Var vertskap for amerikansk delegasjon

Representanter fra SHARE og Ukom presenterte blant annet norsk forskning på kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten, etablering og organisering av den nasjonale uavhengige undersøkelseskommisjonen, metode for uavhengige undersøkelser og granskning, funn og anbefalinger fra undersøkelser og lærings- og forbedringsarbeidet knyttet til pasientsikkerhet i lokalene til Ukom på Forus.

– Et besøk fra USA for å se hvordan vi gjør det i Norge er veldig inspirerende. Det gir oss muligheten til å vise hvordan vi har jobbet med pasientsikkerhet. Vi står ut i verdenssammenheng med å ha en uavhengig undersøkelseskommisjon. Vi jobber kontinuerlig med pasientsikkerhet, og ønsker å ha tematikken på dagsorden innenfor både forskning, praksisfeltet og på myndighetsnivå, sier Siri Wiig, som er senterleder for forskningssenteret SHARE og er ansatt som professor ved Avdeling for kvalitet og helseteknologi ved Det helsevitenskapelige fakultet.

Les også: Gir innspill til granskningskommisjon i USA

Ser klare fordeler med å følge i Norge sine fotspor

Hun mener USA bør etablere en føderal undersøkelseskommisjon fordi dette er et tiltak som er sanksjonsfritt og som dermed har læring som øverste mål, noe de fleste land mangler innen helse. Norge har sammen med England ledet frem arbeidet med uavhengige undersøkelser innen helsesektoren, og flere miljøer i USA tar nå til ordet for å få til det samme. Wiig understreker videre at hvis en skal oppnå læring av uønskede hendelser og forebygge gjentakende hendelser, må en få frem informasjon fra involverte uten frykt for straff og sanksjoner. Uavhengige undersøkelser, slik vi i Norge har gjennom Ukom, har ifølge henne en flernivåtilnærming og er tverrfaglig orientert. På denne måten kommer perspektivene til pasienter, pårørende, helsepersonell og organisasjoner frem i lyset.

Hvilke utfordringer har USA i forbindelse med å etablere en føderal undersøkelseskommisjon i helsesektoren?

– De må få med seg sentrale aktører som må se nytten av denne ordningen. Slik jeg ser det må de få med seg toneangivende medisinske miljøer, forskere, helsetilbydere, politikere og pasientorganisasjoner for å få gjennom lovendringer. Nå jobber de med å innhente praktiske og juridiske erfaringer, forskningsmessige vurderinger og se hva andre land gjør for å få til endringer. Det fungerer imidlertid slik at det ikke alltid nytter å ta noe fra en kontekst og innføre det i en annen, så jeg antar at det må tilpasses til det amerikanske systemet. Det blir spennende å følge dette arbeidet og initiativet videre, svarer Wiig.

Bidra til økt trygghet i helse- og omsorgstjenestene

Pål Iden, direktør i Ukom, er i likhet med henne positiv til å etablere en tilsvarende undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten i USA. Han påpeker at det på tilsvarende måte som i Norge ligger et potensiale i å lære av det som går galt, samt å lære av hva som skal til for å gi økt trygghet i helse- og omsorgstjenestene. Ved å gå inn i de komplekse hendelsene kan en ifølge Iden avdekke både bakenforliggende årsaker til at det går galt og faktorer som kan bidra til å bygge pasientsikkerhet.

Det amerikanske helsevesenet preges mer av frykt for straff, søksmål og sanksjoner. På hvilken måte kan en undersøkelseskommisjon som ikke tar stilling til ansvar og straff være særlig formålstjenlig i USA?

– En ikke-sanksjonerende kommisjon kan være en betimelig motvekt til den rettsliggjøringstenkningen som dominerer i USA. Frykt for straff, søksmål og sanksjoner fører til tildekking og manglende åpenhet. Dette gir dårlig grobunn for læring.  En kommisjon kan bidra til større åpenhet om det som går galt, mer erfaringsdeling og økt nysgjerrighet på bakenforliggende årsaker, styrker og svakheter i helsesystemet. Mye er i prinsippet helt likt som i Norge, selv om rettsliggjøringen ikke har kommet like langt her til lands, svarer Iden avslutningsvis.

Tekst: Eigil Kloster Osmundsen