Hopp til hovedinnhold

Relanserer tidsskriftet Nordisk barnehageforskning

Etter en liten dvale relanseres nå tidsskriftet Nordisk barnehageforskning. FILIORUM– Senter for barnehageforskning ved Universitetet i Stavanger og BARNKunne ved Høgskulen på Vestlandet skal dele det redaksjonelle og administrative ansvaret for utgivelsene.

Publisert: Endret:

Begeistring over overtakelsen av tidsskriftet Nordisk barnehageforskning hos f.v. Elin Eriksen Ødegaard (HVL) og Elin Reikerås (UiS). (Foto: K. V. Cranner)



Ærefullt oppdrag

Tidsskriftet kom som et initiativ i 2008 og har siden oppstart vært en viktig arena for fagfellevurderte artikler fra forsknings- og utviklingsarbeid. Innholdet består av vitenskapelige og profesjonelle bidrag fra så vel barnehagepedagogikk som fra et bredt spekter av kunnskapsområder, perspektiv, metoder, fag og disipliner. På grunn av omorganiseringer i redaksjon og administrasjon ved OsloMet har ikke tidsskriftet hatt noen utgivelser siden 2019. Nå er dvalen over, og i samarbeid med OsloMet gjenopptas og videreutvikles nå arbeidet med Nordisk barnehageforskning:

– Det er en ære for oss å få lov til å overta vertskapet for tidsskriftet. Nordisk barnehageforskning (NBF) har siden starten vært, og skal fortsette å være, en bidragsyter til solid kunnskap om barnehager og barndom. Vi har store ambisjoner når vi nå tar stafettpinnen videre.  Å overta ansvaret for noe som er så etablert og viktig for fagfeltet forplikter. Vi har dyp respekt for det arbeidet som er lagt ned i dette over mange år, sier Elin Reikerås ved FILIORUM- Senter for barnehageforskning (Universitetet i Stavanger), som sammen med Elin Eriksen Ødegaard, BARNKunne (Høgskulen på Vestlandet) overtar det redaksjonelle ansvaret fram til mai 2023.

Presenterer ny kunnskap

Ønsket om et slikt tidsskrift kom fra høgskoler og universitet med barnehagelærerutdanning. Disse institusjonene er også viktige støttespillere i arbeidet med utgivelsene. Samtidig er tidsskriftet et selvstendig og uavhengig faglig forum, styrt og drevet av sentrale barnehageforskningsmiljø.

En prioritert oppgave for NBF er å spre ny kunnskap og innsikt om barnehager og barnehagepedagogikk til andre barnehageforskere, til studenter og til barnehagefeltet. Tidsskriftet er ikke bare for forskere som skriver til og for hverandre. Artiklene leses av studenter på alle nivåer, stipendiater, vitenskapelig ansatte ved universitetet og høgskoler og av barnehageansatte. I forbindelse med prosjektet Regional ordning, barnehagebasert kompetanseutvikling arbeidet eksempelvis en helt personalgruppe i en barnehage med en NBF-artikkel.

–Et nordisk tidsskrift som samler forskning fra barnehagefeltet, er unikt og viktig for å holde levende en dialog og en dokumentasjon av sentrale bidrag fra nordiske barnehageforskningsmiljøer. På den måten kan Norden, også i tiden fremover, styrke sin posisjon som et foregangsland når det gjelder kunnskap om barn og det mangfoldige livet i den nordiske barnehagen.  Tidsskriftet har tidligere hatt en profil for gratis og åpen publisering av den praksisrelevante barnehageforskningen. Dette er en profil vi ønsker å fortsette med og videreutvikle i samarbeid med barnehageforskerne i Norden, sier Elin Eriksen Ødegaard, HVL.

Fyller et behov

Kristin Holte Haug, Institutt for barnehagelærerutdanning ved OsloMet, var en av to ansvarlige redaktører i perioden 2017-19. Hun retter en honnør til professor emeritus Jan Erik Johansson som gikk i bresjen for å etablere tidsskriftet ut fra behovet den gangen for et nordisk tidsskrift som skulle dekke forskningsaktivitet spesifikt knyttet til barnehagesektoren, inkludert høyere utdanning, i de nordiske landene. Haug erfarer at behovet for tidsskriftet ikke har blitt mindre med årene, noe de stabilt høye nedlastingene av artikler vitner om.

– NBF har etablert seg som et svært viktig tidsskrift, det er det eneste i sitt slag i Norden, og en merkevare, sier Haug.

– Siden etableringen har tidsskriftet hatt opp mot 60 000 årlige nedlastinger. Dette vitner om høy interesse, og at Nordisk barnehageforskning fyller et behov i det nordiske markedet for oppdatert forskningsbasert kunnskap knyttet til barnehagesektoren, forteller Ingrid Pramling Samuelsson ved Göteborgs Universitet, som stod sammen med Johansson om initiativet til tidsskriftet. Hun framholder hvordan muligheten til å skrive på eget språk, i tillegg til engelsk, har gitt en felles plattform for den nordiske barnehageforskningen.

Nordisk barnehageforskning tar mål av seg til å være et ledende nasjonalt og nordisk forum for forsknings- og utviklingsarbeid innen hele barnehagefeltet. En prioritert oppgave for NBF er å presentere ny kunnskap og innsikt om barn, barnehager, barnehagepedagogikk og fagdidaktikk for ansatte i høyere utdanning, barnehagefeltet og andre med fokus og interesse for barnehageforskning.

Haug forteller at det gjennom hennes redaktørperiode har vært tilstrebet bredde i tematikk og metodologi, samt å få dekke alle rammeplanens fagområder gjennom løpende utgivelse i tillegg til temanummer. Nå ønsker hun Elin Eriksen Ødegaard, BARNKunne (HVL) og Elin Reikerås, FILIORUM– Senter for barnehageforskning (UiS) lykke til videre med det viktige arbeidet.

Tekst: Kristin Vestrheim Cranner.