Hopp til hovedinnhold

Råd til barnehager, skoler og foresatte i forbindelse med koronapandemien

Utbruddet av Covid-19 har påvirket alle deler av samfunnet, også barnehager og skoler. Mange barn og unge føler stor usikkerhet, og både barnehager og skoler er tidvis stengt. Vi har samlet en del artikler og kronikker som våre ansatte har skrevet etter at pandemien var et faktum.

Publisert: Endret:
skoleansatte:

Psykisk helse og livsmestring i koronatiden

Pandemien gir store utfordringer for barn og lærere i skolen. Spesialist i barne- og ungdomspsykologi og førsteamanuensis ved



Klara Øverland (Læringsmiljøsenteret og FILIORUM- Senter for barnehageforskning) gir i dette foredraget gode innspill i arbeidet med psykisk helse i en vanskelig tid.



(Varighet 23 minutter)
Alle

10 tips til samtaler om korona

Psykologspesialist Klara Øverland har 10 tips til hvordan vi kan snakke med barn og unge om korona, smitte og engstelse.

Det kan være fint å være ute i naturen når man trenger en pause fra bekymringstanker. Foto: iStock.

Som psykologspesialist for barn og unge, har Klara Øverland følgende tips:

  1. Lytt til barnets tanker, følelser og refleksjoner. Still åpne spørsmål og reflekter sammen med barnet.

     
  2. Barn får med seg mye og har behov for informasjon. Både små og store barn har behov for forklaringer. Ungdom ønsker ofte detaljert informasjon.

     
  3. Tilpass informasjon til alder. Barnehagebarn har behov for enkle og tydelige forklaringer, mens de eldre behøver mer detaljert informasjon.

     
  4. Barn klarer å leve med usikkerhet, men dine reaksjoner som voksen betyr mye for hvordan barnet reagerer. Vær obs. på egne reaksjoner og snakke med barnet om at også voksne kan bli engstelige, men at vi må alle leve med en viss usikkerhet og følge Folkehelseinstituttets smittevernråd og håpe på at situasjonen blir bedre.

     
  5. Ved engstelse hjelper det å snakke om tanker og følelser - å dele dem kan være nok til å dempe bekymring.

     
  6. Snakk om hvordan du kan hjelpe barnet med å kontrollere bekymringene.

     
  7. Hvis barnet er urolig i kroppen -  snakk om hva som kan hjelpe for å roe ned aktivering og følelser i kroppen. Avslapningsteknikker kan være til god hjelp, f.eks. tenke på et fint sted, løpe, være ute i naturen eller lytte til musikk.

     
  8. Distraksjon kan også være en god måte å kutte ned på grubling. Barnet må få leke, lære og utforske. Snakk om hva som gleder barnet og hva det liker å gjøre.

     
  9. Barn og unge trenger pauser fra bekymringer. Snakk om at det er viktig å leke og å jobbe med skolearbeidet, og holde kontakt med venner og familie.

     
  10. Barn og unge behøver validering av tanker og følelser, men så trenger de noen tips til å håndtere disse. Søk profesjonell hjelp dersom barnet får problemer med fungering, f.eks. hos lege, psykolog, helsestasjon.

Hun anbefaler også å lese Senter for krisepsykologi sine anbefalinger i samtaler med barn.

SkoleAnsatte

Hvorfor unngår noen elever skolen?

En del elever er fortsatt hjemme selv om skolene har åpnet igjen. Hvorfor er det slik?

Hvorfor er det noen elever som mangler på skolen? Foto: iStock.

For noen elever har koronapandemien betydd lykkelige dager med hjemmeskole. Elever som opplever at skolen er et utrygt sted eller at det er noe som er vanskelig på skolen, har de siste månedene hatt fri fra stresset eller angsten.

Nå når skolene har åpnet igjen, er de fleste elevene tilbake. Det er allikevel fortsatt noen som mangler.

– Det finnes ingen eksakte tall, men det er stor grunn til å tro at det er mange elever som er hjemme fortsatt selv om skolene har åpnet igjen. De fleste av disse elevene var hjemme også før pandemien og nedstengingen av samfunnet, sier førsteamanuensis Trude Havik ved Læringsmiljøsenteret, Universitetet i Stavanger.

Elever strever mer enn før

Havik har skrevet doktorgradsavhandling om skolefravær og var i 2018 aktuell med forskningsbaserte boka Skolefravær. Her beskriver hun skolefravær, risikofaktorer og tiltak.

Ifølge henne kan koronapandemien ha ført til at noen elever nå strever mer enn før. Langvarig fravær kan nemlig lettere oppstå etter ferie, langvarig sykdom eller andre avbrekk fra skolen, som stengte skoler under pandemien.

– Det som kanskje oppleves som mest behagelig, er å unngå det som er negativt og stressende ved skolen. I ferier og ved andre grunner til avbrekk fra skolen kan eleven lett komme inn i en vond sirkel som gjør at det blir tyngre å komme i gang igjen. Det er mer behagelig å være hjemme.

– De elevene som sliter med dette, må gradvis tilnærme seg skolen, forutsatt at de opplever forutsigbarhet og trygge rammer, sier Havik.

Elever som ikke møter opp

Men hvorfor møter de ikke opp på skolen, og hvem er disse elevene?

Ifølge Havik dreier det seg om en sammensatt gruppe med ulik bakgrunn og begrunnelser for hvorfor de ikke møter opp. Felles for de alle er at de er fraværende fra skolen.

Begrepet skolefravær kan kort forklares med en elev som ikke møter opp på skolen. Dette kan igjen nyanseres til dokumentert og udokumentert fravær.

Dokumentert fravær er når barnet er sykt eller har godkjent permisjon fra skolen.

– Udokumentert fravær derimot kan handle om skulk og fravær som blir skjult fra foreldre og lærere, men det kan også være snakk om elever som vegrer seg for å gå på skolen.

– Hos sistnevnte elevgruppe er foreldrene stort sett klar over at barnet deres ikke går på skolen, forklarer Havik.

Kjente fenomener i norsk skole

Det finnes ingen nøyaktige tall som viser hvor mange elever som har udokumentert fravær fra skolen, men skolefravær, skulk og skolevegring er kjente fenomener i norsk skole.

Mens de to første begrepene kanskje er litt mer forståelige for de fleste, er skolevegring et noe mer ukjent begrep, som kan være vanskelig å forstå.

– Jeg tror flere og flere nå blir oppmerksomme på skolevegring, da det har vært flere saker om dette i media de siste årene.

Skolevegrere er elever som gjerne i stor grad ønsker å gå på skolen, men som på grunn av en intens frykt ikke får det til. Det kan hos noen elever være snakk om angstproblematikk og depresjon, eller opplevelse av et utrygt læringsmiljø og uforutsigbare skoledager, forteller førsteamanuensen.

Ulik type fravær krever ulike tiltak

Havik mener det er viktig å skille mellom begrepene skolefravær, skulk og skolevegring. Hun mener at det er spesielt viktig at skolen, PPT og andre som jobber med elever med udokumentert fravær har kompetanse om de ulike typene fravær.

– Alle typer fravær må forebygges, men ulike typer kan kreve ulike tiltak. Et forebyggende tiltak er at skolene må føre fravær daglig og gjennomgå fraværsprotokollene jevnlig for å se om det er systematikk i fraværet, sier hun og utdyper:

– Dersom skolen ser at Kari ikke har vært på skolen i det siste, må de gjøre en grundig kartlegging og finne ut hvorfor hun aldri er til stede i for eksempel gymtimene. Kan det være noe i garderobesituasjonen, i selve aktivitetene eller i relasjon til medlever eller gymlæreren som gjør at hun ikke møter i gymtimene? Kan det være hennes selvbilde eller mestringsfølelse som er grunnen?

Viktig med gode relasjoner

Havik mener at skolen må ha klare prosedyrer på hva de skal gjøre og når de skal sette inn tiltak dersom en elev blir borte fra skolen eller fra enkelttimer, dersom de ikke har fått noen beskjed fra elevens foresatte.

– Andre sentrale forebyggende tiltak er å ha et godt og trygt læringsmiljø. Det er viktig at alle elever opplever gode relasjoner til lærere og medelever – det kan også forebygge mobbing og ensomhet.

– I tillegg – for disse elevene som har mye fravær fra skolen – er det spesielt viktig at skolehverdagen er mest mulig forutsigbar, sier Trude Havik.

Denne artikkelen er også publisert på forskning.no



Referanse:

Trude Havik: Skolefravær. Å forstå og håndtere skolefravær og skolevegring. Bok på Gyldendal Akademisk, 2018. Sammendrag.

Alle

Livsmestring: «kunsten å løfte seg selv etter håret»

Evnen til å mestre egne liv settes nå definitivt på prøve for barn og unge i skoler og barnehager. Idealene nærhet og kontakt byttes ut med avstand og unngåelse. Isolasjon og karantene er blitt hverdagsliv for flere.

Barn og unge i barnehager og skole trenger noe mer enn å bli tatt vare på, de må oppleve anerkjennelse og bli stimulert, skriver Erik Nordgreen.

Noen går på stolpejakt. Alle trenger vi å jakte på arenaer der vi skaper gode møter med hverandre. Her fortjener lærere betydelig ære som på kort varsel etablerte kontakt og læringsplattformer hvor elever blir ivaretatt. Vi må også berømme barn og unge for hvordan de stiller solidarisk opp i en tid hvor vi bygger samhold på avstand.

Livsmestring som tverrfaglig tema kommer inn i skole og barnehage fremover. «Livsmestring dreier seg om å kunne forstå, og å kunne påvirke faktorer som har betydning for mestring av eget liv. Temaet skal bidra til at elevene lærer å håndtere medgang og motgang, og personlige og praktiske utfordringer på en best mulig måte.» (Læreplanverket; overordnet del). Tanken er å «utvikle motstandskraft som gjør barna bedre i stand til å tåle livets opp- og nedturer.» (Drugli, Utdanningsnytt - 2019).

Det er en grunnleggende god tanke å sette barn i stand til å håndtere eget liv. Samtidig kan dette være et tveegget sverd. Kanskje bygges en forventning til at barn skal lære seg å tåle mer, og bli mer hardføre. Det er et spørsmål om vi nå børster støvet av gamle kunster som å finne seg i, ta seg sammen, si pytt pytt, riste det av seg, og andre hevdbundne triks i møte med livets slag i eget ansikt. Blir mottoet «Tap og vinn med samme sinn»?

