Hvordan påvirker elevenes opplevelse av læringsmiljøet deres motivasjon, psykiske helse og evne til å fullføre videregående opplæring? Er det noen psykososiale faktorer som kan identifiseres som særlig viktige? Det prøver vi å finne ut at i forskningsprosjektet Se videre.
Selv om det ser ut til at de fleste elever trives godt på skolen i Norge, vet vi at en del ungdommer strever med stress, psykiske helseutfordringer og varierende skolemotivasjon. Frafallsproblematikken er velkjent, men den er kompleks og har mange ubesvarte spørsmål. I Se videre-prosjektet skal vi undersøke sosiale, emosjonelle og faglige faktorer i videregående skole som kan påvirke motivasjon, psykisk helse og fullføring. Vi vil også inkludere noen individvariabler (som etnisitet, støtte hjemmefra, foreldres utdanningsnivå, akademisk selvoppfatning og tidligere skoleprestasjoner) som tidligere forskning har vist at har betydning.
Longitudinelt design
Se videre-prosjektet er en longitudinell panelstudie, dvs. at forskerne følger det samme elevutvalget over noe tid. Elevene inviteres til å svare på tre digitale spørreundersøkelser i løpet av de to første årene på videregående skole, og disse svarene kobles med registerdata fra Rogaland fylkeskommune, om karakterer, fravær og fullføring vs. frafall.
I norsk sammenheng finnes det svært lite longitudinell forskning om læringsmiljø i videregående skole. Med et longitudinelt design vil vi få muligheten til å se hvordan forhold kan endre seg over tid, og vi vil kunne få indikasjoner på årsakssammenhenger, f.eks. indikasjoner på hva som påvirker elevenes motivasjon eller hva som kan være viktige psykososiale risikofaktorer for frafall.
1500 Vg1-elever ved syv videregående skoler i Rogaland deltar i Se videre-prosjektet. Skolene i utvalget bestemmes ut fra kriterier om balanse mellom yrkesfag og studieforberedende, variasjon i inntakskrav og geografisk spredning.
Studien er godkjent av Personvernombudet for forskning (NSD).
Resultater
Prosjektet har ikke til hensikt å sammenligne eller «rangere» skoler, men vil se nærmere på hvilke forhold som (uavhengig av skoletilhørighet) ser ut til å være særlig viktig for elevenes motivasjon, mentale helse og læringsutbytte/fullføring.
Resultatene vil publiseres og presenteres i nasjonale og internasjonale fora. Skolene som deltar i prosjektet får tilbud en egen presentasjon på sin skole.
Prosjektledelse
Se videre-prosjektet er en del av programområdet "Læringsmiljø og psykisk helse" ved Læringsmiljøsenteret. Professor Edvin Bru er leder for programområdet. Doktorgradsstipendiat Maren Stabel Tvedt har det daglige ansvaret for Se videre-prosjektet.
Kontaktperson i Rogaland fylkeskommune er seniorrådgiver Elin Svensen.
Kontakt doktorgradsstipendiat Maren Stabel Tvedt hvis du har spørsmål om prosjektet. Kontaktinfo finner du under.
Disse jobber med Se videre-prosjektet:
Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Fakultetsadministrasjonen UH
Administrasjon NSLA Avd. Stavanger
Kanskje du har lyst til å lese mer om dette?
Ensomme elever har økt sjanse for frafall
Elever som er ensomme på videregående skole, har større sjanse for å falle fra og ikke fullføre utdanningen, viser ny fo...
LIFE - livsmestring i teori og praksis
Livsmestring har vært et tverrfaglig tema i skolen siden høsten 2020. Forskningsprosjektet LIFE skal undersøke hvordan s...
Dykkar inn i implementeringa av undervisningsopplegget ROBUST
I si doktorgrad undersøkjer Jeanette Halvorsen om undervisningsopplegget ROBUST har vorte implementert som planlagt. – D...
Bok: Sosial og emosjonell kompetanse i skolen
Boken tar for seg sentrale sosiale og emosjonelle kompetanser for elever på mellomtrinnet og i ungdomsskolen, og beskriv...
– Emosjonsregulering er avgjørende for læring
– Å beherske emosjonsregulering er viktig for å mestre læring, det sosiale samspillet og hvordan elevene har det med se...
Tydelig sammenheng mellom prestasjonsorientert klima og emosjonelle problemer
Ungdom i videregående skole forteller om en økning av problemer som kan stamme fra stress på skolen.
Foreldre er lite fornøyde med skolens oppfølging i mobbesaker
Innvandrerforeldre var likevel mer fornøyde enn etnisk norske foreldre, ifølge en studie. – Kanskje forventer de mindre ...
Mobber selv om de vet at det er galt – skolenes tiltak virker ikke
Elever som mobber andre vet at det de gjør er galt, men bruker moralsk frakobling for å unngå å håndtere de negative føl...
Avhandling: The Role of Social and Emotional Competencies
Lene Vestad har i sin avhandling funnet ut at dersom elevene opplever skolefaglig mestringstro, gode relasjonsferdighete...
Hvilken betydning har sosiale og emosjonelle ferdigheter for elevenes trivsel?
Dersom elevene opplever skolefaglig mestringstro, gode relasjonsferdigheter og emosjonsregulering når de begynner i ungd...
Avhandling: Supported to stay in school
Maren Stabel Tvedt har i sin avhandling funnet ut at elever som opplever et lite støttende læringsmiljø er mer tilbøyeli...
