Hopp til hovedinnhold

Forskerskolen PROFRES

PROFRES er en nasjonal forskerskole for profesjonsrettet og praksisnær forskning på områdene helse, velferd og utdanning.

Publisert: Endret:
Fakta
Partnere

Universitetet i Sørøst-Norge, Nord universitet, Universitetet i Agder og Universitetet i Stavanger

Kontakt

Leder: Birgitta Haga Gripsrud Administrativ kontakt: Camilla Melhuus Line

Samlinger 2021

Uke 11: 15.-18. mars og uke 43: 25.-28. oktober

PROFRES skal være en arena for forskning i og om profesjonell praksis i utvikling innenfor områdene helse, velferd og utdanning

Det omfatter doktorgradsarbeider som tar utgangspunkt i problemstillinger og utfordringer som er særlig relevante for praksis og profesjonsutøvelse – og som potensielt, men ikke nødvendigvis, kan gå på tvers av  profesjonene. Slike problemstillinger forutsetter ofte en tverrfaglig tilnærming både i forskning og praksis. Forskerskolen skal utdanne forskere som er i stand å utvikle kritisk-konstruktiv og handlingsrettet kunnskap om og for profesjoner og yrkespraksis i en tid preget av endring.

Forskerskolen vil ha direkte betydning for de ph.d.-kandidatene som deltar og de institusjonene de er rekruttert fra. I tillegg vil den kunne tilføre helse, velferds- og utdanningssektorene viktig kompetanse med hensyn til å utvikle mer kunnskapsbaserte tjenester, og den vil være en viktig arena for å utvikle det profesjonsfaglige forskningsfeltet. 

I samarbeid mellom forskere og kandidater både fra helse-, velferd- og utdanningssektorene vil PROFRES være en flerfaglig arena, noe som gir et godt utgangspunkt for å styrke forskningen på de temaer og problemstillinger som blir aktualisert. Gjennom møter med andre ph.d.-kandidater og forskere med ulik faglig bakgrunn, og ved deltakelse i kurs og symposier som blant annet gir kunnskap om mulige komparative vinklinger, vil kandidatene kunne tilegne seg innsikt i problemstillinger av høy relevans for et profesjonslandskap og praksis i endring. Forskerskolen skal også bidra til å utvikle et felles fagmiljø og et forskningsfellesskap som kan bidra til å forbedre tjenestene innenfor helse, velferd og utdanning.

Om forskerskolen

Forskerskolen er et samarbeid mellom Universitetet i Sørøst-Norge, Nord universitet, Universitetet i Agder og Universitetet i Stavanger, i partnerskap med flere høgskoler og forskningsinstitusjoner over hele landet.

Forskerskolen er finansiert av de fire samarbeidspartnerne for perioden januar 2017 - desember 2021 og koordineres fra UiS.

PROFRES skal være en arena for forskning i og om profesjonell praksis i utvikling innenfor områdene helse, velferd og utdanning. Det omfatter doktorgradsarbeider som tar utgangspunkt i problemstillinger og utfordringer som er særlig relevante for praksis og profesjonsutøvelse – og som potensielt, men ikke nødvendigvis, kan gå på tvers av  profesjonene. Slike problemstillinger forutsetter ofte en tverrfaglig tilnærming både i forskning og praksis. Forskerskolen skal utdanne forskere som er i stand å utvikle kritisk-konstruktiv og handlingsrettet kunnskap om og for profesjoner og yrkespraksis i en tid preget av endring.

PROFRES skal:

  • Øke kunnskapen om og bidra til refleksjon om tverrdisiplinær og tverrprofesjonell yrkesutøvelse i relevante kontekster
  • Øke kunnskapen om og bidra til refleksjon om forutsetninger for og kjennetegn ved samarbeid mellom profesjoner og annen profesjonell praksis 
  • Utvikle evnen til å identifisere, analysere og vurdere praksisnære forskningsspørsmål
  • Bidra til økt forståelse for likheter og forskjeller mellom profesjoner og de endringsprosessene de forholder seg til
  • Bidra til økt forståelse for og utvikling av en kunnskapsbasert praksis
  • Øke evnen til å implementere kunnskap av relevans for profesjonene
  • Å fungere som en møteplass der ph.d.-kandidater kvalifiseres og forberedes for nasjonale og internasjonale forskerkarrierer
  • Øke gjennomstrømningen
     

