Hopp til hovedinnhold

Ph.d.-program i samfunnsvitenskap

Ph.d.-programmet i samfunnsvitenskap har som målsetting å forberede ph.d.-kandidatene til en karriere innen forskning og høyere utdanning og til annet arbeid som krever avansert vitenskapelig ekspertise og analytiske ferdigheter.

Publisert: Endret:
FAKTA
Opptak

De fleste av våre ph.d.-studenter finansieres gjennom stipendordninger som fører til at lønn og tilsettingsforhold administreres av universitetet. Ved søknad på ledig stipendiatstilling søker man automatisk opptak til doktorgradsprogrammet.

Doktorgradsprogrammet i samfunnsvitenskap ved Universitetet i Stavanger er organisert i fem forskerskoler.

Forskerskolen for økonomisk og administrative fag (ECOBA) utdanner forskere som studerer hvordan mennesker og bedrifter fungerer og samhandler i organisasjoner og markeder.

Forskerskolen bygger videre på masterprogrammet i økonomi og administrasjon ved HHUiS og gir rom for en rekke type faglige fordypninger innenfor økonomi- og administrasjonsfagene.

Her kan nevnes problemstillinger knyttet til investerings og finansieringsbeslutninger, lønnsdannelse og arbeidsmarkeder, miljø, energi og ressursøkonomi, ledelse, motivasjon og læring, strategisk markedsføring, innovasjonsprosesser og nettverksanalyser.

Leder: Professor Mari Rege
Nestleder: Professor Aslaug Mikkelsen

Forskerskolen POLSOC gir et tverrfaglig forskningsmiljø for doktorgradsstudenter som vil studere politikk, samfunn, media og organisasjoner.

Målet med Forskerskolen i Politikk og Samfunn (POLSOC) er å skape et tverrfaglig forskningsmiljø ved UiS for doktorgradsstudenter med teoretiske, metodiske og empiriske base innenfor statsvitenskap, sosiologi, media- og kommunikasjonsstudier, organisasjons- og ledelsesstudier og energi- og miljøpolitikk.

Klimaendringer gir utfordringer for bærekraftige utviklingsmål, globalisering og digitaliseringsprosesser endrer vilkårene for arbeid, kommunikasjon, helse og infrastruktur. Sosial ulikhet, migrasjon og stigende populisme setter press på sosiale og politiske prosesser, reiser nye spørsmål om ressursallokering og utfordrer grunnleggende sosiale og demokratiske strukturer. Private og offentlige institusjoner og organisasjoner står overfor nye krav innen ledelse og innovasjon.

Forskerskolen i politikk og samfunn gir et tverrfaglig forskningsmiljø for PhD-studenter som tar sikte på å takle disse utfordringene.

Bredt nedslagsfelt

Sosiologi: Egnede emner for sosiologi ph.d.-studenter er varierte og reflekterer de viktigste forskningsområdene blant sosiologipersonellet på UiS, som alle omkranser en kjerne av kulturell sosiologi i bred forstand. Disse temaene inkluderer sosial klasse, kjønn og ulikhet; kultur; migrasjon og etniske forhold; mikrososiologi; digital sosiologi. Studentene kan gå i gang med prosjekter av både kvalitativ og kvantitativ karakter.

Statsvitenskap: Følgende statsvitenskapsdisipliner er dekket av forskerskolen: komparativ politikk, internasjonale relasjoner, offentlig forvaltning og ledelse, offentlig politikk, politisk sosiologi, politisk teori og metoder. Innenfor disse brede områdene vil doktorgradsstudenter møte et faglig personale med fokus på emner som: Energi og miljøpolitikk; klimapolitikk, bærekraftoverganger og studier relatert til FNs bærekraftige utviklingsmål (SDG); offentlig politikk på lokalt, regionalt, nasjonalt og overnasjonale nivå; styring på flere nivåer, innovasjon og reform i offentlig sektor; internasjonale organisasjoner og forhandlinger; interessegrupper, lobbyvirksomhet og korporativisme; offentlig mening, valgatferd og partikonkurranse; mediatisering av politikk, politisk kommunikasjon og politisk dagsordeninnstilling.

Medie- og journalistikk; handler om medias rolle i samfunnet på det individuelle, organisatoriske og strukturelle nivå og dekker digitale journalistikkstudier, sosiale medier og teknologistudier, politisk kommunikasjon, mediesystemer og organisasjoner, samt dokumentarproduksjon.