God sosial og emosjonell kompetanse gjør elevene mindre stressa
Dersom elevene kan regulere egne følelser og har gode relasjonsferdigheter, kan det fremme motivasjon og forebygge emosj...
Hvorfor tenker elever i videregående skole på å slutte?
Elever som opplever et lite støttende læringsmiljø er mer tilbøyelige til å tenke at det ikke er noe vits i å fortsette ...
Elever blir tryggere med livsmestring på timeplanen
Mange elever føler at de ikke er gode nok. – Dette er veldig viktig at vi tar tak i. Vi må prioritere det sosiale, og vi...
Hvordan følger man opp når mobbingen har blitt stoppet?
Et trygt skolemiljø er ingen selvfølge eller «quick fix» etter at mobbing har blitt avdekket og stanset. En ny bok fra L...
Elevers tro på å mestre læringsaktiviteter i skolen er forbundet med sosiale og emosjonelle kompetanser
Spesielt interessant er det at elevenes emosjonsregulering har en klar sammenheng med mestringstro. Dette ser ut til å v...
Resilient – forskningsprosjekt knyttet til undervisningsopplegget ROBUST
Resilient har som mål å undersøke hvorvidt, og eventuelt hvordan, undervisningsopplegget ROBUST fremmer trivsel, mental ...
Psykisk helse og livsmestring - ressursside
Her finner du ressurser om psykisk helse og livsmestring i barnehage og skole.
Tilhørighet er viktigere for ungdom med innvandrerbakgrunn enn for andre
For ungdom mellom 10 og 15 år henger tilhørighet sterkt sammen med psykisk helse. Særlig for elever med innvandrerbakgru...
Blogg: Ensom – men ikke alene
Ungdata-undersøkelsen fra 2018 viser at minst to elever i hver klasse rammes av ensomhet.
Balanse i livet
Livsmestring er et begrep som lærere må forholde seg til. Hvordan kan du som lærer hjelpe elevene dine til å håndtere sk...
Bok: Psykisk helse i skolen
Redaktørene bak boka "Psykisk helse i skolen" er professor Edvin Bru, professor Ella Cosmovici Idsøe og førsteamanuensi...
Mindfulness kan dempe stress på skolen
Kunnskap og øvelser i mindfulness kan gjøre at skoleelever takler stress bedre, viser en studie.
– Ønsker oppfølgingsplikt for skolen ved skolefravær
Praktikere, foreldre, beslutningstakere og forskere fra 14 land var samlet da den første internasjonale konferansen om s...
Psykiske problemer er tabu blant unge
Frykt for ryktespredning hindrer mange unge i å søke hjelp for mentale problemer. Det forteller ungdom i en studie.
Du er ikke alene
Omtrent halvparten av oss kommer til å få en psykisk lidelse i løpet av livet. Det kan være din venn, ditt barn, din ele...
En stresset (kunnskaps)nasjon
Gagner det alle elever at vi har en prestasjons- og konkurranseorientert skole? Hvordan går det for de elevene som opple...
Hvordan unngå stress i klasserommet?
Klarer læreren å være en god leder i klasserommet og samtidig ha tro på seg selv, kan hun unngå å bli stressa.
Bok: Skolefravær, risikofaktorer og tiltak
Skoler rapporterer om økt skolefravær, og frafallet i videregående skole er fortsatt høyt. Hvordan kan skoler arbeide me...
10 tips til hvordan du kan håndtere stress blant elevene
Slik kan lærere hjelpe skoleelever med å takle stress og prestasjonsangst.
Hva kan lærere gjøre når eleven ikke møter opp på skolen?
– Har eleven din skolevegring, vil foreldrene ofte være bekymret lenge før deg som lærer, sier ekspert Trude Havik. Her ...
Avhandling: Adolescent depression, school engagement and social functioning
Margit Garvik ser i sin avhandling på effekten av et gruppebasert tiltak for ungdom med mild til moderat depresjon. Best...
Avhandling: School non-attendance: A study of the role of school factors in school refusal
Trude Havik ser i sin doktorgradsavhandling på hvordan forhold i skolen påvirker skolevegring. Bestillingsnummer: 4799.
Hefte: Emosjonelle vansker
Heftet setter fokus på hva voksne i skolen kan gjøre for elever med emosjonelle vansker forårsaket av negative livshende...
Avhandling: Psychological and sociocultural adaptation among adolescents in Norway with immigrant backgrounds
Studien til Hildegunn Fandrem består av tre artikler, og den tar sikte på å kartlegge omfang og sentrale forhold som kan...
10 tips til samtaler om korona
Psykologspesialist Klara Øverland har 10 tips til hvordan vi kan snakke med barn og unge om korona, smitte og engstelse....
Angst og depresjon hos skoleelever
Hvilke kjennetegn gir depresjon hos barn og unge? Hva kan skolen og lærerne gjøre for å hjelpe deprimerte elever?
Psykisk helse og psykiske lidelser
Alle har en psykisk helse, på lik linje med sin fysiske helse. Den psykiske helsen kan være god eller mindre god. Det va...
Skolevegring: Hva kan lærere gjøre?
En elev med skolevegring klarer ikke å gå på skolen, selv om han eller hun gjerne vil. Både skolen og hjemmet er viktige...
20 millioner til forskning om livsmestring
Forskningsprosjektet «Resilient» har som mål å øke trivsel og motivasjon blant elever i ungdomsskolen. Nå har prosjektet...