Forskerskolen vil ha direkte betydning for de ph.d.-kandidatene som deltar og de institusjonene de er rekruttert fra. I tillegg vil den kunne tilføre helse, velferds- og utdanningssektorene viktig kompetanse med hensyn til å utvikle mer kunnskapsbaserte tjenester, og den vil være en viktig arena for å utvikle det profesjonsfaglige forskningsfeltet. 

I samarbeid mellom forskere og kandidater både fra helse-, velferd- og utdanningssektorene vil PROFRES være en flerfaglig arena, noe som gir et godt utgangspunkt for å styrke forskningen på de temaer og problemstillinger som blir aktualisert. Gjennom møter med andre ph.d.-kandidater og forskere med ulik faglig bakgrunn, og ved deltakelse i kurs og symposier som blant annet gir kunnskap om mulige komparative vinklinger, vil kandidatene kunne tilegne seg innsikt i problemstillinger av høy relevans for et profesjonslandskap og praksis i endring. Forskerskolen skal også bidra til å utvikle et felles fagmiljø og et forskningsfellesskap som kan bidra til å forbedre tjenestene innenfor helse, velferd og utdanning.

Universitetet i Agder
Professor Solveig Botnen Eide, solveig.b.eide@uia.no

Universitetet i Sørøst-Norge
Professor Kirsti Skovdahl, kirsti.skovdahl@usn.no

Nord Universitet
Professor James Nicholas McGuirk, james.mcguirk@nord.no

Universitetet i Stavanger
Førsteamanuensis Birgitta Haga Gripsrud, birgitta.h.gripsrud@uis.no

Forskerskolens tema

Hvordan kan vi møte profesjonell praksis i endring?

Med «profesjonell praksis i endring» vises det til stadige endringer innenfor velferdsstaten i profesjonenes rammebetingelser, styringsparadigmer og kunnskapsutvikling med krav om en stadig mer kunnskapsbasert praksis og kvalitetssikring av tjenester.

Disse endringene gir en større kompleksitet i de profesjonsfaglige praksisfeltene som her vil bli studert (helse, velferd og utdanning). I møtet med slike endringer peker flere temaer seg ut som sentrale:

Over år har velferdstjenestene blitt mer og mer fragmentert og profesjonelle og brukerne, pasienter og studenter må samarbeide i praksis («Interprofessional care») på tvers av enheter og administrasjonsnivå for å koordinere innsatsen. På den måten kan også tjenestekvaliteten forbedres. Forskning viser at tverrprofesjonell utdanning («Interprofessional education») spiller en viktig rolle i å forbedre samarbeid i praksis. Det er m.a.o. en rekke problemstillinger som kan studeres både på makro-, meso- og mikronivå og bidra til kunnskap om fenomenet tverrprofesjonalitet og samarbeid, de ulike utfordringer det kan innebære og hvordan vi kan få til gode samarbeidsformer mellom ulike aktører og organisasjoner. 

Ved siden av produksjon av kunnskap skal også ph.d.-kandidatene forberedes på å forandre komplekse praksiser i samsvar med forskningsresultater. I denne sammenhengen må man også gjennomføre en kritisk diskusjon og foreta vurderinger av forskingsresultatene i lys av overordnede samfunns- og yrkesverdier, samt se dette i lys av det praktiske skjønnet som samtidig er nødvendig i yrkesutøverens hverdag, det som man ikke uten videre kan forske på og skaffe seg evidens for. 

Sammenlikninger kan gjøres på mange nivå og er egnet til å få fram konstituerende trekk ved det som da blir sammenlignet. Det kan handle om å analysere likheter og forskjeller mellom forskjellige profesjoner med hensyn til sammenhengen mellom yrkesutøvelse og kunnskapsforståelse, innenfor ett land eller på tvers av land. Det kan også innebære å sammenligne profesjonsutøvelse innenfor én profesjon over tid.