Organisasjon og ledelse; inkluderer prosessperspektiv, innovasjon og forandring, lederskap, institusjonell etnografi, organisatorisk kompleksitet, begrunnelser og legitimitet. De empiriske feltene spenner over privat, offentlig og frivillig sektor.
Til sammen reflekterer bredden av fagområder som dekkes av disiplinene innebygd i POLSOC den brede anvendelsen av samfunnsvitenskapelig forskning på samfunnsutfordringer. POLSOCs forskerskole vil tilby et tverrfaglig hjem for kandidater som tar sikte på å svare på slike utfordringer, fremme et forskningsmiljø basert på vitenskapelig ekspertise, bærekraft og innovasjon.

Leder: Førsteamanuensis Ann-Karin Tennås Holmen
Nestleder: Førsteamanuensis Hande Eslen-Ziya

Forskerskole i sosialt arbeid og velferd utdanner forskere innen sosiale problemstillinger og utfordringer i samfunnet, samt utvikling av velferdstjenester og profesjonell praksis innen ulike velferdssektorer.

SWEL en tverrfaglig forskerskole i sosialt arbeid og velferd. Sosialt arbeid er et internasjonalt forskningsfelt med mål om å fremme sosial endring, utvikling, inkludering, sosial rettferdighet og myndiggjøring. Velferd knytter seg til fagfelt innenfor velferdsstaten som skal sikre at menneskers sosiale rettigheter ivaretas og styrkes.

Sosiale problemstillinger og utfordringer

Forskerskolen startet opp 1. november 2019, og skal være en arena for forskere som er tidlig i sin forskerkarriere og som jobber med doktorgradsprosjekter. I forskerskolen kan kandidatene ta del i forskningsfellesskap med andre ph.d.-kandidater, veiledere og andre erfarne kollegaer om prosjekter som retter søkelys på sosiale problemstillinger og utfordringer i samfunnet, samt velferdstjenesteutvikling og profesjonell praksis innenfor ulike velferdssektorer.

Forskerskolen har kandidater med både sosialfaglig profesjonsbakgrunn og/eller annen disiplinbakgrunn, som gjennom sin deltakelse i SWEL samarbeider med undervisere, profesjonelle og forskere fra ulike fagområder som sosialt arbeid, sosiologi, pedagogikk, sosialpolitikk, kriminologi, folkehelse m.m.

Utvikle kunnskapsbaserte tjenester

SWEL stimulerer og utfordrer deltakerne til å ta en aktiv rolle i å synliggjøre sosiale utfordringer og bidra til kunnskapsutvikling og utvikling av mer kunnskapsbaserte tjenester som kan bety en forskjell for velferdspraksiser.

Forskerskolens aktiviteter inkluderer muligheter til å utvikle avansert forskningskompetanse gjennom ph.d.-kurs, workshops, seminarer, samt muligheter for både formell og uformell kunnskapsutveksling i kollegiet og i forskningsfellesskapet.

Leder: Professor Ingunn Studsrød
Nestleder: Professor Sarah Hean

Forskerskole i radikal tverrfaglighet undersøker eksistensmoduser, ulikheter og materialiteter ut fra tidsperspektiver.

Forskerskolen ITEM er utformet som et tverr-institusjonelt samarbeid mellom Senter for kjønnsstudier  og Arkeologisk museum. Forskerskolen undersøker eksistensmoduser, ulikheter og materialiteter ut fra tidsperspektiver.

I vår tid preget av økologiske og politiske kriser er det presserende med vitenskapelige undersøkelser av historier fra fortid, nåtid og fremtid som handler om menneskeliv, relasjoner mellom arter, miljøer, teknologier og gjenstander, for å nevne noen. På denne måten vil ITEM undersøke epistemologiske og ontologiske spørsmål fra et radikalt tverrfaglig perspektiv.

På tvers av disipliner

ITEM drar veksler på kunnskapsbaser, metoder og empirisk materiale på tvers av disipliner som arkeologi, kjønns- og seksualitetsstudier, antropologi, kulturstudier, miljøhistorie, konservering, geologi og migrasjonsstudier.

ITEM tilbyr kurs og veiledning som er dedikert til tverrfaglig kunnskapsproduksjon og kritisk tenkning rundt tema som liv/død, ulikhet, bærekraft, menneske-miljø interaksjoner, kropper, identiteter, det posthumane, teknologier, migrasjon, slektskap, (de)kolonialisering, undertrykkelse, rasisme, motstand, velferd og politikk.

ITEM er både en forsknings- og læringsplattform for ph.d.-kandidater og et strukturert fellesskap for eksplorativ forskning ved Universitetet i Stavanger. Målsettingen til ITEM er å etablere seg som en innovativ og bærekraftig forskerskole for neste generasjons forskere. Vi sikter mot å være førende i forskerutdannelsen nasjonalt og internasjonalt og å fremme samarbeid gjennom mobilitet og internasjonalisering for ph.d.-kandidater og fakultetsmedlemmer som er medlemmer av ITEM.

