Førsteklasser søkes til forskningsprosjekt på sammenhengen mellom matematikkvansker og lesevansker

Barn som strever med matematikk strever også ofte med lesing, men det er lite kunnskap om denne elevgruppen, og om hva som er gode tiltak for å støtte utviklingen til elevene som strever.

I forskningsprosjektet SpedAims ABC123 skal forskere ved Universitetet i Stavanger og Universitetet i Oslo få mer kunnskap om denne gruppen. Til det trenger de hjelp fra skoleklasser på første trinn på Østlandet og Sørvestlandet!

Lite eksisterende kunnskap

Det er avgjørende å samarbeide med skolene for å lykkes, forteller førsteamanuensis Vibeke Rønneberg ved Lesesenteret, som leder studien.

– På den ene siden har vi forskerne som utvikler tiltaket, og på den andre siden har vi lærere og spesialpedagoger som skal gjennomføre det. I et slikt samarbeid er det utrolig viktig at vi som forskere jobber tett med skolene, og at vi tar med oss kunnskap derfra tilbake til universitetene.

Det er viktig å få kunnskap om denne elevgruppen, for elever som strever med både lesing og matematikk har behov for hjelp og støtte tidlig.

– Men dette er en elevgruppe det er vanskelig å hjelpe, fordi vi rett og slett mangler kunnskap. Vi vet mindre om disse elevene enn vi vet om dem som bare strever med enten lesing eller matematikk. Vi vet heller ikke nok om om årsaken til at disse vanskene ofte opptrer samtidig.

Skal evaluere effekt av undervisningsopplegg

Forskerne ønsker deltakerklasser på første trinn i skoleåret 2023/24. Det er skolene som melder på klassene (se faktaboks).

En stor del av arbeidet vil handle om å evaluere effekten av et undervisningsopplegg som er utviklet spesifikt for elever som sliter med både lesing og matematikk. Selve tiltaket, eller intervensjonen, vil bygge på undervisningsprinsipper som har vist seg effektive i tidligere forskning.

Forskernes første møte med barna vil være i mars 2024, etter skolene har gjennomført Utdanningsdirektoratets kartleggingsprøver.

— Når resultatene fra kartleggingsprøvene er klare, identifiserer vi hvilke elever som skal få intervensjonen. Vi håper å få med rundt 600 elever som strever med både lesing og matematikk, sier Rønneberg.

Deltakelsen oppleves som en naturlig del av skolehverdagen

Prosjektet er organisert på en måte som ligger nært det skolene ellers gjør, slik at det oppleves som en del av barnas skolehverdag. Det gjennomføres i skoletiden, og forskerne vil rigge det slik at det skal være gøy og motiverende for barna å delta.

Prosjektet vil også senere hente inn resultater fra kartleggingsprøvene i tredje trinn og de nasjonale prøvene i femte trinn.
– Dette er for å kunne følge dem på sikt og vurdere langtidseffekten av tiltaket. Skolenes arbeid med selve intervensjonen er ferdig i desember 2024, sier Rønneberg.

Skal være interessant og innholdsrikt også for lærerne

Gjennom hele prosjektet legger forskerne stor vekt på et godt samarbeid med alle som er involvert.

— Det er viktig for oss at skolene og lærerne har en positiv opplevelse når de deltar i denne typen prosjekter. De inviteres til opplæring og seminarer, både når det gjelder det teoretiske grunnlaget i tiltaket, men også selve materialet. Vi vil også legge til rette for at lærerne som deltar kan utveksle erfaringer og støtte hverandre under gjennomføringen av tiltaket. Dette er viktig for implementeringen av intervensjonen, og det vi har sett fra tilsvarende studier vi har gjennomført tidligere, er at lærerne og skolene ganske raskt får eierskap til og engasjement for prosjektet, sier Rønneberg.

Interessert i å være med? Send en e-post til Vibeke Rønneberg (kontaktdetaljer i faktaboks) eller les mer her.