Komparasjon vil kunne oppstå spontant i diskusjoner i flerprofesjonelle grupper og på den måten vil nye forskningsfelt bli generert. Komparasjon kan også planlegges ved at begreper og teorier fra ulike profesjoner sammenlignes. Både unike og sammenfallende trekk kan bli trukket i slike sammenlikninger og føre til forståelse for både integrasjon og differensiering av yrker. 

Det er et forholdsvis nytt begrep anvendt i offentlig sektor og vil i denne sammenheng forstås som kreativ tenkning for at forskningen skal kunne endre praksis til det bedre. Et kritisk perspektiv er derfor nødvendig.

Innovasjon kan omfatte både endringer som er styrt ovenfra og som er utviklet nedenfra gjennom praktisk profesjonsutøvelse. I følge NOU 2011: Innovasjon i omsorg trenger ikke innovasjon å være basert på helt ny forskning eller teknisk viten, men det kan dreie seg om kunnskap som tas i bruk i en ny sammenheng eller brukes på en ny måte.

Aktiv involvering av dem forskningen angår, det være seg brukere eller praktikere, står i økende grad på den forskningspolitiske dagsorden. «Samarbeidsforskning» og «medforskning» er tilnærminger som innebærer at ulike aktørers kunnskaper og erfaringer, deres biografi, og narrativer sammen får betydning i forskningsprosessen. Dette skjer i skjæringspunktet mellom det personlige, det profesjonelle og det institusjonelle. Det forutsetter både en forståelse for samhandling og kommunikasjon, makt i relasjoner, for ulike kunnskapssyn, og for forskjellige metodiske grep som samlet kan utgjøre en praksisnær metodologi.

Felles for praksisfeltet helse, velferd og utdanning, er at yrkesutøvelsen i stor grad bygger på en relasjon til pasienten, eleven, brukeren eller den pårørende. I forskerskolen vil søkelyset rettes mot hvordan betingelsene for profesjonelle relasjoner endres i lys av de strukturelle forandringene som finner sted. Det er et kjennetegn ved den relasjonelle siden av yrkesutøvelsen at den utfordrer det tradisjonelle skillet mellom det personlige og det profesjonelle.

Utvikling av profesjonalitet i en kontekst der relasjoner og følelser er dominerende, krever en forståelse av intra- og interpersonlige, institusjonelle og samfunnsmessige dimensjoner av relasjoner. Fokuset på relasjonen åpner også for problemstillinger knyttet til etikk og kjønn. 

Velferdsstatens profesjoner skal ivareta sentrale prinsipper om likestilling og likhet i tilgang på tjenester. Likestilling er et etisk begrunnet likhetsbegrep for å betegne vilkår, forpliktelser og rettigheter i første rekke mellom kvinner og menn. Men praktisk profesjonsutøvelse finner sted innenfor kontekster preget av stor variasjon med hensyn til etnisitet, seksuell legning, sosial klasse og sosialt kjønn.

Profesjonsutøvere må i økende grad forholde seg til brukere med variert bakgrunn og ulike behov, og profesjonsutøvelse må være forankret i en «kultursensitiv» eller analytisk tilnærming og som gir likestilling videre betydninger. Det er behov for forskning som kan stimulere en slik tilnærming og som forholder seg til spenningen mellom likhet og variasjon i profesjonsutøvelse.  

Opptak

Her finner du informasjon om opptak til forskerskolen PROFRES

Forskerskolen har søknadsfrister to ganger i året, og opptak søkes vanligvis ved oppstart av stipendiatperioden. Forskerskolen har rundt 70 plasser. Søknadsfrister: 15. januar og 15. august

Kandidater ved forskerskolen velger selv hvilke kurs/emner og symposier med temaspesifikt innhold de ønsker å delta på. Kandidatene forventes å delta på kurset ”Work in Progress” (ca. 1 dag per samling). Fravær må begrunnes.