Kritisk grunnforskning

Sentralt i ITEM’s tilnærming til doktorgradsutdannelsen er å tilby ph.d.-kandidater en arena for kritisk grunnforskning som er dedikert til etiske refleksjoner, en «bottom-up» tilnærming og deltakelse basert på samarbeid. ITEM vil aktivt tilrettelegge for at ph.d.-kandidater blir integrert i fakultetets aktiviteter for å fremme kunnskapsbasen og oppmuntre til kreativitet og samhold på tvers av fagmiljøer. Ved å inkludere ph.d.-kandidater i et forskningsmiljø basert på samarbeid så vil ITEM legge til rette for, og skape kunnskapsproduksjon på tvers av fag- og institutt-grenser, og sikre høy kvalitet også ved samarbeid med ekstern ekspertise. Det er forventet at ph.d.-kandidater tar aktivt del i, og er med på å organisere, forskningsaktiviteter.

ITEM tilbyr robuste ph.d.-kurs som adresserer vital teoretisk og metodologisk kunnskap så vel som et mangfold av nye retninger i den internasjonale forskningsfronten. Et hovedpunkt for ITEM er å legge til rette for rom og fora for samarbeid, utveksling og diskusjon. Skolen vil stadig strebe etter å oppnå et godt psykososialt arbeidsklima for alle som del av et motstandsdyktig forskningsmiljø.

ITEM samarbeider med den nasjonale forskningsskolen for kjønnsstudier (The National Research School for Gender Studies) og den internasjonale ph.d.-skolen i arkeologi, Dialogues with the past.

Leder: Professor Kristin Armstrong Oma
Nestleder: Professor Lene Myong

Forskerskole i serviceledelse, internasjonal business og hotelledelse utdanner forskere innen tjenesteytende næringer generelt, og turisme og gjestfrihet spesielt.
Våre nåværende doktorgradsstudenter driver med forskning innenfor fagfelt som markedsføring, ledelse, internasjonal business, serviceledelse og innovasjon, strategi og ledelsesmessige beslutninger, men spesialiserer seg også i turismeopplevelser, reiselivsøkonomi, digital tjenesteøkonomi eller hotelledelse. I tillegg er alle tjenesteytende virksomheter (næringer) i privat og offentlig sektor av forskerskolens forskningsinteresse.

Leder: Professor Torvald Øgaard
Nestleder: Professor Trude Furunes

Opplæringsdel

Opplæringsdel for doktorgradskandidater i ph.d.-programmet i samfunnsvitenskap.

Opplæringsdelen bør gjennomføres i begynnelsen av studiet og skal være gjennomført og godkjent før avhandlingen leveres. Fakultetet kan gi fritak for deltakelse i deler av opplæringsdelen dersom tilsvarende krav er oppfylt ved en annen enhet eller institusjon som gir godkjent opplæring.

Doktorgradskandidater tatt opp på doktorgradsprogrammet i samfunnsvitenskap har følgende krav til den obligatoriske opplæringsdelen:

  1. 10 studiepoeng i vitenskapsteori / forskningsdesign
  2. 10 studiepoeng i metode
  3. 10 studiepoeng innen spesialiseringsområdet.

Opplæringsdelen er obligatorisk og omfatter 30 studiepoeng (ECTS).

Opplæringsdelen skal også bestå av obligatorisk faglig formidling med følgende elementer:

  1. Årlig presentasjon av forskningsprosjektet i det faglige miljøet ved UiS.
  2. ​Minimum en presentasjon på internasjonal vitenskapelig konferanse i løpet av studietiden.
  3. Minimum et populærvitenskapelig bidrag i løpet av studieperioden.
  4. 50-prosentseminar som beskrevet i egne retningslinjer for dette.

Opplæringsdelen skal være gjennomført og godkjent før avhandlingen leveres.

Dersom avhandlingen er artikkelbasert må minst 3 artikler ha kandidaten som førsteforfatter. Minst 2 artikler må være innsendt for publisering.

Hver enkelt forskerskole har mulighet til å foreslå sin egen veiledende standard med krav til artikkelbaserte avhandlinger. Krav til artikkelbaserte avhandlinger kan gå utover kravene som fremgår av studieplanen, men ikke være lavere enn disse.

Kravet til artikkelbaserte avhandlinger gjelder alle ph.d.-kandidater som er tatt opp på ph.d.-programmet i Samfunnsvitenskap. For forskerskoler uten egen veiledende standard gjelder kun regelen som gjengis over.