Vi kan skimte konturene av en slags livskunstnerisk oppvisning i «Mesternes mester» En må stålsette seg og holde ut for å komme langt. Det meisles ut rom for å kunne bli sin egen lykkes smed. Et laug av barneskjebner med fremtiden i egne hender. Karin Klette setter ord på dette med artikkeloverskriften «Når elevene får ansvaret for å forvalte egen ulykke,» der hun skriver om ansvar for egen læring.

Gjennom 25 år møtte jeg dem. På skoler, i nærmiljøet, på institusjoner, i menighet og i familieterapeutisk arbeid. I Norge og i Brasil. De gruer seg til skoledagen eller neste dag i barnehagen, fordi de vet nøyaktig hva den bringer. De gråter seg i søvn. Både de stille, og de med høye stemmer og markerte bevegelser. Gutter og jenter står på sidelinjen. Inngangsbilletten er atferdsendring, bli mer sosialt kompetent, legge bort uvaner, ta prososiale initiativ og knekke samspillskoder. Flertallets evne og vilje til å inkludere vies mindre oppmerksomhet.

De sårbare barna har ikke nødvendigvis forlatt banen på eget initiativ. Noen har spilt dem utover sidelinjen - med venner og voksne som tause vitner. Og de lærer. Ingen kan like deg slik du er. Du må bli en annen. Nå skal de lære å mestre den kunsten. Kanskje ikke å bli en annen, men annerledes. Mer normtilpasset og mer hardhudet. Denne forestillingen kan spøke i bakgrunnen om vi ikke ser livsmestring i et utvidet perspektiv.

Jeg tror vi mestrer våre liv best i et robust og inkluderende medborgerskap der vi kultiverer og favoriserer mangfold. Mennesker trenger å oppleve seg anerkjent og betydningsfulle. Da trenger vi være åpne for å kunne like det vi ikke umiddelbart forstår. Barn og unge i barnehager og skoler trenger noe mer enn å bli tatt vare på. Inkludering innebærer opplevelsen av å bidra til at andre har det bra.

«Demokrati og medborgerskap» er et annet nytt tverrfaglig tema i barnehager og skoler. «Elevene skal forstå sammenhengen mellom individets rettigheter og plikter. Skolen skal stimulere elevene til å bli aktive medborgere.» (Læreplanverket; overordnet del).

Den enkelte sin evne til å mestre eget liv henger sammen med flertallets vilje og kapasitet til å inkludere. Der normene er smale og utstøtingsmekanismer legitime blir enkeltmenneskets livskraft satt under press. Vi trenger fleksible og elastiske normer. Normer som rommer og anerkjenner et bredt spekter av menneskelighet. I boken «Den etiske fordring» peker Løgstrup på at normene henter sin styrke nedenfra, i livsytringene - og ikke i prinsippene. Det oppstår etiske rom som utformes her og nå i våre direkte møter med andre mennesker. Der bryr vi oss om medmenneskers skjebne og vi lar oss berøre av andres fortvilelse. Og vi bør definitivt la oss berøre av «Anonym Mamma» som for noen dager siden skrev «Vær så snill: Send den fuckings snappen!» på vegne av sin datter som ble stengt ute der andre var inne. Denne morens reaksjon er særdeles prisverdig og berettiget.

Aktivt medborgerskap i skolen viser elever som står frem og sier stopp når de ser en annen bli plaget. Det er barn som inviterer hverandre inn i både fysiske og digitale rom. Voksne i barnehager og skoler trenger å modellere romslighet og anerkjennelse av synspunkt som noen ganger bryter med tradisjon og sømmelighet. Barn som utfordrer må møtes med nysgjerrighet fremfor irettesettelser.

Den amerikanske filosofen Martha Nussbaum sier at å være et godt menneske dreier seg om å våge å sette egen komfort på spill i møte med dem som trenger vår støtte. Aktive medborgere er etisk reflekterte og dristige. De er villige til å risikere egne privileger for å hjelpe andre. “There may be times when we are powerless to prevent injustice, but there must never be a time when we fail to protest.” (Elie Wiesel.)

Disse to. Livsmestring og medborgerskap. De forenes i det resiproke pronomen hverandre. Mai minner oss om demokrati og solidaritet både på månedens først og syttende dag. Mennesker over hele kloden er vevet sammen i et gjensidig avhengighetsforhold. Det vi først og fremst trenger å mestre er å være medmennesker.

Tekst: Erik Nordgreen

Teksten har vært publisert i Varden.

Alle

Nå er tiden inne for å gi barna våre mulighet for å bygge motstandsdyktighet

Noen barn og ungdom har nå første mulighet til å stå opp for noe som er større enn seg selv.

Barn og unge får styrket sin motstandsdyktighet av voksnes trygghet og håp. Da blir de bedre rustet til å tåle utfordringer, ubehag og vanskelige situasjoner senere i livet. Foto: Getty images.

Teksten har vært publisert i Stavanger Aftenblad.

Den siste tiden har det vært stort fokus på de sårbare gruppene i vårt samfunn, fordi pandemien får store negative konsekvenser for mange. Søkelyset på individers sårbarheter kan imidlertid bli for dominerende og gi oss følelsen av at alle i disse gruppene er hjelpeløse i å mestre krisen og i generell livsmestring. Dette er ikke tilfelle. Det finnes de som mestrer dette og vokser på det, uavhengig av bakgrunn.

Store muligheter

Parallelt med søkelyset på sårbarheter må en sette lyskasteren på hvilke fabelaktige muligheter vi alle nå har til å bygge mestringskapasitet, omstillingsdyktighet og robusthet, spesielt hos den yngre generasjonen. Ved å takle å gå gjennom kriser, arbeide med konstruktiv problemløsning og søke hjelp hos familie, venner og lokalsamfunn, kan vi bedre klare oss i vanskelige tider.

Når noen har det vanskelig, kan vi trøste, gi omsorg, og lete etter løsninger til hjelp for dem som trenger det mest. Dette kan gjelde de som mister sine nære, som mister arbeidsplassen de har arbeidet og kjempet for, eller som ser sitt livsverk gå under på grunn av den økonomiske krisen som følger pandemien.

Gir håp og trygghet

Omstillingsdyktige voksne kan symboliserer håp og trygghet for barn og unge. Når barn og ungdom opplever optimisme, realisme og trygghet, tåler de mer motstand. De får mulighet til å bli kjent med betydningsfulle andre på en ny måte, og de lærer å bli kjent med seg selv og egen mestring i krisesituasjoner.

Tryggheten og håpet de voksne symboliserer bygger motstandsdyktighet, slik at barn og ungdom kan bli bedre rustet til å tåle utfordringer og klare å stå i noe ubehag og vanskelige situasjoner. Når barn og unge opplever voksne rollemodeller som klarer å sortere informasjon, stå i krisesituasjoner og løse problemene, kan de selv lære å ta nye steg for å bidra med å hjelpe andre.

For noen barn og ungdom er dette første mulighet til å stå opp for noe større enn seg selv. For mange er vår tid preget av individualistisk orienterte perspektiver. Det har for noen handlet om prestere, å vise seg selv i sosiale medier og å «nå toppen».

Nå er tiden moden for å øve oss på å forflytte oss fra dette til en mer kollektivistisk orientert kultur. Samfunnet vårt bygger på disse verdiene, som blant annet gjenspeiles i demokratiske prosesser, felles dugnadsånd og frivillighetsarbeid. Nå kan vi kjempe sammen mot et felles mål, noe som oppleves som større enn oss selv.

Verdien av å høre til

Hvorfor er dette viktig for oss mennesker?

Følelsen av respekt for seg selv og for fellesskapet, og muligheten til å hjelpe til, kan bidra til mental robusthet. Det kollektivistiske perspektivet gir individer en mulighet til å få være betydningsfulle for noe større enn bare seg selv, og en følelse av at individet er viktig og betyr noe for helheten. Det vil for mange skape mening med livet, selv i tunge stunder.

Det gledelige med et kollektivistisk orientert perspektiv er at det er helt gratis. Det er de voksne som nå må gå i front som gode eksempler på at de kan beholde ro og holde fokus på «vi-et» og minimere «jeg-et». «Jeg-et» skal selvsagt få plass, men bør settes i sammenheng med «vi-et» og den globale situasjonen vi nå befinner oss i.

Erfaring for livet

La oss gi vår neste generasjon mulighet til å erfare at kriser kan håndteres i fellesskap, hvor medmenneskelighet og respekt for andre står i fokus. Der vi alle gjør vårt beste, holder ut og kjemper for et bedre samfunn for alle.

Ved å være gode eksempler på at det er mulig å holde hode kaldt, og samtidig holde hjertene våre varme, kan alle bidra til de som sliter, får det bedre. Noen vil trenge ekstra hjelp framover, mens andre kan bistå med hjelp. Sammen kan vi klare det, og har vi ikke kontroll, så lever vi litt i usikkerhet og tar kontroll der vi kan!

Barna vil ta med seg erfaringene fra denne tiden inn i utfordringer de skal møte senere i livet. De vil minnes at noen før dem kjempet og sto opp for noe større enn seg selv, og de vil huske at de selv var med og betydde noe for andre.

Ta vare på hverandre!

Tekst: Cecilie Evertsen-Stanghelle og Klara Øverland

Foresatte

De yngste må bli minnet på at vennene fortsatt er der

Hvis foreldrene klarer å gi de yngste barna små sosiale drypp med vennene deres, vil de kunne få det lettere i en vanskelig hverdag. Det kan også sørge for en lettere overgang til livet etter koronaviruset.

For små barn uten egen mobiltelefon kan en samtale via Messenger være ganske givende, skriver Ida Sjursøe Risanger og Johannes Finne. Foto: Getty Images.

Teksten har stått på trykk i Stavanger Aftenblad.

Det er nye tider og plutselig har skjermbruk gått fra å være noe en skal begrense og være varsom med til noe som er helt nødvendig for gjennomføring av dagens hjemmeskole – og for å kunne holde kontakt med besteforeldre. Vi har alle blitt nødt til å omstille oss i en rasende fart, og vi bretter opp ermene. De ansatte i skolene gjør en utrolig god jobb nå for å passe på at barna får den undervisningen de trenger – og for å gjøre den variert og spennende. I tillegg til å lage innholdsrike og varierte dagsplaner eller samlingsstunder, passer de også på å holde kontakt med barna og høre hvordan de har det.

