Hopp til hovedinnhold

Er alle klar over mobbingen som pågår?

I filmen «Alle vet», vet alle hva som foregår – utenom læreren. Dette er ikke uvanlig i norske klasserom, sier universitetslektor Nina Grini ved Læringsmiljøsenteret.

Publisert: Endret:
Denne filmen handler om mobbing, og løfter frem kompleksiteten som kan inntre i en situasjon der mobbing skjer. Filmen er utviklet for å øke kunnskap om hva mobbing er.

Filmen Alle Vet (se Vimeo-lenke over), er en ny og sterk film som produksjonsselskapet Tall Film har laget på oppdrag fra Læringsmiljøsenteret. Filmen handler om mobbing, og løfter frem kompleksiteten som kan inntre i en situasjon der mobbing skjer. Filmen er utviklet for å øke kunnskap om hva mobbing er.

– Når flere aktører i et miljø har god kompetanse om et fenomen som mobbing, og setter fokus på det samtidig, øker det også muligheten for å endre eller forbedre noe. Dette kalles i forskningen for simultane tiltak, sier universitetslektor Nina Grini ved Læringsmiljøsenteret, som har vært prosjektleder og manusforfatter for filmen.

Nå håper Grini at skoler landet rundt nå ønsker å bruke filmen som en ressurs i arbeidet mot mobbing. Filmen bruker flere virkemidler for å vise de mange og motstridene følelsene som oppstår hos ulike aktører i en mobbesituasjon, herunder musikk, ulike rolle tolkninger, lys og bilde.

– Film er et godt medium for å vise hvordan mobbing kan se ut fra flere perspektiv. Med denne filmen ønsker vi å vise at mobbing kan forklares som mer enn et samspill mellom den som utsetter andre for mobbing og den som blir utsatt, og at barn er aktive sosiale agenter i sin egen kultur, slik Selma Lyng viser til, forteller hun.

Vil vekke publikums forståelse

Grini forklarer videre at målet med filmen er å vekke publikums forståelse for hvor alvorlig mobbing er og at det preger et helt miljø, ikke bare den utsatte eller de som utsetter.

Bilde fra innspilling av filmen "Alle vet".
Mobbing av en person som har vanskelig for å forsvare seg, er temaet i filmen. Foto: Tall film.

– I filmen uttrykkes mobbingen gjennom en person som har vanskelig for å forsvare seg, hun blir utsatt for negative hendelser og det skjer over tid, sier Grini og legger til:

– En slik definisjon ligger nær mobbedefinisjonen til Olweus og Roland (1983), og er også den definisjonen som ligger til grunn for elevundersøkelsen. Filmen viser også mobbing gjennom opplevelsen av å ikke høre til, eller hindringer i å være en betydningsfull person i et fellesskap og muligheten til medvirkning, slik Ingrid Lund (2020) definerer begrepet.

Uformell og systematisk utstøtning

I filmen kommer det frem eksempler på hvordan sosiale prosesser kommer på avveie, og blir til det som kalles for uformell og systematisk utstøtning, slik som forskerne i Exbus-miljøet i Danmark definerer mobbing.

– Mobbing kan forklares med- og knyttes til gruppedynamikk som; frykt for sosial ekskludering, stigma eller «labeling», sosiale hierarkier og inn- ut grupper. Barn og unge er opptatt av å tilpasse seg («fitting») jevnaldermiljøet og oppnå vennskap. Mistilpasning («misfitting»), at du ikke passer inn med de andre, kan også være en kjernekomponent som trigger mobbing (Thornberg, 2020). Behov for sosial tilhørighet og eller frykt for ekskludering kan være triggere for at mobbing skjer, sier Grini.

Mobbing preger alle

Mobbing er derimot ikke bare knyttet til frykt hos den som utsettes eller den som utsetter, også frykten og usikkerheten i det miljøet som mobbingen foregår i, kommer til utrykk i filmen.

– Det er en viktig kunnskap å ha, mobbing preger den som utsettes, den som utsetter, men også andre som ikke er direkte involvert, sier Grini.

Man kan lure på; hva er det som får barn og ungdom til å gjøre vonde ting mot hverandre, når vi vet at de vet at det er galt? De handler mot sine egne moralske standarder, altså standarder for hva som er rett og galt (Obermann, 2011).

Bilde fra innspilling av filmen "Alle vet".
Mobbing preger den som utsettes, den som utsetter, men også andre som ikke er direkte involvert, forklarer Nina Grini. Foto: Tall film.

