Hopp til hovedinnhold

Selvbestemmelse og struktur i klasserommet

Selvbestemmelse synes å være nedfelt i mennesker fra naturens side. Vi kan gjøre de mest slitsomme ting så lenge vi velger det selv, mens fravær av selvbestemmelse kan forsure opplevelsen av lystbetonte aktiviteter.

Publisert: Endret:

Hvordan kan lærere støtte elevenes selvbestemmelse, samtidig som de skaper struktur i klasserommet og styrer aktiviteten mot de læringsmålene elevene er pålagt? Foto: iStock.

Denne frihetstrangen innebærer likevel ikke nødvendigvis et behov for å gå mot strømmen, men vi har tilsynelatende et sterkt behov for å oppleve at vi selv velger å følge reglene. Dette er et gjennomgangstema i den moderne motivasjonsforskningen hvor selvbestemmelse (autonomi) anses for å være en av tre grunnleggende drivere for indre motivasjon (Deci & Ryan 2010, Pink 2011).

Automoni gir økt innsats 

Sammen med opplevelsen av mestring og mening, synes trangen til autonomi å forklare hvorfor vi noen ganger legger ned innsats som langt overgår det som kreves eller er forventet. Samtidig kan fraværet av disse driverne i andre sammenhenger forklare hvorfor lysten til å gjennomføre de mest fornuftige og hensiktsmessige oppgaver forsvinner som dugg for solen.

Dette er en problemstilling som skolen står midt oppe i hver dag og hver time. Hvordan motivere elever til læringsarbeid som de bare til en viss grad kan ha selvbestemmelse over? Hvordan kan lærere støtte elevenes selvbestemmelse, samtidig som de skaper struktur i klasserommet og styrer aktiviteten mot de læringsmålene elevene er pålagt?

Har struktur i klasserommet innvirkning på automoni? 

I forskningslitteraturen er det lenge blitt diskutert hvordan autonomistøtte og struktur i klasserommet henger sammen. Her har det vært flere hypoteser: en hypotese er at struktur og autonomi er gjensidig utelukkende. Får du mer av det ene, vil du automatisk få mindre av det andre. En annen hypotese er at man kan ha innslag av begge, så lenge ikke strukturen ikke blir for høy. Det er med andre ord mulig å drive autonomistøtte så lenge rammene ikke er alt for stramme. En tredje hypotese er at struktur og autonomistøtte er uavhengige. Graden av det ene har ingen betydning for det andre.

En studie av Jang, Reeve & Deci fra 2010 antyder at ingen av disse hypotesene er korrekte. Funnene antyder snarere at struktur i klasserommet og undervisning som fremmer elevenes selvbestemmelse støtter hverandre gjensidig. Jo mer et klasserom har av det ene, jo større sjanse er det for at det også har mye av det andre. Men sammenhengen er ikke like tydelig begge veier. Klasseledelse som fremmer elevenes selvbestemmelse vil i stor grad bare forekomme i klasserom hvor strukturene er tydelige, men høy grad av struktur er ikke i like stor grad en garantist for at det foregår autonomistøttende undervisning.

Jang et. al. (2010) argumentere for at vi må tenke annerledes om forholdet mellom selvbestemmelse og struktur. Det er ikke slik at struktur og selvbestemmelse er motsetninger. Det motsatte av struktur er heller kaos og uorden, og det motsatte av selvbestemmelse er ekstern kontroll og tvang.

Tydelighet om forventninger er viktig

Lærere som utøver en høy grad av autonomistøtte gir ikke alltid elevene valgfrihet. Noen ganger er valg umulig, og da er det viktigere at læreren makter å gjøre fagstoffet meningsfullt og relevant for elevenes personlige og profesjonelle mål. Slike lærere jobber bevisst med å skape forståelse for begrunnelsene som ligger bak ulike læringsmål.

Like viktig som tydelighet rundt hva som er forventet av elevene, er tydelighet rundt hvorfor noe er forventet. Autonomi er også å følge bestemmelse som man forstår viktigheten av.

Kan motvirke at elevenes engasjement synker

Klasseledelse som evner å støtte elevers autonomi aktualiseres nå på starten av skoleåret. Et gjennomgående funn fra internasjonal skoleforskning er at elevers engasjement for skolearbeid ofte vil synke – både i løpet av skoleløpet og skoleåret. Elever starter ofte både i første klasse og første skoledag med høye ambisjoner for egen innsats og læring. Derfra går det ofte bare en vei. Men det trenger ikke å være slik.

Hafen og kollegers undersøkelse fra 2012 antyder at det er mulig å motvirke dette fallet i engasjement. De ønsket å finne ut hvilken betydningen opplevd mestring, mening og selvbestemmelse hadde for utviklingen av elevers engasjement gjennom skoleåret. De fant at elever som opplevde en stor grad av selvbestemmelse og autonomistøtte tidlig i skoleåret tenderte til å beholde engasjementet i større grad enn sin medelever. Motivasjon og engasjement bør pleies og utvikles – og dette gjøres lettest mens elevene ennå er fulle av pågangsmot og entusiasme.