I disse tider – hvor vi blir bedt om å helst holde oss unna lekeplasser og fotballbaner og hvor barna blir så godt opplært at de tilslutt går omveier for å unngå andre mennesker de møter på turen – er det lett at fokuset på sosial distansering blir så stort at man glemmer at vennskap er noe som må vedlikeholdes, også for de mindre barna. Det går an å argumentere med at dette ikke skiller seg ut fra ferier, men det blir ikke det samme. I ferien stikker poden ut på sykkelen sin og ringer på hos kompiser. De stikker på løkka og spiller fotball, eller henger sammen i kjellerstua og spiller tv-spill. Det får de ikke lov til nå.

De aller fleste barn under 9-10 år har ikke egen mobil eller andre duppedingser de kan kommunisere med. Deres sosiale liv er slik vi kjenner det fra vår egen barndom. Når de nå ikke kan være sammen fysisk, går de glipp av noe essensielt. Det kan godt tenkes at et barn i 4-5-årsalderen ikke spør etter å få snakke med bestekompisen på Skype. Det kan likevel tenkes at det er nettopp det han vil. Han har bare ikke kommet på at det er en mulighet fordi det ikke er den vanlige omgangsformen. Den muligheten bør vi lansere for barna, slik at de kan tøyse og fjase sammen med noen på egen alder.

Barns sosiale kompetanse trenger mer en omgang med voksne for å utvikles. Denne utviklingen forutsetter også at de er sammen med andre barn. Det betyr at barn i disse tider med fordel kan pleie kontakten med sine venner, selv om det er begrenset til digital omgang. De yngste barna i barnehage- og småskolealder er i en fase der de utforsker vennskap. De er unge og uerfarne. Selv om de rent mentalt er i stand til å vite at vennskapet er der selv om de ikke er sammen, gjør det jo veldig godt å få bekreftelse på at en som barnet ønsker å leke med, også ønsker å leke med han eller henne. Dette er en bekreftelse på vennskap, og det er viktig. Ikke bare for barn, men for oss alle. Derfor har ungdommer og voksne en hel del symbolske og digitale sammenkomster av ulike slag.

«Selv om vi har fysisk avstand trenger vi ikke ha sosial avstand».

Det sa Erna Solberg på pressekonferansen 24. mars. Dette tenker vi er viktig å være ekstra bevisste på når det gjelder de barna som ikke ennå har et velutviklet digitalt liv. Barn uten et eget digitalt liv, kan ikke velge det selv – men vi kan hjelpe dem. Vi kan gjøre små gester og morsomme ting som minner barnas venner på at vårt barn er der fortsatt – og fortsatt vil være han eller hennes venn. For små barn uten egen mobiltelefon kan en samtale via Messenger være ganske givende. Barnet vil sette pris på å få se et kjent fjes hun ikke har sett på lenge – og kanskje utveksle noen linjer om hva man har gjort i dag, eller vise en leke som hun leker med akkurat nå.

For de litt større barna som har begynt på skolen, men som ikke har egen mobil ennå – kan det å spille dataspill sammen med kompiser samtidig som man snakker med dem – være en fin måte å være sosiale på. Hvis vi som voksne klarer å gi dem små sosiale drypp med venner – vil det gjøre det lettere for dem i en vanskelig hverdag. Det kan også gjøre overgangen til livet etter koronaviruset litt lettere. Før de skal tilbake til skolen og barnehagen, kan de da ha fått mange bekreftelser på at de fortsatt er en venn som noen setter pris på. Og det er viktig for barn å bli minnet på – spesielt i disse tider.

Tekst: Ida Sjursøe Risanger og Johannes Finne

SkoleAnsatte

Hjemmeskole og klasseledelse i krisetid

– En digital utfordring, med bratt læringskurve.

Noen familier synes at det går bra, mens andre strever litt mer. Foto: Getty images.

Nå har vi vært hjemme i flere uker, og alle har kjent på hvordan det er å få daglige rutiner snudd opp ned av koronakrisen på kort tid, uten mulighet til å gå på jobb, i barnehagen eller på skolen. Mange foreldre er hjemme med barna sine og forsøker så godt de kan å drive barnehage og hjemmeskole. Mange er redde eller bekymret for økonomien eller familiemedlemmer. Andre sjonglerer så godt de kan mellom ulike nettsteder, og forsøker å gjøre jobben sin online, mens barna skal utføre skolearbeidet sitt. Noen er på jobb i helsetjenesten, så litt større barn er gjerne alene hjemme. Noen synes at det går bra, mens andre strever litt mer.

Sjonglering mellom barn, jobb, læring og nye digitale verktøy

"Siv Mari er åtte år, hun skal lese norsk leksen sin og svare på to oppgaver, så leke i 15 minutter. Deretter skal hun jobbe med matematikk. Lillesøster går i barnehagen, men nå er hun hjemme. Hun er tre år og leker med lego, først skal hun se på youtube med «Sture», som er barnehageansatt og synger barnesanger, etterpå skal hun høre på lydbok og så skal de synge sammen i pausen. Mor arbeider med regnskapsjobben som revisor. De har laget gode rutiner.

Det fungerer i 20 minutter, så blir det problemer med tilkoblingen til internett og Siv Mari er tørst. Hun lurer på hva lillesøster bygger, men lillesøster er på toalettet og får ikke opp døren, så hun gråter. Mor må komme å trøste. Mor skjærer opp et par eplebiter og så er de i gang igjen. Oppgavene læreren har laget er kjekke, men men etter hvert blir det kjedelig for Siv Mari, så hun spretter opp og ned på gulvet, for å bevege seg."

Dette er en situasjon som mange foreldre vil kjenne igjen. De har vært hjemme med barna lenge, og har fungert som foreldre, administratorer og lærere, men det er ikke lett: De har gradvis oppdaget hvor kompleks og sammensatt lærer jobben er, og at det kreves kunnskap for å engasjere og undervise barna. 

En barnehage- og skoledag med balanse mellom kaos og kontroll

Det skjer stadig noe som bryter rutinen, og som kan gjøre de voksne irriterte hjemme:

"Vasen på bordet velter, men Siv Maria vet råd og tørker vannet opp med duken. Far stikker hodet inn i stua, mor er oppgitt, men far rydder og ordner med lunsj til alle, men kommer for sent til samtalen i Teams. Far er lærer, og har et viktig møte hvor lærerne skal planlegge uka framover. Far merker at han henger etter og blir sittende til langt på natt for å planlegge den digitale undervisningen. Han finner ikke «headsettet», og han mangler batterier til den trådløse musa. Han tester den digitale kommunikasjonskanalen, men er usikker på om noen av elevene vil klare å høre ham i morgen. Heldigvis er han medlem i facebookgruppen digital dugnad i skolen, eller Pålogga, som gir gode råd til lærere. Han blir motivert av optimismen der. Dette skal han klare!"

Siv Maria sine foreldre og ordner opp i konflikter og situasjoner som oppstår i løpet av dagen, likevel er det er utfordring å få familien til å fungere i en krisesituasjon. Begge foreldrene har bekymringer omkring smitte, barna, andre familiemedlemmer, økonomi og framtiden. 

Ulike familiesituasjoner

"Trine er hjemme med et lite barnehagebarn og to gutter, Even ogThomas, som begge går på skolen. Hun har det trangt økonomisk og er usikker på om hun klarer å betale lånet nå som hun er permitert. Even har mange lekser og en ukeplan som er oppfylt av oppgaver. Trine kjenner at hun ikke strekker til og har bedt sin bror om å hjelpe til med skolearbeidet over nettet. Thomas er eldre og jobber helt selvstendig, så læreren må fylle på med ekstra oppgaver. Even har vært svært redd for koronaviruset og det yngste barnet har problemer med å sove. Trine har brukt mye tid på å trygge og trøste ungene. Læreren er flink å følge opp og har forståelse for at mange familier strever med å få gjort skolearbeidet nå."

Trine er alene mor og hun er usikker på om hun klarer å stå i denne krisesituasjonen lenge, og har behov for hjelp og støtte. Hun gjør så godt hun kan, men det sliter på energi og selvfølelse. Begge familiene har sitt å streve med, og begge har problemer med å leve i usikkerheten som krise-situasjonen skaper, og de er bekymret for smitte og tiltakene som kommer videre. Først og fremst må de ta seg av barna.

Digital dugnad

I de siste ukene har barnehage og skoleansatte over hele Norge deltatt i en digital dugnad, for å klare å møte elevenes behov i hjemmet. På facebook har over 60 000 lærere deltatt i en facebook gruppe hvor de har delt erfaringer og undervisningsopplegg (Korona-dugnad for digitale lærere). Mange av erfaringene blir nå samlet på nettstedet Pålogga (Spesialpedagogikk på nett).  I krisedagene har begrepet "klasseledelse" har fått en ny dimensjon, fordi klasseledelsen ikke omfatter fysiske møter mellom barn/elev og lærer; nå må all kommunikasjon foregå over internett eller telefon og alle må lære en ny form for kommunikasjon, som kan kalles å være digital sosial. Det vil si at alle må lære å kommunisere og å være sosiale med hverandre i cyber space, på nettet. Denne formen for digital sosial kommunikasjon er krevende for mange lærere og foresatte, men også for barn og elever som bare er vant med ulike spill hvor de sitter alene. Dessuten finnes det ingen nøyaktig oversikt over hvor mange barn og unge som har tilgang på data hjemme. 

Er digital nærhet nok til å skape god læring?

Når elevene skal være distanserte sosialt og fysisk, må det å opparbeides nye arbeidsmetoder eller måter å være sammen med andre på, som kan skape digital nærhet. Det handler om å klare å være digital sosial, tilstede sosialt i den digitale kommunikasjonen, på en måte som skaper digital nærhet. Det vil si at det utvikles et nært forhold mellom sender og avsender, selv om de bare møtes digitalt. Hvorvidt digital nærhet skaper positive digitale relasjoner mellom lærere og elev, eller mellom elever i denne krisetiden, vet vi ikke. Kan det gjennom de nye arbeidsmetodene skapes digitale relasjoner og digital nærhet som kan erstatte vanlig fysisk dialog og relasjoner? Er digitale relasjoner likeverdige fysiske sosiale relasjoner?  Hva med de minste barna? Hva med de som ikke har så god teknologi hjemme? Hva med de som har lærevansker?

Disse dagene utfordrer alle når det gjelder utarbeidelse av opplegg og undervisning. Mange lærere og foreldre forteller om positive erfaringer med hjemmeskolen, men det har vært en bratt læringskurve for mange. Lærere har stått på døgnet rundt, for å lage undervisningsopplegg. Lærere har også familie og hjem og må ta seg av andre ting enn ledelse av læringsaktiviteter i læringsmiljøer i og utenfor klasserommet. Noen begynner å bli slitne, kanskje det må opparbeides lærer vaktskifter? Uansett – lærerne har spredt en fantastisk optimisme, gjennom sin tilstedeværelse og sin innsats med å etablere nye digitale arbeidsmetoder og plattformer.

