luktelappen i hjernen.

Du krysser av på «ja», og leser neste linje med tekst: «Vennligst kryss av på alternativene som gjelder for deg: anosmiparosmifantosmi.» Her kan du også svare ja eller nei, og du har muligheten til å legge til kommentarer på linjen under. Etter å ha myst mot teksten, fått rynker mellom øyenbrynene, og klødd deg i hodet, krysser du av på «Nei», og sender inn et delvis utfylt skjema med følgende kommentar: «?».

Gratulerer, du har normal luktesans!

Men så har du jo ikke det.

Dersom spørsmålet var stilt på en annen måte, hadde du kanskje kjent deg igjen i begrepene over.

  • Anosmi betyr at du har mistet luktesansen helt. Du kunne latt være å krysse av i ruta her, fordi du vet at du ikke har mistet luktesansen. Og det er jo vel og bra. Hos deg er det endringen som er problemet.
  • Parosmi betyr at du oppfatter en lukt annerledes enn før, ofte i negativ forstand, men det kan også skje i positiv retning. Du kunne for eksempel greid ut om lukten av banan som nå lukter råtne egg.
  • Fantosmi betyr at du oppfatter en lukt som oppstår uten at omgivelsene skulle tilsi det. Den finnes altså ikke. I spørreskjemaet kunne du kjent deg igjen i dette, fordi du ofte kjenner lukten av sigarettrøyk som etter alt å dømme ikke eksisterer – du har kjent den mens du satt i tannlegestolen sist uke, og i ditt stille sinn lurt på om det er lov å røyke i barnehagen.

Oppklaring

I forskningslitteraturen kan man lese om «problemer med lukte- og/eller smakssansen», og om deltakeren som scoret x antall poeng på evnen til å navngi lukter. Han fikk dermed merkelappen «delvis tap av luktesans». Men vedkommende fikk aldri muligheten til å si at det var bananen som var problemet – at dersom det ikke var for at den luktet råtne egg, ville han kanskje klare å navngi den siste lukten som førte ham under gjennomsnittet.

Jeg tenker at det trengs en oppklaring og bevisstgjøring av hvordan vi bruker begreper. Derfor jobber jeg med en systematisk oversikt over måleverktøy for endring av luktesans etter covid-19-sykdom. Målet er å få et klarere bilde av hvordan endringer i luktesansen måles, og å tydeliggjøre hvordan vi kan forbedre metoden vi bruker.

Dersom spørreskjemaet du fikk i starten her kun spurte om du opplevde «problemer med lukte- og/eller smakssansen», og du ikke var klar over eller fikk forklare hvordan du var plaget, kunne viktig informasjon gått tapt. Da kan man jo sette spørsmål ved om man faktisk får målt det man ønsker å måle. Dersom man ikke gjør det, men måler noe helt annet, vil du verken vite hva du sliter med eller hvordan du kan få riktig hjelp. Det vil jeg jo si er relativt problematisk. Derfor er det viktig at vi forstår og gjør oss forstått, både overfor andre som jobber med dette og de som ikke gjør det.

Jeg håper at arbeidet mitt kan bidra til en større bevissthet om hvordan vi formidler informasjon, slik at du slipper å ha med gresk ordbok neste gang du fyller ut et spørreskjema.

Og kanskje har du luktet litt i lufta mens du leste, og har en viss fornemmelse av hvordan det går med din egen nese-helse, luktesans og opplevelsen av banansplitt.

Innlegget ble først publisert i Stavanger Aftenblad.

Kronikkforfatter:

Stipendiat innenfor kvalitet og sikkerhet i helsesystemer relatert til satsninge
Det helsevitenskapelige fakultet
Avdeling for kvalitet og helseteknologi