Tekst: Frank Rafaelsen

Referanser

Deci, E. L & Ryan, R. M. (2010). Self-Determination. Corsini Encyclopedia of Psychology.

Hafen, C. A.; Allen, J. P.; Amori, Y. M.; Gregory, A.; Hamre, B. & Pianta, R. C. (2012). The Pivotal Role of Adolescent Autonomi in Secondary School Classrooms. J Youth Adolescence, 41(3):245–255.

Jang, H.; Reeve, J. & Deci, E. L. (2010). Engaging students in learning activities: It is not autonomy support or structure but autonomy support and structure. Journal of educational psychology, psycnet.apa.org.

Pink (2011). Drive – The surprising truth about what motivates us. New York: Riverhead books.

Klasseledelse

Elever blir mer engasjerte av lærere som bryr seg

Gløden for skolen synker med alderen om ikke læreren gir følelsesmessig støtte til den enkelte elev, viser en ny studie ...

Læreren er viktig for hvilke mål elevene setter seg på skolen

Hvordan læreren ser på læring er viktig for elevenes målorientering på skolen. Det viser forskning gjort ved Læringsmilj...

Lærers klasseledelse er avgjørende for å forebygge skolefravær

Lærerens klasseledelse kan ha en indirekte betydning for å forebygge mobbing og sosial ekskludering blant jevnaldrende. ...

Har elevane utbytte av lærarane si vidareutvikling i klasseleiing?

Det er eit godt spørsmål. I tillegg til å kunne svare «ja», vil vi gjerne også seie noko om kva faktorar som er avgjeran...

Lærarstøtta elevstyrt læring - autonomistøtte i klasserommet

Autonomi er eit av områda som er avgjerande for å forstå elevane sin motivasjon og engasjement i læringsaktivitetar. Aut...

Verdsetting av elevane si livsverd

Resultata frå CIESL-studien tyder på at lærarar generelt er dyktige til å skape positivt læringsklima og er sensitive fo...

En stresset (kunnskaps)nasjon

Gagner det alle elever at vi har en prestasjons- og konkurranseorientert skole? Hvordan går det for de elevene som opple...

Klasseledelse og den viktige relasjonen mellom lærer og elev

Læreres relasjonsbygging til elevene er et sentralt tema innen klasseledelse. Det blir belyst gjennom lærernes egen stem...

Klasserommet minutt for minutt

Læraren kan orkestrere det som skjer sosialt i klasserommet. Kva rolle dette spelar i undervisning og korleis ein kan op...

Observasjonsmanualen CLASS

CLASS er en forkortelse for Classroom assessment scoring system, og er en observasjonsmanual utviklet av Robert C. Piant...

Lærar-elev-dialogen og elevane si læring

CIESL-prosjektet ser mellom anna på korleis læraren støttar elevane sine læringsprosessar og legg til rette for utvidand...

Bok: Snu-metoden mot kollektive atferdsvansker

Snu-metoden er et verktøy for lærere som har mistet kontrollen over klassen. Erling Roland har skrevet bok om metoden.

Bok om leiarskap i klasserommet

I boka «Ledelse i klasserommet» vert ny kunnskap om læraren si leiing i klasserommet presentert. – Lesarane vil i tilleg...

Lærere som støtter elevene faglig trives bedre på jobben

En av tre lærere sier de utvikler seg innen faglig støtte til elevene. Lærerne som opplevde fremgang er mer fornøyde med...

Norske lærarar er gode på utvikling av positive læringsmiljø

Lærarar i Noreg er generelt dyktige til å utvikle positive læringsmiljø og organisere undervisninga i klasserommet. Men ...

Observerer vi det vi er ute etter å observere på en pålitelig måte?

Denne studien undersøker om observasjonsinstrumentet CLASS-S kan brukes i forbindelse med observasjoner i norske ungdoms...

Lærere på ungdomsskolen lærer mye av hverandre

Samarbeid mellom lærere er vel så viktig som egen innsats for at ungdomsskolelærere skal bli enda bedre pedagoger.

God klasseledelse henger sammen med jobbtilfredshet

En studie basert på data fra CIESL-prosjektet viser at lærere som er skårer høyt på emosjonell støtte, klasseromsorganis...

Elevenes engasjement i skolen

Elevengasjement handler blant annet om elevenes interesse, entusiasme, deltakelse og involvering i skolen og i skolearbe...

Elever opplevde bedre læringsstøtte fra lærerne

En ny studie tyder på en liten gruppe elever (ca. 10 prosent) opplevde forbedring i lærernes læringsstøtte i perioden sk...

Partnerskap mellom lærerutdanningsinstitusjoner og skoler bør oppmuntres

Samarbeid mellom utdanningsinstitusjon og skoler kan bidra til å bringe akademia og praksisfeltet nærmere hverandre, med...

Disputas: Slik snakkar elevane om læraren

Det er viktig for elevane å kunne le saman med læraren og at lærarane snakkar med dei som jamstilte. Ein ny studie gir e...