Nyttige lenker

Tekst: Klara Øverland, psykologspesialist og førsteamanuensis

SkoleAnsatte

Hvordan oppdage misbruk nå?

Lærere kan oppdage seksuelt misbruk gjennom sosiale medier når elevene ikke er på skolen. Alle i samfunnet - og spesielt lærere - må være bevisst på at barn kan bli seksuelt misbrukt i hjemmet, og at pedofile kan utnytte krisesituasjonen.

Alle i samfunnet, og spesielt lærere, må være bevisst på at barn kan bli seksuelt misbrukt i hjemmet, og at pedofile kan utnytte krisesituasjonen, skriver Klara Øverland og Liv Jorunn Jorunn Byrkjedal-Sørby. Foto: Getty images.

Deler av teksten har tidligere stått på trykk i Stavanger Aftenblad.

Kripos gikk for noen dager siden ut med en advarsel om noen personer kan benytte krisetiden til å komme i kontakt med barn gjennom digitale medier for å innynde seg og etablere kontakt for å misbruke barn. De informerte om at privat leksehjelp kan være en kanal hvor pedofile tar kontakt med barn og unge, for å innynde seg og etablere kontakt for å misbruke barn. 

For noen dager siden ble en nettside hacket i skoletiden av en mann som var naken og viste en erigert penis, mens barna gjorde skolearbeid.

I pandemitider er barna ubeskyttet i hjemmet og kan lett bli offer for seksuelt misbruk. Som lærer kan du oppdage dette gjennom daglig kontakt med elevene og hyppige elevsamtaler ukentlig via telefon, Skype, eller andre nettsteder.

Politiet har i sin rapport om seksuelt misbruk av småbarn vist at de minste heller ikke er beskyttet. Dersom du er bekymret for en elev skal du sende bekymringsmelding til barnevernet og melde til politiet. Du har meldeplikt ved mistanke eller hvis du oppdager noe. Barnevernet har undersøkelsesplikt. Dette vil si at de skal undersøke saken nøye og sette inn tiltak.

Alle i samfunnet, og spesielt lærere, må være bevisst på at barn kan bli seksuelt misbrukt i hjemmet, og at pedofile kan utnytte krisesituasjonen.

Vold og overgrep hjemme

At seksuelt misbruk skjer i hjemmet, av familiepersoner og kjente, er godt dokumentert fra tidligere forskning. Vold mot barn skjer som regel i hjemmet uten vitner til stede, ifølge Kripos.

De yngste barna har begrensede språkferdigheter og liten eller ingen mulighet til å fortelle noen om hva som har skjedd. Dette gjør at denne volden er spesielt vanskelig å forebygge, avdekke og etterforske, ifølge politiet. Av de eldre barna er spesielt jenter utsatt, men gutter opplever også å bli offer for misbruk.

Nesten halvparten av dem som utsettes for alvorlige seksuelle overgrep opplever dette før de er 18 år, dvs. i barne- og ungdomstiden sin. Folkehelseinstituttets tall viser at «en vesentlig andel» skjer i småskolealder og i barnehagealder. I den krisesituasjonen som vi er inne i nå, hvor barna må være hjemme hele dagen, er det fare for at barn blir offer for seksuelt misbruk i hjemmet av personer de har en nær relasjon til. 

Hvordan avdekke akkurat nå?

I arbeid med barn som har blitt utsatt for seksuelt misbruk, er vår erfaring at dette kan oppdages ved å gi dem mulighet til å fortelle selv. Utenom foreldrene er læreren som regel den barna stoler mest på. 

Start med å spørre alle barna et åpent spørsmål om hvordan de har det, og lytt til svarene. Sier noen av barna noe som er annerledes og bekymringsfullt? Hvis du er online med mange elever, ring opp barnet etterpå og be det fortelle mer, og spør hva som skjer hjemme. Men husk at overgriper kan være i rommet og kontrollere hva som blir sagt. 

Konkrete tips til lærere

I arbeid med barn som har blitt utsatt for seksuelt misbruk er vår erfaring at dette kan oppdages ved å gi dem mulighet til å fortelle. Lærere er som regel den som barna stoler mest på utenom foreldrene. Nedenfor finner du tips til hvordan du kan oppdage at barn blir utsatt for seksuelle overgrep på nett:

Start med å spørre alle barna et åpent spørsmål om hvordan de har det og lytt til svarene. Er det noen av barna som sier noe som er veldig annerledes og bekymringsverdig? Hvis du er online med mange elever, ring barnet opp etterpå, be barnet å fortelle mer, og spør hva som skjer hjemme. Husk at overgriper kan være i rommet og kontrollere hva som blir sagt. En mulighet er å gi elevene en skriftlig oppgave:

  1. Be barnet skrive en oppgave om hvordan de har det. Hva beskriver barnet? Skriver barnet om seksuelt misbruk eller andre krenkelser? I så fall, ta kontakt med barnevern/politi. Husk at overgriper også kan kontrollere hva barn skriver, så ta kontakt umiddelbart med barnevern eller politi dersom du hører eller leser at barn blir utsatt for misbruk. 
  2. Dersom du er online med elevene på face eller på telefon, legg merke til barnets humør. Virker barnet opplagt, eller virker det som om barnet gradvis får svekket helse når dere møtes online? Ser det ut som barnet er lei seg, har tapt interesse, eller på andre måter har en endret atferd? Noe av dette kan være naturlige konsekvenser av å være for mye inne under pandemiutbruddet. Noen barn kan også lide under andre former for omsorgssvikt, som fører til tap av søvn og mat. Dette er det også viktig å fange opp. 
  3. Vær ekstra observant på sårbare elever som du er kjent med at har det vanskelig. De kan være spesielt ubeskyttet nå. Dette gjelder blant annet barn som har få voksne å stole på og ellers har et lite nettverk. 
  4. Vær i forkant og informer eleven om hvor viktig det er å ha det trygt og godt i denne tiden. Be gjerne elevene om å se filmer som er laget for å forebygge seksuelt misbruk, f.eks. ligger det noen på JegVet.no. Da er det viktig at du som lærer følger dette tett opp med elevene. Fortell dem at de kan si ifra til deg på mail eller telefon. De kan også ringe Mental Helses hjelpetelefon (tlf. 116 123) 

Viktig å være på vakt  

Alle har plikt til å melde ifra om de er bekymret for at noen barn blir utsatt for omsorgssvikt eller vold. Vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt i barndommen øker risikoen for alvorlige fysiske og psykiske helseplager. Derfor er det viktig at voksne avdekker og dermed er med på å stoppe denne typen krenkelser av barn. 

Dersom du er usikker på hva du skal gjøre hvis barn og unge blir utsatt for omsorgssvikt, vold og/eller seksuelt misbruk, finnes det statlige veiledere som kan være til hjelp, som «Fra bekymring til handling» og «Tidlig oppdagelse av utsatte barn og unge» fra Helsedirektoratet, 2019.

Tekst: Klara Øverland og Liv Jorunn Byrkjedal-Sørby

Alle

Hvem er de sårbare barna?

Det er en stor gruppe barn der ute nå som ikke har trygge nok hjemme og venneforhold. Vil de få den støtten og bekreftelsen de trenger?

Noen barn befinner seg i en kontinuerlig krise hvor foreldrene, som var de som skulle beskytte dem, faktisk er de som påfører dem smerte og lidelse, skriver Janne Støen, Cecilie Eventsen-Stanghelle og Hildegunn Fandrem. Foto: Getty Images.

Teksten har vært publisert i Stavanger Aftenblad.

Landet er i unntakstilstand, og de fleste av oss gjør det vi kan for å følge myndighetenes påbud og anbefalinger. Stengte barnehager og skoler er ett av tiltakene som forhåpentligvis vil bidra til redusert smittespredning, men for flere barn er dette et verst tenkelig scenario. For mange barn i Norge er klasserommet den viktigste arenaen for at de skal kunne fungere noenlunde normalt i hverdagen og føle seg verdifulle. Lærerens gode blikk når en møtes til første time er en påminnelse om at noen bryr seg: «Her er det noen som ser meg!».

Gir kompenserende omsorg

Noen barn befinner seg i en kontinuerlig krise hvor foreldrene, som var de som skulle beskytte dem, faktisk er de som påfører dem smerte og lidelse. En annen sårbar gruppe er de som lett faller utenfor i vennegjengen samtidig som de kanskje ikke får den bekreftelsen de trenger hjemmefra. Hvilke tiltak kan man sette inn for disse barna, som ikke nødvendigvis fanges opp av systemet på samme måte som de som er i krise?

Det er ikke bare for familier i alvorlige livssituasjoner, eller som har en eller annen form for krise, at barnehage og skole fungerer som forebyggende og kompenserende tiltak. For begge de nevnte gruppene av sårbare barn, representerer ansatte i barnehage og skole personer som gir kompenserende omsorg. Hva skjer da når barnehagen og skolen stenges?

Myndighetene har gjort mye for å informere om og tilrettelegge for den ekstraordinære situasjonen. Barnevernsansatte har fått status som «personell i kritiske samfunnsfunksjoner». Statsministeren har holdt pressekonferanse for barn, og organisasjoner som Redd Barna og Blå Kors intensiverer innsatsen på hjelpetelefoner og chattelinjer.

Helsedirektoratets retningslinjer for stenging av skole og barnehage gjør unntak for barn med særskilte omsorgsbehov. Dette handler om de barna som barnevernet gir hjelpetiltak til, barn i fosterhjem eller barn som kommunen av andre årsaker mener har et særskilt behov. I tillegg gjør barnehagelærere og lærere så godt de kan for å følge opp spesielt de sårbare barn og unge via nettbaserte løsninger og telefonsamtaler.

Mange har behov for å snakke

Hulda Mjöll Gunnarsdóttir og Ingunn Ellingsen skriver i Aftenbladet 17. mars om hvordan hverdagen kan oppleves for dem som lever med vold, rus og psykiske lidelser i hjemmet når deres «fristed stenges». De nevner kommunale chattetjenester som viktig tiltak for disse, samt en kommunal beredskapspott bestående av kompetente personer som kan følge opp de barn og familier som gir uttrykk for at de trenger ekstra sosial støtte denne tiden. Men hva med dem som ikke tenker at de har det ille nok til å be om ekstra sosial støtte?

