Hopp til hovedinnhold

Ph.d.-program i helse og medisin

Ph.d.-programmet i helse og medisin er knyttet til det Det helsevitenskapelige fakultet ved UiS. Helse og medisin beskriver en gruppe av fag som arbeider for å bedre det medisinske tilbudet og dermed befolkningens helse.

Publisert: Endret:
Fakta
Opptakskrav

Fullført mastergrad, sterk faglig bakgrunn

Opptak

Rullerende opptak

Varighet normert tid

3 år

Foto: Elisabeth Tønnessen

Helse og medisin er fag i stadig endring. Fremtidens helseproblemer vil ikke være de samme vi står overfor i dag, som allerede skiller seg fra tidligere tiders helseutfordringer. I dag er helseproblemer i større grad knyttet til den enkeltes livsstil og evne til å ivareta sin egen helse enn før. Bedre levekår og medisinsk kunnskap gjør at befolkningen lever lenger, også med kroniske sykdommer og lidelser som før ikke var forenelig med liv. Pasientens rettigheter og sikkerhet har fått større betydning, noe som utfordrer helsesystemenes sikkerhetskultur og individets rett til å påvirke eget sykdomsforløp. Den teknologiske utviklingen gjør det samtidig mulig å samhandle mellom helsevesen og pasient og pårørende på en helt ny måte, som kan bidra til større kostnadseffektivitet og bedre kvalitet på behandlingen av akutte og kroniske lidelser.  

Det er derfor behov for å integrere forskning innen helse og medisin med elementer fra flere fagområder for å framskaffe kunnskap om sammenhenger om individuelle, strukturelle, organisatoriske og samfunnsmessige forhold. Til det kreves både flerfaglig og tverrfaglig forskning hvor metoder fra så vel helsevitenskap, samfunnsvitenskap, epidemiologi, helsetjenenesteforskning, naturviten­skap, teknologiske fag og humaniora vil være sentrale.

Studiet i helse og medisin vil på et bredt metodegrunnlag legge til rette for multi­disiplinære vitenskapelige tilnærminger til forskning, der flere fagområder som helsevitenskap, sykepleie, paramedisin, kiropraktikk, pasientsikkerhet, psykologi, klinisk-, translasjonell- og akuttmedisin har sin naturlige plass. Studiet skal bidra til å utvikle kunnskap som setter pasientene, helsepersonell og pårørende bedre i stand til å møte morgendagens helseutfordringer. Det vil ha som mål å utvikle ph.d.-kandidatenes kompetanse til å gjennomføre forskning som øker forståelsen for hvordan faktorer på ulike nivå og områder påvirker menneskets helse.

Ph.d.-graden kvalifiserer for forskningsvirksomhet på et høyt faglig nivå, og for annet arbeid i samfunnet der det stilles store krav til vitenskapelige arbeidsmåter og innsikter, deriblant undervisning, utvikling, veiledning og formidling ved universiteter og høgskoler, og ved andre offentlige og private institusjoner. 

Studiets oppbygning

Hovedelementer i ph.d.-studiets oppbygning

Prosjektplan

Prosjektplanen leveres normalt innen 3 måneder etter påbegynt studium, og må følge veiledende mal for prosjektplan for ph.d.-studiet i helse og medisin.

Opplæringsdelen

Opplæringsdelen skal inneholde den faglige og metodiske skoleringen som er nødvendig for arbeidet med avhandlingen. Opplæringsdelen bør gjennomføres i begynnelsen av studiet og skal være gjennomført og godkjent før avhandlingen leveres. Fakultetet kan gi fritak for deltakelse i deler av opplæringsdelen dersom tilsvarende krav er oppfylt ved en annen enhet eller institusjon som gir godkjent opplæring.

Emnedelen

Emnedelen er obligatorisk og omfatter minimum 30 studiepoeng. Alle kandidater som er tatt opp til programmet fra og med 2018 skal følge denne planen for emnedelen:

  • 10 studiepoeng i vitenskapsteori og etikk
  • 10 studiepoeng i forskningsmetode
  • 10 studiepoeng innen tematiske emner

Formidlingsdelen

Formidlingsdelen er også obligatorisk og består av følgende:

  • Jevnlig formidling av egen forskning i det faglige miljøet.
  • Minimum en presentasjon på internasjonal faglig konferanse i løpet av studietiden.
  • Minimum et populærvitenskapelig bidrag i løpet av studieperioden.

Kurs og emner

Ph.d.-programmet i helse og medisin tilbyr en rekke emner innen flere relevante fagområder.