– Dette kan handle om opplevelsen av tilhørighet eller makt. Her knyttes makt til begrepet sosial status, altså det å være populær. I en slik forklaring hører det også til at man hever seg over andre, eller verre, mobber andre for å få høyere status og for å beholde den. Det er mye som står på spill for å beholde en høy sosial posisjon, noen kan altså handle utenfor egne moralske standarder (Finne & Roland, 2021) denne mekanismen kommer tydelig frem i filmen.

Latterliggjøring kan skape frykt

Filmen viser videre hvordan mobbingens mekanismer styres av ulike rolleinnehavere der noen personer er sentrale i de negative hendelsene, mens andre er mer perifere.

– Vi ser likevel hvordan mange roller eller personer er involvert og i særlig grad hvordan tilskuere i hendelsene påvirker det som faktisk skjer. Dette beskriver Erling Roland som Mobbingens psykologi (Roland, 2014). Tilskuere av mobbing kan forsterke det som skjer og følelsene som er knyttet til hendelsen, dette kan skje for eksempel gjennom fnising og latter.

Tilskuerne eller medelever kan også bidra til å minimalisere det som skjer og følelsene knyttet til det (Salmivalli et al., 1996) for eksempel med å vise med kroppsspråk at det er vanskelig det som skjer eller gi støtte i etterkant av hendelsen. Det er vanskelig å være tilskuer og finne hvilken rolle man skal innta. Selv om noen roller er mer tydelige og aktive enn andre, viser filmen også at det kan være vanskelig å skille den ene rollen fra den andre; hvem eller hva startet, forsterket eller forsøkte å hindre det som skjedde?

Humor og latterliggjøring kan skape frykt, makt og popularitet. Humor beskrives også som en sentral faktor i mobbesaker (Søndergaard, 2016).

Mobbing foregår i ulike rom

Vi vet at mobbing foregår i ulike rom, som klasserom og ganger, men det foregår også i mer lukka rom, særlig for de vokse, slik som garderoben eller i digitale rom. Filmen viser også eksempler på negative hendelser i digitale rom.

Bilde fra innspilling av filmen "Alle vet".
Filmen tar opp eksempler på negative hendelser i digitale rom. Foto: Tall Film.

Les mer om: Hva vet vi om digital mobbing? | Universitetet i Stavanger (uis.no).

– Dette er en viktig scene for å kople mobbing til barn og unges virkelige verden. Scenen kan også hjelpe til med å understreke den alvorlige konsekvensen for den utsatte å ikke vite hvem som egentlig har sett det som har skjedd. Dette skaper stor utrygghet, som på sikt kan det gi alvorlige konsekvenser som angst, forklarer Grini.

Les også: Konsekvenser av mobbing | Universitetet i Stavanger (uis.no).

Ikke alle vet

Mange mobbesituasjoner foregår uten at de voksene vet at det skjer. Dette er vanskelig og derfor kreves det i lovverket at skolen og SFO følger med og undersøker elevenes opplevelse av lek og læringsmiljøet. Dette viser også denne filmen. De voksne må ha holdninger, kunnskap og ferdigheter på plass for å sørge for at mobbing ikke skal skje, for å kunne oppdage det og for å kunne stoppe mobbing når det skjer. I Opplæringsloven, som skole og SFO må styre etter, gjelder aktivitetsplikten: 1) Følge med, 2) Gripe inn, 3) Varsle, 4) Undersøke og 5) Iverksette tiltak. Filmen har i denne sammenheng til hensikt å gi voksne økt kunnskap hva de skal se etter.

Kunnskap er en viktig start for gode tiltak i arbeidet mot mobbing, holdningsendring og stopping av mobbing. Når både de ansatte på skolen og SFO, ledelsen og for eksempel PPT i kommunen ser filmen, samtidig som den også vises i klasserommet for alle elever og på foreldremøter, da øker sjansen for å lykkes i arbeidet med å hindre at mennesker står i en situasjon der mobbing skjer. 

Filmen bør kobles til refleksjon

Denne filmen bør alltid koples til refleksjon over temaet, mener Grini, og legger til:

– En god start på en refleksjon kan være; Hva så du her? Dette kan utvides til en gruppe refleksjon: Hva så dere? Hvilke følelser ble uttrykt? Snakk sammen! Kan dette skje hos oss? Har du opplevd noe liknende? Hvis så, hvilken rolle hadde du? Hva kunne du gjort for å stoppe det? Hvordan ble de ulike aktørene i filmen påvirket av det som skjedde tro du?

Hva trenger personer som utsettes og bidrar til at dette skjer? Hva trenger klassen og miljøet?

Les også: Systematisk oppfølging etter mobbing (utdanningsforskning.no) Oppfølging etter mobbing | Universitetet i Stavanger (uis.no)

Tekst: Maria Gilje Strand

Foto: Tall Film