Det er en fare for at det er en stor gruppe barn som ikke har trygge nok hjemme og venneforhold og ikke fanges opp av noen. Mange har også foreldre som er permitterte, og sammen med mye usikkerhet rundt situasjonen, lite nettverk og generelt økende stress kan det bidra til at familiesituasjoner blir vanskelig.

Barn som lever i problematiske omsorgssituasjoner har ofte foreldre som under normale forhold ikke er opptatt av å omgås foreldrene til de andre elevene i klassen. Barna hverken får eller vil ha med seg venner hjem og blir på denne måten ikke en del av det fellesskapet som oppstår når både barn og foreldre omgås. Når man da skal velge ut noen få barn man skal omgås i denne spesielle perioden vil det innebære en fare for at barn som trenger det mest, er de som får minst sosial kontakt. Så hva gjør vi da, for å fange opp og hjelpe de som vi er bekymret for?

Kan symbolisere håp

Lærere landet over legger ned en stor innsats med å legge til rette for undervisning i denne unntakstilstanden, men kan de også gjøre noe mer for dem som trenger det? Lærere kan symbolisere håp og trygghet ved å vise omsorg gjennom å opprettholde kontakt med de barna som de vet befinner seg i sårbare situasjoner. En mail, melding eller en telefonsamtale kan signalisere at barna er tenkt på selv om skolen er stengt ned. Det kan gi barnet en følelse av kontinuitet og forutsigbarhet.

Den digitale arenaen blir enda viktigere for sosial omgang i disse dager, men hvordan unngå at det blir en ytterligere ekskluderings- eller isolasjonsarena? Foruten å snakke med barna om hvordan de har det på nett, kan det også som forelder være viktig å følge med på hvem barnet spiller sammen med på nett på fritiden. Er det de samme hele tiden? Kan en som ikke så ofte blir invitert med i spillet, kanskje inviteres med i større grad?

I denne situasjonen kan lærere tenke videre på gruppearbeid og elevsamarbeid på ulike måter. Kan elevgrupper, hvor læreren bestemmer hvem som skal jobbe sammen, samarbeide på nett om en felles oppgave? Vi vet hvor mye lærere bryr seg om elevene sine, og vi oppfordrer nå til ekstra kreativitet og engasjement for å legge til rette for at alle opplever å være del av et fellesskap, selv om de ikke er sammen fysisk.

Tekst: Janne Støen, Cecilie Eventsen-Stanghelle og Hildegunn Fandrem

Foresatte

Skap traumesensitive hjem for sårbare barn

Barn og unge som har opplevd traumer og vanskelige livssituasjoner, strever ekstra når barnehage og skolerutiner faller bort.

Barn som tidligere har opplevd traumer, kan se koronasituasjonen som en ny trussel, skriver Klara Øverland. Foto: Hans Kretzmann/Pixabay.

Teksten har vært publisert på Utdanningsnytt.no og i Dagsavisen.

Norge er fortsatt i kriseberedskap, og nå må alle følge helsemyndighetenes råd. Barn og unge som har opplevd traumer og vanskelige livssituasjoner, strever ekstra når barnehage og skolerutiner faller bort. De er svært avhengige av at en stabil ytre struktur, med trygge voksne som hjelper dem og er fleksible i sin måte å håndtere utfordringer. De vil reagere følelsesmessig på at barnehage og skole, som trygghetsbase blir borte uten forberedelse.

Et traume kan ha mange ansikt, men eksempler på tidligere traumatiske hendelser som er belastende kan være:

  • å ha blitt utsatt for psykisk eller fysisk vold
  • mistet en av foreldrene eller nær venn
  • vært vitne til eller være i konflikter og vold
  • ha blitt mobbet på skolen
  • erfart flukt eller krig
  • levd i omsorgssvikt

Disse barna kan nå reagere med sterke følelser som blir vanskelige å håndtere. Noen følges opp av PPT, ressurshelseteam, barnevern, politi og psykologer, mens andre støttes av familie og lærere. For omsorgspersoner kan det være svært utfordrende nå, spesielt med barn som strever med traumereaksjoner.

Hvordan reagerer barn med traumebakgrunn?

Barn som tidligere har opplevd traumer, kan se koronasituasjonen som en ny trussel. Reaksjoner på truslene utløses av triggere, som minner dem om tidligere ubehag og traumer. Det er spesielt viktig at disse barna får god hjelp.

Barn som tidligere har erfart traumer kan for eksempel reagere med frykt og redsel på nyheter eller noe som minner dem om tidligere negative hendelser. Tanken på koronavirus kan utløse fryktreaksjoner (Sinding & Gjul, 2020, Øverland, 2020). Barna kan få reaksjoner hvor de viser usikkerhet, blir engstelige og fortvilet. Noen barn kan isolere seg og blir stille eller triste. Andre blir svært fortvilte og frustrerte, eller de blir urolige, irriterte og sinte. Noen får problemer med å kommunisere, og tar ut frustrasjonene med å utagere.

Noen foreldre har psykiske vansker, strever med rusproblematikk og har problemer med egen følelsesregulering. I krisesituasjoner kan omsorgsevne bli redusert, noe som kan gå utover omsorgen for barna.

Samværet med barn i isolasjon/lockdown kan bli veldig krevende for barn og omsorgspersoner. Det tar tålmodighet og tid å forebygge, trygge og hjelpe barn som lider av traume reaksjoner.For noen kan det bli nesten uholdbart og de vil ha behov for oppfølging fra myndighetene.

Hvordan kan vi hjelpe barn som har opplevd traumer?

Du som voksen kan forebygge og hjelpe barnet med å regulere tanker og følelser. Regulering er et nøkkelbegrep i forståelse og arbeid med disse barna (Nordanger & Braarud, 2014). Voksne må forebygge og hjelpe barna å regulere sine følelser, men den voksne må også regulere sine egne følelser i samvær med barnet.

Dersom du som voksen for eksempel mister tålmodigheten og blir sint, vil disse følelsene gjenspeiles i barnet, som igjen vil reagere med sinne. Mye kan forebygges med vennlige ord, forutsigbarhet og en fleksibel og trygg voksen. Når traumereaksjonene kommer, fungerer logikken i liten grad og følelser tar overhånd. Forebygging og tilrettelegging blir derfor spesielt viktig. Det tar tid og er krevende å ivareta barn med traumereaksjoner, men de behøver deg og er helt avhengige av din trygghet og støtte for å fungere i dagliglivet.

Skap traumesensitive hjem

Til vanlig snakker vi om traumesensitive barnehager og skoler. Nå må vi skape traumesensitive hjem. Vi må legge vekt på

  1. å skape gode relasjoner
  2. gi de hjelp til å føle seg trygge
  3. gi hjelp til følelsesregulering (Bath, 2008)

Dette gjelder for alle hjem, men barn som har opplevd traumer behøver ekstra oppfølging. De trenger ekstra omsorgsfulle og trygge hjemmeforhold. Forutsigbarhet, struktur og varierte aktiviteter hjelper. Skolearbeidet må tilpasses, men gjerne utsettes. Barna må føle seg trygge for å få skoleutbytte. Det krever fleksible vokse, som tåler barnas reaksjoner.

Lærere og foresatte må senke forventninger og tilpasse skole og veiledning over nett når barna nå er hjemme. Trygghet først, så kommer det andre gradvis, men mange vil ha behov for hjelp. Omsorgspersoner kan ha behov for støtte fra familie eller tett veiledning over telefon av hjelpepersonell eller barnevern som er ansatt i kommunen.

Konflikter kan eskalere i noen familier i stressede situasjoner. Det kan bli behov for ekstra oppfølging av sårbare barn i denne perioden. Noen barn må barnevernstjenesten hjelpe over tid. Det er en lettelse at staten nå også har gitt barnevernsansatte status som «personell i kritiske samfunnsfunksjoner» for å ivareta barn.

La oss ta ekstra vare på barn som sliter i denne situasjonen!

Er barnet ditt redd, men ikke har opplevd traumer tidligere?

Krisepsykologene Dyregrov & Raundalen (2020) har utviklet en guide på hva vi kan si til barn om koronavirus og hvordan vi kan møte frykten deres. På deres nettsider er det også veiledere til foreldre og familier, som også er til hjelp for lærere. De poengterer at «Barna trenger voksen ryddehjelp slik at misforståelser kan ryddes bort, og slik at de kan forstå det som skjer».

Tekst: Klara Øverland.

Kilder

Bath, H. (2008). Calming together. The pathways to selfcontrol. Reclaiming children and youth, 16 (4), 44-46.

Dyregrov, A. & Raundalen, M. (2020). Hva kan vi si til barn om Coronavirus (COVID-2019)? Publisert 14.03. Klinikk for Krisepsykologi, psykologsenter i Bergen. https://krisepsykologi.no/hva-kan-vi-se-til-barn-om-coronavirus/

Nordanger, D.Ø.& H.C., Braarud, C. (2014). Regulering som nytt nøkkelbegrep og toleransevinduet som modell i en ny traumepsykologi. Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 51, nummer 7, 2014, s. 530-536.

Sindig, A.I & Gjul, A.B. (2020). Hvordan kan vi møte frykt for koronavirus? https://psykologisk.no/2020/03/hvordan-kan-vi-mote-barns-frykt-for-koronavirus/

Øverland, K. (2020). 10 tips for å redusere barnas Corona-frykt. VG, kronikk. 14 mars s. 42.

https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/na7Xqo/psykolog-10-tips-for-aa-redusere-barnas-corona-frykt

Foresatte

Hjemmeskolen kan gjøres effektiv og trivelig

Det kan være vanskelig for barna å konsentrere seg om skoleoppgavene hjemme. Da er god selvregulering nøkkelen.

Det er viktig å skape en situasjon og en struktur hjemme som ligner mest mulig på skolesituasjonen, skriver Dieuwer ten Braak. Foto: Wolfgang Eckert / Pixabay.

Teksten har vært publisert i Dagens Næringsliv.

Selvregulering er evnen til å hemme impulser, huske og bearbeide informasjon og bytte oppmerksomhet fra den ene oppgaven til den andre. Det er viktig fordi det er gjennom bruk av selvregulering at vi klarer å konsentrere oss og planlegge og gjennomføre oppgaver.

Dette kan være ekstra krevende når barna ikke fysisk kan være til stede på skolen, men skal ha «hjemmeskole». Selvregulering er særlig viktig når vi skal tilpasse oss nye situasjoner slik som den vi nå befinner oss i med koronakrisen.