Ph.d.-kandidater som ønsker å søke om opptak til forskerskolen må oppfylle følgende kriterier:

  • er tatt opp på et ph.d-program, evt. har bekreftelse på finansiering av ph.d.-studier, ved Nord universitet, Universitetet i Sørøst-Norge, Universitetet i Agder, Universitetet i Stavanger eller ved en annen forskningsinstitusjon, nasjonalt/internasjonalt, som inngår samarbeidsavtale med en av de fire samarbeidspartnerne
  • arbeider med problemstillinger og har en forskningstilnærming som er i tråd med forskerskolens profil
  • er innstilt på å samarbeide med andre i et forskerutdanningsprogram og for å delta i fellesaktiviteter
  • opptak søkes vanligvis ved oppstart av stipendiatperioden

Ta stilling til om ditt prosjekt passer inn i forskerskolens profil. Diskuter dette med din(e) veileder(e). Det forventes at veileder deltar på veilederseminar i PROFRES sin regi. Sørg også for å sjekke at kriterier for opptak er oppfylt. Søknad om opptak til forskerskolen skjer gjennom søknadsweb. Når du har søkt opptak vil du motta en kvitteringsmelding og en e-post som ber deg sende din prosjektbeskrivelse og et søknadsbrev til forskerskolens e-postadresse profres@uis.no  

  • Prosjektbeskrivelse
  • Søknadsbrev (maks 700 ord)

I søknadsbrevet skriver du om hvilke forventninger du har til forskerskolens innhold, aktiviteter og hvorfor du mener ditt avhandlingsarbeid passer inn i PROFRES. Oppgi samtidig hvilken utdanningsbakgrunn og eventuelle yrkeserfaring du har. Det skal fremgå av søknaden at veileder er innforstått med at kandidaten søker opptak til forskerskolen. I søknadsbrevet vil vi også at du informerer om:

  • Dato for opptak på ph.d.-programmet
  • Navn på ph.d.-programmet
  • Finansiering av ditt doktorgradsprosjekt
  • Planlagt dato for disputas
  • Navn på veiledere
  • Hvor mange studiepoeng du har gjennomført
  • Heltid eller deltidsstudent (oppgi hvor mange prosent du arbeider med avhandlingen).

Ved vurdering av søknader, vil i første rekke doktorgradsprosjektets relevans i relasjon til PROFRES målsettinger bli vektlagt. Kandidater tilknyttet PROFRES-institusjoner vil bli prioritert ved opptak.

Søknader rangeres etter følgende kriterier:

  • Det er søknadens og ph.d.-prosjektets faglige kvalitet og samlede relevans i forhold til opptakskriteriene som skal ligge til grunn for vurderingen:
  • kandidatens prosjekt skal være i tråd med forskerskolens profil: praksisnær og profesjonsrelevant forskning som har tverrprofesjonell og tverrfaglig overføringsverdi. Søkere som kan tydeliggjøre hvordan ph.d.-prosjektet treffer alle disse kriteriene vil bli vurdert som mest relevante for forskerskolen.
  • forskerskolen skal tilstrebe en mest mulig lik fordeling av kandidater fra de tre fagområdene; helse, velferd og utdanning
  • forskerskolen skal tilstrebe en mest mulig lik fordeling av kandidater fra de ulike samarbeidsinstitusjonene
  • forskerskolen skal primært ta opp kandidater som er tidlig i sitt ph.d.-løp

Spørsmål om opptaket?

Spørsmål kan rettes til administrativ kontaktperson Camilla Melhuus Line
E-post: camilla.line@uis.no tlf: 51 83 13 54

Kurs og emner

Samlingene i regi av forskerskolen vil være i mars og oktober hvert år.

Fire typer av kurs/emner planlegges.

  1. Kurs med temaspesifikt innhold
  2. Kurs om akademisk praksis (kurset gis som workshops under prosjektperioden)
  3. Tekster i prosess (kurset gis som workshops under prosjektperioden)
  4. Ordinære kurstilbud (eksisterende ph.d.-kurs) ved UiA, Nord, USN og UiS.

Godkjenning av kurs og emner

Husk at opplæringsdelen skal godkjennes ved den institusjonen man er tatt opp som ph.d.-kandidat. Den enkelte kandidat har selv ansvaret for å sørge for å søke om godkjenning for kurs og emner.