  • For ph.d.-kandidater ved forskerskolen POLSOC:
    Dersom avhandlingen er artikkelbasert må minst 3 artikler ha kandidaten som førsteforfatter. Minst 2 artikler må være innsendt for publisering, hvorav minst 1 artikkel må være publisert eller akseptert for publisering.
  • For ph.d.-kandidater ved forskerskolen SWEL:
    Dersom avhandlingen er artikkelbasert må minst 3 artikler ha kandidaten som førsteforfatter. Minst 2 artikler må være innsendt for publisering, hvorav minst 1 artikkel må være publisert eller akseptert for publisering.

Retningslinjer

Oversikt over de lover, forskriftene og retningslinjer som gjelder for ph.d.-kandidater, både som studenter og som arbeidstakere for ph.d.-programmet i samfunnsvitenskap.

Kurs og emner

Kursene er studiepoenggivende, og åpne for eksterne søkere.

Som ph.d.-kandidat ved UIS melder du deg opp i emner via Studentweb innen 15. september for høstsemesteret og 1. februar for vårsemesteret. Ph.d.-kandidater betaler ikke semesteravgift.

Første-mann-til-mølla-prinsippet gjelder for opptaket.
Du finner emnene vi tilbyr ved fakultetet nedenfor. Klikk på emnetittelen for mer informasjon om hvert enkelt emne.

Er du ikke ph.d.-kandidat ved UIS, men ønsker å ta et emne?

Kandidater som ikke er tatt opp på program ved Universitetet i Stavanger må melde seg på kurs via søknadsskjema. Nærmere informasjon er lagt i hver enkelt kursbeskrivelse. Kurs legges ut fortløpende etter hvert som de er klare. Vær oppmerksom på at nye kurs kan legges ut i nettkatalogen gjennom hele semesteret. Søknad sendes på e-post til ph.d.-koordinator

Ph.d.-programmet i samfunnsvitenskap tilbyr følgende ph.d.- kurs:

Ressurser og verktøy

Studieplan

Du kan lese mer om de ulike delene i studieplanen for ph.d.-programmet i samfunnsvitenskap

Nyansatt stipendiat ved UiS

Det kan være vanskelig å orientere seg i all informasjonen og alle rutiner når du er ny ved UiS. Vi håper vi kan hjelpe deg på vei her.

Veileder til ph.d.-løpet

Eksterne doktorgradsstudier

Ønsker du å ta en doktorgrad mens du jobber? Eller er du en aktiv forsker med vitenskapelig arbeid som du ønsker å fremstille til en doktorgrad?

Doktorgradsutvalget handler på fullmakt fra og gir råd til dekanen, som har det administrative og faglige ansvaret for fakultetets ph.d.-programmet i samfunnsvitenskap.

Doktorgradsutvalget består av følgende medlemmer:
Leder: Morten Tønnessen, prodekan for forskning, Det samfunnsvitenskapelige fakultet
Nestleder: Ragnar Tveterås, prodekan for forskning, Handelshøyskolen UIS

Forskerskole: Politikk og samfunn
Leder av forskerskolen (fast medlem): Ann-Karin Tennås Holmen, førsteamanuensis 
Nestleder (vara): Hande Eslen-Ziya, førsteamanuensis

Forskerskole for økonomisk og administrative fag
Leder av forskerskolen (fast medlem): Mari Rege, professor
Nestleder (vara): Aslaug Mikkelsen, professor

Forskerskole i tverrvitenskapelige teorier: Ulikheter, temporaliteter, eksistenser, materialiteter
Leder av forskerskolen (fast medlem): Kristin Armstrong Oma, professor 
Nestleder av forskerskolen (fast medlem): Lene Myong, professor, faglig leder for Senter for kjønnsstudier

Forskerskole i serviceledelse, internasjonal business & hotelledelse
Leder av forskerskolen (fast medlem): Torvald Øgaard, professor
Nestleder (vara): Trude Furunes, professor

Forskerskole for sosialt arbeid og velferd
Leder av forskerskolen (fast medlem): Ingunn Studsrød, professor
Nestleder (vara): Sarah Hean, professor

Risikostyring og samfunnssikkerhet:
Fast medlem Odd Einar Falnes Olsen, professor
Nestleder (vara): Bjørn Ivar Kruke, førsteamanuensis 

Ph.d.-kandidat tilknyttet Handelshøyskolen UIS:
Andreas Fidjeland (observatør)
Sekretær: Nadya Sandsmark

•Tirsdag 17.november
•Tirsdag 15.desember

Frist for innsendelse av saker til doktorgradsutvalget er 14 dager før møtedato.

Møtereferat og saksdokumenter