Når barna går på skolen er hjernen preprogrammert gjennom erfaring til å tilpasse seg situasjonen på skolen. På skolen vet barn at de skal få oppgaver fra læreren og at de skal fokusere på disse oppgavene og komme i mål. Det går på autopilot. Nå som barna skal sitte hjemme, er situasjonen ganske annerledes. Hjemme er en plass som barn i lite grad forbinder med skole – kanskje litt med noen lekser av og til.

Hjemme er det gjerne lek, samtaler med foreldrene og søsken, og å se på tv eller spille dataspill som står i fokus. Det vil si at hjernen forbinder «hjem» med helt andre ting enn skoletilværelsen, og det blir en ekstra belastning for selvreguleringen til barn. Barna må nemlig overstyre denne preprogrammerte automatikken til å leke, snakke og spille med å konsentrere seg om skoleoppgaver over lengre tid.

Det kan bli vanskelig for barn å fokusere og ikke bli distrahert av andre ting som skjer i hjemmet. Det kan være ekstra distraherende med søsken og foreldre som også jobber hjemme. I tillegg er den daglige strukturen som gjelder på skolen, gjerne annerledes hjemme. Dette krever ekstra selvregulering, og kan gjøre barn urolige og usikre. Det er derfor viktig å skape en situasjon og en struktur hjemme som ligner mest mulig på skolesituasjonen.

I disse tider som er preget av en stor grad av usikkerhet er det viktig at vi gir barna tydelige rammer og strukturer som de kan forholde seg til og få støtte av i hverdagen. Husk også at barnas selvregulering nå kan bli brukt opp litt fortere en vanlig. Det er derfor viktig at pausene og fritidsaktivitetene inneholder lignende aktivitet som skolen og SFO vanligvis tilbyr – såfremt det lar seg gjøre. Det vil si at heller ikke hjemme er dataspill, tiktok, eller Youtube en god pauseordning. Lek sammen med søsken, eller noen utvalgte venner, er en bedre måte for barn å bearbeide informasjon og følelser, og på den måte innhente selvreguleringsevnen igjen.

I tillegg kan barn være engstelige og bekymret over koronaviruset. De lurer på hvordan det går med vennene deres, og hvor lenge det kommer til å være slik. Denne angsten og tankene gir også en ekstra belastning på barnas selvregulering. Selvreguleringen fungerer ikke optimalt når man er stresset, og da er det ekstra vanskelig å fokusere på skoleoppgaver. Det er derfor viktig å redusere barnas frykt før de begynner på skoledagen hjemme. Ha en liten samtale med barna før skoledagen begynner slik at barna kan frigjøre seg fra disse tankene og slappe av før de kan starte dagen på «hjemmeskolen».

Fem tips kan hjelpe barn å komme i «skolemodus» når de er hjemme:

  1. Tilrettelegg en (ny) plass, helst med en liten pult, hvor barna kan «være på skole». Andre plasser som sofa, kjøkkenbord eller gulvet er ikke egnet fordi barna vil forbinde disse plassene med helt andre ting enn skoleoppgaver.

     
  2. Pass på at denne «skoleplassen» er på en rolig plass i huset der barna ikke blir forstyrret av andre. Gjerne bruk en liten skillevegg og/eller hodetelefoner med støydemping hvis dette hjelper barnet å konsentrere seg.

     
  3. Prøv å innrede plassen med objekter som minner barna om skolen og som skape ett lite «skoleområde». Heng gjerne en liten tavle, noen bokstaver, eller skolearbeid som barna har laget opp på veggen. Da få barna mer følelse av at de er «på skolen». Dette kan gjerne gjøres sammen med barna.

     
  4. Fjern gjenstander som kan distrahere barn fra skoleoppgavene. For eksempel kan det være veldig krevende for ett barn å konsentrere seg om skoleoppgavene når rommet bugner av fristende leker og andre fritidsobjekter.

     
  5. Innfør samme struktur på dagen som på skolen. Det vil si at «hjemmeskolen» starter på samme tid, at pausene er på samme tidspunkt på dagen og at dagen avsluttes når skolen ringer ut for dagen. For eksempel, kan du avtale med barna at «hjemme skolen» startet klokken X og at dere skal ha en pause fra klokken X til X.  

Sannsynligvis kommer skolene til å gi digital undervisning som styrer dagene noenlunde, men det kan være lurt å hjelpe barna med struktur frem til dette og i de timene barna skal jobbe selvstendig.

Tekst: Dieuwer ten Braak

Barnehageansatte

Forskernes tips til hva barnehagepersonalet kan gjøre for å skape trygghet og kontinuitet for barna

Vanlige rutiner og aktiviteter blir borte for små og store barn når barnehagen er stengt, og det kan skape forvirring, sorg og frustrasjon. Her er noen konkrete tips til hva personalet i barnehagen kan gjøre for å skape trygghet og kontinuitet for barna.

Vanlige rutiner og aktiviteter blir borte for både små og store barn, og det kan skape forvirring, sorg og frustrasjon, skriver Ingunn Størksen og Svanaug Lunde. Foto: thedanw/Pixabay.

Teksten har tidligere vært publisert på nettstedet Barnehage.no.

I disse dager er det mange barn som må være hjemme. Situasjonen er ubegripelig, usikker og forvirrende for oss alle, og ikke minst for barn i barnehagen. Mennesket er et sosialt vesen, og både barn og voksne knytter sterke bånd til andre mennesker. Vi snakker her om tilknytningsrelasjoner. Det innebærer nære emosjonelle bånd til omsorgspersoner i hverdagen – som for eksempel båndene barnehagebarn knytter til de andre barna og voksne i barnehagen.

– Hvor er det blitt av de andre barna på avdelingen?

For barna på småbarnsavdelingen i barnehagen (ett- og toåringer) kan livet plutselig bli forvirrende og vanskelig. «Hvorfor skal jeg ikke i barnehagen? Hvor er det blitt av Sture, som tar imot meg hver morgen når jeg kommer? Og hvor er Linnea og Muhammad, som jeg pleier å bygge duplo med? Er de borte?»

De eldre barna som går i stor avdeling vil savne lekekamerater, rutiner, sanger, leker og samlinger som de er vant med. Også de kan få bekymringer om at de aldri vil få treffe igjen de som de som de er glad i. Barn kan ha mange bekymringer og tanker, som det kan være vanskelig å oppfatte: «Hva skjer nå, liksom, når jeg ikke får gå i førskolegruppa? Kan jeg fortsatt få begynne på skolen til høsten?»

Vanlige rutiner og aktiviteter blir borte for både små og store barn, og det kan skape forvirring, sorg og frustrasjon. Foreldre som er hjemme med barna vil merke dette på ulike vis, men barns vanligste måte å signalisere frustrasjon på er gjennom gråt, sutring, klaging og frustrert atferd.

Barnehagen er viktig nå også!

Hva kan barnehagen bidra med for å hjelpe barn og familier i denne situasjonen? Her er noen tips og råd:

  • Lag opptak av sanger og leker som kan legges på barnehagens hjemmeside eller sosiale medier knyttet opp til barnehagen
  • Det kan lages en «ønskekonsert» hvor barna melder inn sanger de vil at ansatte skal legge ut
  • Arranger et Skype-møte mellom barna på avdelingen
  • Legg ut tips på barnehagens hjemmeside til leker og aktiviteter foreldre og barn kan gjøre hjemme
  • Hvilke førskoleaktiviteter liker de eldste barna? Legg ut tips til de foresatte om dette også!
  • Har barnehagen oversikt over hvilke sanger barna synger og hvilken musikk de spiller? Lag en liste som foreldre kan finne på Youtube, Spotify eller andre strømmetjenester

Det er kun fantasien som begrenser her, det viktigste er at barna opplever å kjenne igjen hverdagen sin.

På denne måten kan barnehagen faktisk bidra til å skape kontinuitet og aktivitet for barna. De får kjenne seg trygge på både barn og voksne på avdelingen fortsatt finnes. Barnehagen har ikke blitt borte, det er bare det at alle må være hjemme i en periode. Sanger og aktiviteter de kjenner og kan gjøre hjemme vil også skape en trygghet for barna.

Sangstund med Sture - hjemme i stua

Sture Mønnich jobber i Tjodmarka barnehage. Han har laget en liten filmsnutt som er lagt ut på barnehagens hjemmeside og som foreldre kan spille av hjemme. For mange barn oppleves det som en trygghet når de kan se at Sture ikke har forsvunnet, og at de kan synge med ham. Akkurat som vanlig. Filmen kan du se under.

Tekst: Ingunn Størksen og Svanaug Lunde.

Sture Mønnich i Tjodmarka barnehage har digital samlingsstund.
Foresatte

Koronaviruset: Slik kan du jobbe med stressfølelsene dine

Sliter du med overveldende tanker og følelser i denne situasjonen vi nå befinner oss i? Her er noen tips til hvordan du kan redusere tanker og tankefeller som kan bidra til angst og depresjon.

Sliter du med bekymringstanker? Klara Øverland har råd. Foto: Pete Linforth/Pixabay.

Ved krisesituasjoner vil kroppens nervesystem mobilisere, og vi reagerer med høy aktivering – både fysisk og psykisk. Den fysiologiske aktiveringen kan oppleves med at hjertet banker raskere, pusten blir raskere og noen opplever rødming og skjelving. Når vi blir stresset kan tankene strømme på. Du kan også oppleve at mange tanker og følelser kommer og går, og du kan reagere med skiftende humør. Kanskje opplever du at det svinger fra fortvilelse, frustrasjon og sinne til at du føler deg blid og glad?

Ofte påvirkes søvn og spisemønster ved kriser. Noen sover dårligere, får mareritt, våkner ofte og sover lite, mens andre kan trøstespise, eller glemme å spise. Det er generelt mange fordeler med å forsøke å holde på rutinene i dagliglivet – selv i en unntakstilstand slik vi nå befinner oss i. Prøv å sove, spise og oppretthold hygienen din som normalt. Lag gjerne en aktivitetsplan, og prøv å holde deg til den.

- Ta tiden til hjelp

Kanskje opplever du i disse dager et tankekjør? Det vil si at tankene oppleves som om de kommer automatisk i et kjør og at de er ukontrollerbare. De automatiske tankene er ofte negative. Tankene henger også tett sammen med følelsene våre, som kan bli sterke og skiftende i krisesituasjoner. Følelsene kan påvirkes av hvordan vi tenker, det vil si at tanker både kan forsterke og dempe følelser. Samtidig så er det slik at følelsene kan komme veldig raskt, og da er det vanskelig å tenke klart og rasjonelt. Når tanker og følelser oppleves ukontrollerbare, er det det viktig å forholde seg rolig, og ta tiden til hjelp.