Vi gjør oppmerksom på at uttellingen for kurs og emner kan variere fra institusjon til institusjon. Ta kontakt med ph.d.-koordinator ved din institusjon dersom du har spørsmål om dette.

Det gis dokumentasjon på gjennomførte kurs i tråd med de rutiner som er ved de respektive utdanningsinstitusjonene USN, Nord, UiA og UiS. Ph.d.-kandidatene leverer kursdokumentasjonen til det universitet de er tatt opp på ph.d-program for godkjenning og registrering. 

Organisering

PROFRES er organisert på følgende måte:

PROFRES-rådet vil bestå av én representant fra hver av universitetene, høyskolene/forskningsinstitusjonene, to valgte representanter for ph.d.-kandidatene, én representant fra praksis og én brukerrepresentant. Rådets medlemmer nomineres for 4 år. PROFRES-rådet møtes en gang i året og har som viktigste oppgave å gi råd og innspill vedrørende forskerskolens aktiviteter og budsjett. Leder av rådet velges/oppnevnes ved konstituerende møte. 

Styringsgruppen består av medlemmer fra USN, UiA, Nord og UiS og én representant fra høyskole/forskningsinstitusjon valgt av PROFRES-rådet for en 2 års periode. Likeledes deltar to valgte representanter fra ph.d.-kandidatene. Styringsgruppen møtes to ganger i året, foretar strategiske beslutninger basert på råd fra PROFRES-rådet og External Advisory Board. Styringsgruppen er ansvarlig for forskerskolens operative styring og godkjenner budsjettet. Styringsgruppen rapporterer årlig til rektoratene ved USN, UiA, Nord og UiS. 

Leder har ansvar for forskerskolens daglige drift i samarbeid med sekretariatet/prosjektkontoret. Leder er på vegne av UiS ansvarlig for forskerskolens faglige innhold. Leder er likeverdig medlem av styringsgruppen. Leder er ansvarlig for budsjettimplementering og rapporterer til styringsgruppen og PROFRES-rådet. I tillegg til leder består sekretariatet av administrativ ansatte ved USN, UiA, Nord og UiS. Sekretariatet vil ha base i Stavanger. 

EAB består av ledende internasjonale forskere på området som først og fremst skal gi faglige råd om utviklingen av PROFRES.

Alumni

Sykepleierstudenters læringsutbytte av fullskalasimulering

PROFRES-kandidat Kristine Haddeland disputerte for ph.d.-graden 23. oktober 2020

Kroppsøving - et utviklingsaktiva for alle elever?

PROFRES-kandidat Irina Burchard Erdvik disputerte for ph.d.-graden 4. september 2020

Samval i psykisk helsearbeid

PROFRES-kandidat Lise Sæstad Beyene disputerte for ph.d.-graden ved Universitetet i Stavanger 18. juni 2020

Strukturerte oppfølgingstilbud ved kommunale frisklivssentraler

PROFRES-kandidat Elin Salemonsen disputerte for ph.d.-graden 17. juni 2020

Innvandrerforeldres oppfatninger av barnevernet

PROFRES-kandidat Memory Jayne Tembo disputerte for ph.d.-graden 7. mai 2020

Disputas om enslige mindreårige flyktningejenter

PROFRES-kandidat Ann-Torill Tørrisplass disputerte for ph.d.-graden 24. mars 2020

Disputas om hvordan leve med uforklarte brystsmerter

PROFRES-kandidat Ingrid Ølfarnes Røysland disputerte 4. mars 2020

Disputas om intensivsykepleiere og overvektige pasienter

PROFRES-kandidat Nastasja Robstad disputerte 14. februar 2020

Disputas om pårørende til eldre med psykiske lidelser

PROFRES-kandidat Camilla Anker-Hansen disputerte for ph.d.-graden 23. januar 2020

Profesjonsetiske utfordringer i møte med fosterforeldres egne barn

PROFRES-kandidat Cecilie Revheim disputerte for ph.d.-graden 22. november 2019

Disputas om ungdom med psykiske lidelser

PROFRES-kandidat Marie Dahlen Granrud disputerte for ph.d.-graden 4. oktober 2019