Som ph.d.-kandidat ved UIS melder du deg opp i emner ved bruk av følgende søknadsskjema for ph.d.-kurs. Første-mann-til-mølla-prinsippet gjelder for opptaket. Du finner emnene vi tilbyr ved fakultetet nedenfor. Klikk på emnetittelen for mer informasjon om hvert enkelt emne.

Søknad sendes på e-post til ph.d.-koordinator


DHV100 Philosophy of Health Sciences
10 sp
Emneansvarlig: Sebastian Rehnman
Undervising 2021: uke 5 og uke 12
Frist for å søke: 20. januar 2021

DHV210 Qualitative Methods in Health and Medicine
10 sp
Emneansvarlig: Birgitta Haga Gripsrud
Undervisning 2021: 26.-30. april + 6.-7. mai + 10.-12. mai
Frist for å søke: 1. april 2021

DHV211 Metasynthesis - Research Course in Advanced Qualitative Methods
5 sp
Emneansvarlig: Terese Bondas
Undervisning 2021: 13.-16. april
Frist for å søke: 30. mars 2021

DHV220 Quantitative design and analysis in health science with focus on quasi-experimental research
10 sp
Emneansvarlig: Kolbjørn K. Brønnick
Undervisning 2021: vårsemester
Frist for å søke:

DHV310 Theoretical and innovative approaches to long-term illness
10 sp
Emneansvarlig: Anne Marie Lunde Husebø
Undervisning 2021: høstsemester
Frist for å søke:

DHV340 Social scientific addiction research 
10 sp
Emneansvarlig: Hildegunn Sagvaag

DHV350 Selected topics in Quality and Patient Safety 
10 sp
Emneansvarlige: Siri Wiig og Karina Aase

DHV370 Professional relationships in health- and social work; a psycho-social perspective 
10 sp
Emneansvarlige: Ellen Ramvi og Birgitta Haga Gripsrud

Doktorgradsutvalget

Doktorgradsutvalget handler på fullmakt fra og gir råd til dekan, som har det administrative og faglige ansvaret for fakultetets Ph.d.-program i helse og medisin.

Doktorgradsutvalget ledes av prodekan for forskning ved Det helsevitenskapelige fakultet, og består av medlemmer fra fakultetets tre fagavdelinger, representant fra Stavanger Universitetssjukehus og en ph.d.-kandidat tilknyttet fakultetet.

Doktorgradsutvalget består av følgende medlemmer:

Leder: Henriette Thune, prodekan for forskning

Avdeling for omsorg og etikk:
Bodil Furnes, professor
Margareth Kristoffersen, førsteamanuensis
vara: Kirsten Lode, førsteamanuensis

Avdeling for kvalitet og helseteknologi:
Siri Wiig, professor
Stephen Sollid, professor
vara: Kristin H. Urstad, førsteamanuensis

Avdeling for folkehelse:
Kolbjørn Brønnick, professor
Torgeir Gilje Lid, professor
vara: Ingvild Margreta Morken, førsteamanuensis II, UiS

Stavanger universitetssjukehus:
Inger Økland, førsteamanuensis II, UiS

Ph.d.-kandidat tilknyttet fakultetet:
Jorunn Nærland Skjærpe (observatør)

Veileder til ph.d.-løpet

Kontakt:

Fakultetsadministrasjonen HV
Prodekan for forskning
51831565
Fakultetsadministrasjonen HV
Rådgiver

Disputaser

Samhaldet på benken

Forskar Trond Erik Grønnestad brukte eit år saman med rusbrukarar for å forstå kor viktig benken er. Svaret er at her op...

Derfor tar ikkje psykotiske pasientar medisinane sine

Nesten halvparten av psykotiske pasientar tar ikkje medisinar slik dei er anbefalte av legen. Forskarar ved Universitete...

Overvåker fosterlyd for å redde nyfødte

Oksygenmangel under fødsel fører til nesten tre millioner dødsfall hvert år. En forskergruppe tester nytt utstyr som ove...

Forsker fant den beste metoden for gjenoppliving av nyfødte i Tanzania

Millioner av barn dør hvert år ved fødselen fordi de ikke får hjelp til å puste. Jørgen Erland Linde fant ut hvordan de ...

Disputas om reinnleggelser av pasienter

Mens kortidssykehjem i større grad fungerer som små sykehus, har langtidssykehjem overtatt funksjonen til kortidssykehje...

Disputas om helsekompetanse ved nyresykdom

Rundt 11 prosent av den norske befolkning har kronisk nyresykdom. Hvordan forholder disse seg til de enorme mengdene med...

