Hopp til hovedinnhold

Hvordan bli i stand til å ivareta funksjonshemmede i undervisningen?

Ny forskning ser nærmere på hvordan man i framtiden kan inkludere alle elever i skolen, uavhengig av helsetilstand og bakgrunn - og hvordan lærerutdanningene kan bidra til dette.

Publisert: Endret:

elever med forstørrelsesglass undersøker tre. foto: Getty
Et fellesskap i skolen er viktig, enten man har funksjonshemminger eller ei. (Foto: Getty Images)

Begrepet «inkludering» er et mye brukt ord også i skolesammenheng, og enkelte vil nok påstå det kan være noe av et honnørord i enkelte sammenhenger.

Inkluderende læringsmiljø (IL) er derimot et fagbegrep, som har fått mye oppmerksomhet de siste 20 årene. Begrepet er utformet på bakgrunn av moralske, politiske og filosofiske verdier og beskriver en lærerutdanningspraksis som setter søkelys på hvordan en bedre kan inkludere elever med funksjonshemminger (EMF) i skolen, ifølge et nytt KSU har publisert på Lærerutdanningsportalen.

Praksisopplæring

Forskningsnotatet - «Lærerutdanning for en mer inkluderende skole» - er et sammendrag av en systematisk kunnskapsoversikt, som har analysert og sammenfattet forskning på praksisopplæring for lærerstudenter og etterutdanning av aktive lærere innen IL for EMF, stort sett i Nord-Amerika og Australia. 

Til sammen 27 studier er med i kunnskapsoversikten. Av de 27 inkluderte studiene undersøkte 21 av dem elever med generelle eller uspesifiserte funksjonshemninger, mens én fokuserte på elever med lærevansker, én så på elever med emosjonelle vansker, én så på elever med autisme og én så på elever med Downs syndrom. De to øvrige studiene undersøkte elever med en eller flere av disse utfordringene, heter det i forskningsnotatet.

Mulig å skape positive holdninger

Resultatene indikerte blant annet at det er mulig å skape positive holdninger til inkluderende læringsmiljø, gjennom å bruke ulike intervensjonsstrategier.

«Alle strategier – inkludert kursing, workshops, praksis eller en kombinasjon av disse – ser ut til å ha en positiv effekt på lærerstudenters holdninger til IL. Av de nevnte intervensjonsmetodene kunne forskerne konstatere at workshops så ut til å være den intervensjonsmetoden som jevnt over ga de mest positive resultatene. Fordelen med workshop er at det krever lite tid og penger å gjennomføre. I tillegg er den potensielle rekkevidden til workshop-metoden større, da den i seg selv ikke forutsetter forkunnskaper for å kunne delta,» er noen av konklusjonene som det refereres til i forskningsnotatet.

Les hele forskningsnotatet her - og bli bedre kjent med Lærerutdanningsportalen her:

Lærerutdanningsportalen

Kunnskapsportalen for lærerutdannere