Kroppen vil gradvis redusere sin stressmobilisering av seg selv over tid dersom det ikke foreligger noen trussel eller nye utløsere. Vi kaller dette for angstkurven. Den viser at redsel eller angst er størst i begynnelsen og når raskt en høyde, men mens tiden går, så vil frykten reduseres. Det som er vanskelig med Koronautbruddet, er at faren for smitte fortsatt er vedvarende. Da merker mange at de går litt ut og inn i følelsen av frykt og angst. Det foreligger en reell smittefare, men dersom vi holder oss i ro og tar forhåndsregler, kan vi begrense smittefaren. Vi har alle mange bekymringer for barna, familien, økonomien og samfunnet. Bekymringer kan ta overhånd og dominere dagene våre. Hvis bekymringene tar opp all vår tid, får vi ikke gjort så mye annet - og det svekker den psykiske helsen vår.

Rutiner trygger oss!

Daglige rutiner trygger oss i kriser. Det å opprettholde mat, søvn, og hygiene er det viktigste. Senk kravene, så klarer dere å lage en noenlunde vanlig skoledag/jobbhverdag etter hvert.

Dersom du kjenner på mange følelser du synes er vanskelig å håndtere, eller opplever et «tankekjør», eller en «tankestrøm», kan det hjelpe med en distraksjon. Det du kan gjøre da er å skifte oppmerksomheten din fra en kilde til en annen. Du kan lytte til musikk – eller til lyder i rommet, stemmer eller radioen - og la oppmerksomheten gli forbi. Gå ut på verandaen, eller se ut av vinduet. Legg merke til farger i naturen, himmelen og fargenyanser i gresset.

Et annet tips er å variere aktivitetene – gå en tur, gjør så litt arbeid – og ta en pause igjen. Her kommer flere tips som kan være nyttige for deg som ønsker å jobbe med stressfølelsene, eller ønsker en distraksjon fra tankestrømmen:

  • Benytt deg av avslapningsteknikker:

    Det finnes mange gode avslapningsteknikker. Noen bruker mindfulnessøvelser, yoga, tegning, lesing, hviling, musikk, turer eller andre kreative hobbyer. Musikk, data og spill er det mange som slapper godt av med. Latter er også befriende.

     
  • Sosial kontakt (så fremt det lar seg gjøre):

    Bruk folk rundt deg til samtaler. Ta kontakt med familie og venner på telefon/nettet. Forsøk å gjøre denne tiden så hyggelig som mulig, senk kravene til deg selv og andre!

     
  • Snakk med andre om tanker og følelser:

    Ikke være redd for å snakke om bekymringer eller redsel, de fleste føler litt på dette i større eller mindre grad i disse tider. Det er helt normal. Husk at du må øve på å redusere antall bekymringer og tanker. Det tar litt tid å redusere dem, men det skal gå fint!

     
  • Kjenn igjen tankefeller:

    Det er lurt å unngå tankefellene. En tankefelle kan være å overgeneralisere. I disse dager kan en være redd for om huset f.eks. er godt nok vasket, og f.eks. tenke at om gangen er skitten så er alt skittent. Dersom du vasker slik Folkehelseinstituttet anbefaler – og du lager deg en rutine for husvasken, så er det bra nok. Si til deg selv: Nå har jeg fulgt rutinene, jeg har vasket gangen en gang, det er godt nok. Nå kan jeg gjøre noe annet.

     
  • Har du mange negative tanker?

    Den beste måten å få bukt med automatiske negative tanker som strømmer på er å akseptere at de er der og la oppmerksomheten gli videre. Hvordan gjør vi det? En metode er å la tankene gli forbi, visualisere at de flyr forbi på en sky. Så blir de gradvis borte. Du behøver ikke å gå inn i alle tanker. Det strømmer tusenvis av tanker gjennom hodet vår i løpet av en dag, og du kan velge noen som du vil fokusere på og la de andre gli, som når du skal ta toget og du velger å gå på et tog. Du kan la tog med tanker gli forbi, og velge et tog eller en tanke som du vil fokusere på i en bestemt tidsperiode.

     
  • Sliter du med bekymringstanker?

    Du kan utsette bekymringstanker ved å sette av bekymringstid. Du kan samle bekymringene og ta de opp mellom klokken fem og seks på ettermiddagen. Når bekymringen kommer, så kan du si til deg selv: Det er en bekymringstanke, den legger jeg i bekymringsskuffen og trekker den fram senere. Som regel vil bekymringsskuffen være enklere å håndtere for alle, dersom de tas opp til faste tider.

     
  • Har du små barn hjemme?

    Husk at også de kan ha bekymringtanker og tankefeller som f.eks: «Alt er min feil».  Snakk med de minste om tanker og følelser, og forklar de minste hva som skjer. De behøver ikke alle detaljer, men spør dem og korriger gjerne tanker. Trygghet, lek og variert aktivitet er barnehagebarn sin beste måte å håndtere vanskelige situasjoner på. Lek inneholder mange dimensjoner som er viktige for barn - som bearbeiding av tanker og følelser, trening, øvelser, aktivitet, hygge og avslapning. Lek gjerne sammen med barna.

     
  • Strever du veldig mye med bekymringer?

    Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) har hjelpesider og kontakttelefoner for hvor du kan søke hjelp. Mange psykologer setter opp Skype-tjenester. Her kan du finne informasjon.

Tekst: Klara Øverland

Foresatte

Psykologens råd: Få hverdagen til å gå rundt med barn, mann og hund

Den siste uken har vært en følelsesmessig berg-og-dalbane. Mange er urolig for situasjonen, og plutselig er realiteten her – barnehager og skoler stenges, og det oppleves dramatisk. Hva kan vi gjøre for å trives og ha det bra i korona-«isolasjon»?

Å leke, lese, skrive, danse, hoppe, gå tur og le er viktig for alle. Det er faktisk også gode avslapningsteknikker, skriver Klara Øverland. Foto: Esther Merbt/Pixabay.

Teksten har stått på trykk i Dagbladet.

Barn skal holdes hjemme fra barnehage og skole, med klar beskjed fra statsministeren om at besteforeldre ikke skal brukes som barnevakt.

Enkelte skal fortsatt i barnehage og SFO, men ellers er de aller fleste barn og tenåringer hjemme. I dag jobber familier i hele landet med å skape en god hverdag i en situasjon som er helt unormal.

Vi organiserer hverdagene ulikt, men de fleste har barnehage, skole og jobb på dagtid, mens ettermiddagene er fylt av aktiviteter og skolearbeid. Dette er strukturbærende rutiner, men nå brytes disse. For noen er det helt greit, men for andre er det vanskelig.



Her er en situasjon mange kjenner seg igjen i: Mamma Eva husker med uro de siste dagene i ferien hvor familien kranglet etter fem dager i syden, mens pappa Anders føler på tapet av kolleger og kjenner at det blir vanskelig å være hjemme på ubestemt tid. De tenker også på Evas gamle tante. Dessuten vet ingen hvor lenge situasjonen vil vare. Samtidig må begge få unna litt jobb på hjemmekontoret. Første dag begynner med krangling mellom de to minste jentene og en sur tenåring som klager på støy. Samtidig bjeffer hunden. En følelse av irritasjon brer seg i huset.

Hverdagslivets organisering er utrolig viktig, og vi må ta grep for å ivareta barn i det daglige. Fra psykologiforskning vet vi at ivaretakelse og omsorg for andre er viktig for utvikling hos barn og unge. Å skape tilknytning til barn krever tydelige, trygge og tilstedeværende foresatte. Fra aggresjons-forskningen vet vi også at det er skadelig å skrike, bruke stygge ord og vold mot barn.

Det er også skadelig hvis foreldrene krangler mye. Samtidig er det heller ikke er særlig bra å være for ettergivende for barn; de har behov for rammer og struktur. God sosial kompetanse er viktig for å bevare gode sosiale relasjoner, både i skolen og i familien. Vi må med andre ord oppføre oss fint mot hverandre og gjøre det beste ut av situasjonen.

Lag en dagsplan med aktiviteter i hjemmet. De neste ukene er det spesielt viktig at skolebarna får ro og trygghet. Eva og Anders må ta grep – her er det nok lurt å prøve seg litt fram, men kanskje kan enkle grep med en viss struktur og hverdagsrutine dempe uro og irritasjon i familien:

  1. Skoletid (lek og aktivitet for barnehagebarn): sett av faste timer eller tidsperioder
  2. Felles lunsj med rydding. Kanskje en uteaktivitet etterpå
  3. Litt skolearbeid igjen (lek/hobby/lesing/tegning/film for de minste)
  4. Fritid: alle gjør sine ting eller noe sammen (PC, musikk, tegne eller se film). Dette kan bli kjekt!
  5. Leggetid: Så vanlig som mulig – med en god natts søvn.



For noen barn og tenåringer kan det være nyttig å sette opp en skriftlig time- eller aktivitetsplan. Hvis alle aktiviseres på sitt vis kan mye kjekt oppleves, og mange praktiske ting kan løses hjemme. Det aller viktigste er likevel å bevare glede og god kommunikasjon i familien. Hvis barna strever eller sliter, enten de er små eller store tenåringer, kan konflikter lett eskalere.

Det er det opp til den enkelte familie å finne ut hvordan de vil gjøre det, men det er viktig å snakke om hvordan dette best kan løses. Skoleaktivitetene skal opprettholdes i samarbeid med skolen på nett for de største. For de minste er lek, uteaktivitet og bevegelse kjekt. Det å kunne søke trøst hos voksne når tanker og følelser strømmer på hjelper å opprettholde god psykisk helse.

Å leke, lese, skrive, danse, hoppe, gå tur og le er viktig for alle. Det er faktisk også gode avslapningsteknikker. Ta vare på hverandre i tiden fremover!

Tekst: Klara Øverland

SkoleAnsatte og Foresatte

Hjelp og støtte er viktige ord nå

I løpet av de siste dagene har ansatte i skoler lagt planer for hvordan de skal kunne drive hjemmeundervisning. Undervisningen skal være til hjelp og støtte slik at elevers læring ikke stanser opp i en kritisk periode for landet. Samtidig tenker mange, også i skolen, på hvordan de kan bidra til at ingen blir sittende alene med vanskelige tanker og hendelser. Vi må snakke om å tørre og være den ene.

Ninas sønn på hjemmeskole. Foto: Nina Grini.