Disputas om samval i psykisk helsearbeid

Ny avhandling av Lise Sæstad Beyene fokuserer på å skapa kunnskap om samval i psykisk helsearbeid ut frå perspektivet ti...

Disputas om strukturerte oppfølgingstilbud ved kommunale frisklivssentraler

Elin Salemonsen disputerte for doktorgraden ved Det helsevitenskapelig fakultet 17. juni 2020. Hun har forsket på strukt...

Disputas om implementering av retningslinje for bildediagnostikk

Å iverksette den nasjonale faglige retningslinjen for bildediagnostikk ved ikke-traumatiske muskel- og skjelettlidelser,...

Disputas om håndtering av medikamenter på sykehjem

Kristian Ringsby Odberg disputerer for doktorgraden i helse og medisin 26. mai 2020. Han har forsket på håndtering av me...

Disputas om å leva med uforklarte brystsmerter

Korleis er det å leva med uforklarte brystsmerter? Det har Ingrid Ølfarnes Røysland forska på i doktorgraden sin.

Disputas om bruk av simulering til å læra opp helsearbeidarar

Når ny velferdsteknologi blir tatt i bruk i helsetenesta, må dei tilsette læra seg nye måtar å arbeida på. Veslemøy Guis...

Disputas om trening under behandling av brystkreft

Har kvinner med brystkreft nytte av trening under cellegiftbehandling? Det har Anne Marie Lunde Husebø forska på i dokto...

Disputas om transport av bevisstlause, skadde pasientar

Per Kristian Hyldmos doktorgradsarbeid peikar på ein ny metode for transport av bevisstlause, skadde pasientar.

Disputas om psykiske problem etter rusmisbruk

Melissa Weibell har i doktorgraden sin forska på førstegangspsykose og rus.

Disputas om involvering av foreldre i barns helsebeslutninger

Antje Aarthun har forsket på foreldreinvolvering i barns helsebeslutninger på sykehus.

Disputas om impulskontroll ved Parkinsons sykdom

Psykolog Aleksander Hagen Erga har forsket på impulskontrollforstyrrelser og tvangsmessig atferd hos pasienter med Parki...

Disputas om akuttmedisin utanfor sjukehus

Korleis kan legar best mogleg hjelpa pasientar å pusta før ein når behandling på sjukehus? Det var tema for Espen Fevang...

Disputas om haldningar sjukeheimstilsette har til pasienttryggleik

Kathrine Cappelen disputerte ved Det helsevitskapelege fakultet på UiS 22. februar 2019. Ho har forska på pasienttryggin...

Disputas om førebygging av sjukehusinnleggingar ved bruk av velferdsteknologi

Martha Therese Gjestsen har forska på korleis velferdsteknologi kan brukast for å førebygga sjukehusinnleggingar for eld...

Kontrastfylt møte med nytt liv

Ein fødsel er ei tid for glede over det nye livet. Men når barnet blir fødd for tidleg på grunn av svangerskapsforgiftin...

Disputas om behandlingstilbod ved langvarige smerter

Kine Gjesdal har forska på helsehjelp ved langvarige smerter som ikkje kjem av kreft.

Disputas om helsefremming hos personar med kols

Heidi B. Bringsvor har forska på korleis personar med kols kan auka helsefremmende kompetanse, mestring og livskvalitet....

Disputas om avansert luftvegshandtering i helikopter

Det finst få retningslinjer for når og korleis avansert luftvegshandtering skal utførast utanfor sjukehus. Geir Arne Sun...

Disputas om nettbasert støtte til diabetes-pasientar

Silje Stangeland Lie har forska på ein nettbasert rettleiingsmetode til støtte for pasientar med type 2-diabetes.

Disputas om bruk av tvang i bufellesskap

Anja Christoffersen Pawlica har forska på tvingande praksisar i kommunale bufellesskap.

Betre trening gir friskare pilotar

Eit treningsprogram mot korsryggsmerter har redusert sjukefråværet blant helikopterpilotar med 26 prosentpoeng. Kiroprak...

Disputas om bløding etter fødsel

Signe Egenberg har forska på korleis helsepersonell kan bidra til å redusera blodtap etter fødsel, og sett på effekten a...

Disputas om læringsverktøy i sjukepleieutdanning

Utdanningsinstitusjonane må fokusera meir på å læra studenten korleis dei skal læra i tillegg til kva som skal lærast, i...

Frykter å ikkje klare møtet med døyande pasientar

I møtet med døyande, får helsearbeidarar ikkje høve til å rette opp feil. Mange av dei som føler dei mislukkast, vert he...