Leger må ta ansvar når pasienter blir skadet

Det er menneskelig å feile, men leger må ta ansvar når pasienter blir skadet. Vi er avhengig av at mennesker og systemer jobber sammen for å sikre at pasienter ikke skades som følge av kirurgisk behandling. Da må vi jobbe både på individnivå mot legegruppen, og på systemnivå, opp mot helseforetak og myndigheter.

Published Endret
Kvinnelig forsker med kort hår foran uskarp bakgrunn.
Kronikken er skrevet av Karina Aase, professor i pasientsikkerhet ved Universitetet i Stavanger

Sørlandet sykehus har fått mye oppmerksomhet de siste årene med kirurgisk behandling, utført av noen få leger, som har ført til en rekke pasientskader. Både kirurger og sykehus har blitt gransket av Statens Helsetilsyn. Politianmeldelser, straffesaker og erstatningssaker har blitt behandlet. Dette er en del av et lovpålagt system som skal ivareta både pasienter, helsepersonell og helseledere.

Saken mot en av de omtalte legene konkluderte med at han var uegnet til å utføre yrket, han mistet autorisasjonen og hadde opptrådt klart uforsvarlig. Saken mot sykehuset konkluderte med at ledelsen hadde brutt loven på flere punkter innen kravet til forsvarlige helsetjenester, ledelse og kvalitetsforbedring.

Høyrisiko-miljø

Kirurgi er det området i sykehus der antallet pasientskader er størst. Både internasjonale og nasjonale undersøkelser viser at så mye som opp imot 40 prosent av alle pasientskader skjer innen kirurgi. Undersøkelsene viser også at mange av disse skadene er mulig å unngå. Organskade, nevrologisk skade, blødninger eller infeksjoner er vanlige skader. I en del tilfeller må pasienten opereres på nytt eller får nedsatt funksjonsevne. I sakene ved Sørlandet Sykehus har pasientene blant annet opplevd nedsatt førlighet, smerter, amputasjon og gjentatte operasjoner.

En operasjonsstue er et høyrisiko-miljø. Det er høyt tempo, svært spesialiserte arbeidsoppgaver og avansert teknologi. En feil i et slikt miljø kan ha store konsekvenser for pasienten.

Kvalitetssystem

Tiltak for å unngå pasientskader er sammensatte. De må rette seg mot leger, annet helsepersonell, ledelse og helsesystem. Både et individperspektiv og et systemperspektiv er nødvendige forutsetninger for trygge kirurgiske miljøer. Vi må ha ansvarlige leger som tar kloke beslutninger, som fungerer godt i samspill med andre – og som utvikler sin kunnskap basert på erfaring. Ikke minst må leger åpent diskutere og reflektere rundt sin egen praksis, inkludert pasientskader de er involvert i.

De siste tiårene har oppmerksomheten dreid mot systemforhold som utgangspunkt for sikkerhetsarbeidet innen kirurgi og ellers i helsetjenesten. Det vil si et system som tilrettelegger for at legene kan yte sitt beste, i alle situasjoner. Prosedyrer, opplæring, teknologi, bemanningsressurser, arbeidsmiljø og kultur utgjør viktige deler av dette systemet.

Amerikanske tilstander?

Men hva skjer hvis vi i større grad gjør den enkelte lege ansvarlig? Kan vi risikere å få amerikanske tilstander der leger i utstrakt grad blir saksøkt av pasienter? Dette har Legeforeningen advart mot.

Toneangivende leger i foreningen har forsvart den kirurgiske praksisen ved Sørlandet Sykehus. Presidenten i foreningen, Anne-Karin Rime, sier det er uheldig hvis det blir vanlig å politianmelde og straffe leger for feil behandling av pasienter. Utspillet har blitt imøtegått av en erfaren kirurg som påpeker at pasienter har rett til å klage på helsebehandling og anmelde helsepersonell. Flere andre leger støttet utspillet, men ønsket ikke å stå fram i mediene.

Nødvendig balansegang

Det er menneskelig å feile, selv for leger. Vi er avhengig av at mennesker og systemer jobber sammen for å sikre at pasienter ikke skades som følge av kirurgisk behandling. Når de menneskelige feilene gjentar seg og helsesystemet ikke klarer å fange det opp, har vi lovpålagte ansvarslinjer og et rettssystem som gjør leger, ledere og helseinstitusjoner ansvarlige for pasientskader. Dette betyr ikke at vi får amerikanske tilstander.

Problemet innen kirurgi er at omfanget av pasientskader er for høyt, ikke at for mange leger blir straffet. Vi må derfor jobbe både på individnivå mot legegruppen og på systemnivå mot helseforetak og myndigheter. Balansegangen mellom individuelt ansvar og systemansvar er ikke en konkurranse, den er en nødvendighet.

Dette innlegget ble først publisert Dagens Medisin 03.12.2022

Kronikkforfatter:

Professor
51831534
Det helsevitenskapelige fakultet
Avdeling for kvalitet og helseteknologi