Det er som å være i en film. I disse dager har jeg har vært observatør med flere hatter på, som pedagog, mamma til to gutter på ungdomsskole og barneskole, og som kona og veilederen til en rektor.

Jeg ser og hører at ordene hjelp og støtte er viktig på alle nivå, i tillegg til å sørge for at alle har den ene.

De voksne sier at vi ikke trenger mange venner,

Det holder med den ene.

Er det noen som har nummeret til Ene?

Linn Skåber i boka Til Ungdommen

Klokken er 08.30 fredag 13. mars. Eldstemann i huset har akkurat våknet. Han har fri i dag. Det har skolen sagt. Skolen er stengt på grunn av koronaviruset, men han må likevel være klar. Han skal hjelpe til ved å være testelev for hjemmeundervisning gjennom nettbrett. Lærerne forbereder seg og de trenger elevenes hjelp. Hvordan skal de få elevene inn på de rette arenaene til rett tid?

Sander sitter bakoverlent med nettbrettet i fanget. Venter på kontakt. Han stønner litt, synes de voksne bruker litt vel lang tid. Planlegging tar tid. Sander har fått beskjed om å gå inn på Classroom på nettbrettet sitt. Plutselig dukker et kjent ansikt opp.

– Hei, der er du jo. Så fint at du kan hjelpe, sier rektor. I bakgrunnen høres summing og mumling.

– Trykk deg inn nå, på den lenken! Sånn, der, nå er du der!

– Ja, jeg har vært her hele tiden jeg. I Classroom, altså.

Så dukker det opp enda en elev på skjermen. Det kan høres glede blant lærerne.

– Yes, det gikk!

Rektor dukker opp på skjermen igjen.

– Så bra gutter, takk for hjelpen, da kan dere logge av – vi sees på mandag! 

Jeg går ned i stua til nyhetsoppdatering og e-post.

– Kan jeg gå ut med gutta? spør Sander.

– Bare en eller to. Husk jeg sier det for å hjelpe landet!, svare jeg. Sander ler, han vil ikke velge, så han blir hjemme. Jeg sukker. Gjennom hele oppveksten til ungene mine har jeg sagt Ta med alle!, Pass på alle! og Vi ber alle! Jeg roper etter han og broren som går ut for å spille basket:

– Dette er unntakstilstand!

Samme fredag planlegger lærerne videre på ungdomsskolen. De enes om at elevene må signere seg inn i Classroom hver morgen, slik at lærerne vet de er. Er de ikke på, regnes det som fravær og lærer ringer hjem for å høre om det er eventuell sykdom. Lærerne planlegger for læring i mange fag, tverrfaglig og opp mot kompetansemåla. Gjennom dagen samarbeider de om å utvikle de aktiviteter og oppgaver for de kommende dagene.

Et eksempel er å lese inn en lydfil om refleksjoner rundt samenes situasjon i Norge. Tekstene knyttet til kompetansemål i norsk og samfunnsfag. Lydfila knyttes til den skriftlige besvarelsen som skal leveres senere på dagen. Gymlærerne forbereder noen filmsnutter som kan brukes gjennom uka. Lærerne planlegger for utlogging av elever kl. 14.00. Jeg er imponert. Nettbrettet, som til tider har vært omdiskutert, er nå utrolig flott og til god hjelp og støtte i lærernes undervisning og elevenes læring.

Mandagen kommer. Gutta våkner og tar frokosten i pysjen.  Sander får tekst som skal leses og oppgaver som skal besvares. Læreren er tilgjengelig for støtte og hjelp i Classroom-chaten mellom kl. 10 og 12.

– Skal vi ta en luftetur sammen klokka 12?, spør jeg. Eldstemann svarer:

– Nei, jeg har kroppsøving da. Noe trappegreier. Nei, vent litt. Her spør de meg om hvor mange situps jeg tar på ett minutt.

Han leser videre nedover i dagsplanen:

– Hva er målet ditt? Hvilken utvikling har du hatt i perioden? Vurdering av egen innsats.

Skolen har allerede første dag med målsetting, egenvurdering og periodevurdering.

Lillebror reagerer ikke helt på samme måte når jeg foreslår fysisk aktivitet eller luftetur ut av heimen. Han ser på meg med heva øyebryn og åpen munn og sier:

– Seriøst?

Jeg hører lyder fra et kjent spill.

– Sander og jeg skal spille bordtennis ute etterpå, ropes det.

– Slapp av. Dette er første dagen. Noen timer ekstra på rumpa er ikke krise, sier jeg til meg selv.

Lillebror logger seg på samtidig med storebror. Oppgaver om å finne land på Europakartet ligger på vent. På pulten ligger mobiltelefonen. Jeg hører stemmene to klassekamerater. Den ene korrigerer:

– Nei, det er feil. Det der er Polen!

Jeg smiler. Jeg hører samarbeid, glede, refleksjon og hjelp. Jeg gleder meg over at lærerne har planlagt for faglig og sosial læring. Hvordan er det med fysisk aktivitet der da? Jeg minner gutta om å reise seg fra stolen en gang imellom, før jeg kopler meg på Kunnskapsdepartementets direktesending med innlegg fra statsministeren.

Erna gir folket gode råd. På spørsmål om hva vi kan gjøre for å hjelpe i denne korona-situasjonen, svarer Erna:

– Du kan gjøre mange ting, som du sikkert allerede gjør. Vaske hender. Ha faste venner du leker med.

Hun bryter fort sin egen setning og legger til:

– Dersom du vet om noen som ikke har så mange venner, de som kanskje kan føle seg litt eller veldig ensomme. Ring dem! Send en snap!

Jeg kjenner at jeg liker Erna nå. Vi tenker likt, men jeg vil hjelpe henne og hvisker inn i skjermen:

– Si noe om hva de kan si – gi noen forslag! Dette er vanskelige greier.

Her er noen konkrete tips til hva du kan råde barn eller ungdom som ringer en som de tenker er ensom:

– Hei, hvordan går det? Kjeder du deg? Vil du spille med meg etterpå? Er du syk eller frisk? Er noen du kjenner syke? Hvem er det? Tenker du på det?

Utpå kvelden denne mandagen spør rektoren på skolen til gutta mine, han som i denne historien også er faren deres:

– Vil det være lurt å ha en annen type chat? Vil det være til hjelp? En miljøarbeider har fått en ide. Vi bør ha en chat, et Classroom for mer enn fag. Vi må ha et møtested for de som ikke har den ene eller de to vennene å chatte med. Hun er bekymret for de elevene som ikke har noen å spørre om hvor Polen egentlig ligger. Eller de som ikke har noen å snakke med. De som kjenner at de er litt lei av alt eller at alt blir så mye nå. At tankene gjør at de ikke klarer dette alene. Eller de elevene som er redde for bestemor som har diabetes, og for mamma som er redd hele tiden. De må ha noen med hjerterom.Hjerterom: tekst inne i et hjerteRektor bestemmer seg. Dagen etter besluttes det at miljøarbeiderne skal være tilgjengelig på chat for hvert trinn i det som skal hete Hjerterommet.

– Så flott, tenker jeg. Skolene må legge til rette for mer enn å opplyse om telefonnummeret til alarmtelefonen til barnevernet, Røde Kors' hjelpetelefon og Redd Barnas telefon. Skolen bør ha nære, kjente voksne som kan snakke med barn og ungdom. Skolen bør ha voksne som kan prate med fullt hjerterom, også med den eleven som ikke mestrer å gå inn på Classroom, fordi han eller hun måtte trøste lillesøstera fordi den engstelige mammaen ligger og sover med pilleglasset ved siden av seg. Barn trenger en trygg voksen å betro seg til. I et Hjerterom kan en voksen vurdere om de trenger mer enn en prat.

– Hva med åpne et Skravlerom? En slags klassens time, spør jeg rektoren. Jeg tenker meg et rom som har tid og plass til alle elever, spørsmål og svar til støtte og hjelp. Det kan jo også bli et rom der livsmestringstemaer kan få særlig plass: Hvor mange er smittet nå? Hva er de beste rådene for å unngå smitte? Hvordan bidra til at alle har nummeret til Ene? Kan du være Ene?

Tekst: Nina Grini

Foresatte

Psykolog: 10 tips for å redusere barnas Corona-frykt

Corona-smitten har nådd landet vårt, og vi står nå overfor en unntakstilstand. Barnehagene og skolene er stengt, og i disse dager er mange – både store og små - redde. Hvordan kan du som voksen være med å dempe barnas frykt for Corona-viruset?

Som voksen må du ta godt vare på deg selv. Da klarer du å ivareta barna på en bedre måte. Foto: iStock.

Teksten har tidligere vært publisert i VG.

Redsel er en ubehagelig følelse som kan oppstå når vi rammes av noe skremmende og alvorlig som vi synes er vanskelig å håndtere. Når vi kjenner på denne følelsen, er det viktig å dempe ubehaget ved hjelp av informasjon, tiltak og aktiv problemløsning. 

Som foreldre, lærere til de barna som nå får et annerledes skoletilbud, eller andre voksne som daglig er i møte med barn, er det viktig å lytte til helsemyndighetenes råd og gjøre så godt vi kan uten at redselen tar overhånd.

Kunnskap, tidligere erfaring samt å få anerkjennelse på det konstruktive vi gjør eller opplever i situasjonen, kan bidra til å dempe stress som oppstår. Dette kan igjen gi bedre problemløsning enn om vi handler basert på vår redsel eller stressfølelse (Lazarus, 1999). Når vi bli redde, går vi ofte rett inn i de sterke ubehagelige følelsene, og da kan disse bli styrende i forhold til valgene vi tar. Valg som er basert på informasjon og kunnskap, gir ofte bedre resultat enn de som kun er basert på følelser.

Mange er bekymret for å bli smittet, eller for at barn og familiemedlemmer skal bli det. Når bekymringer tar overhånd kaller vi det for angst. Bekymringstanker og angst sliter på mennesker i lengden. For å føle seg bedre, gjør ofte folk en del ting for å trygge sin bekymring. Noen vil tenke veldig mye på det som skjer, og tro at bekymringstanker hjelper. Hvis disse tankene tar helt overhånd, kan det bli vanskelig å dempe dem og de blir altoppslukende.

Barn og unge behøver hjelp fra voksne som trygger dem dersom de blir veldig redde. For noen barn kan nyhetene, eller at andre snakker om redselen, skape sterk redsel i den situasjonen de er i - selv om de er trygge hjemme.

Barn blir spesielt redde eller bekymret dersom mor eller far er det. Når angsten blir sterk, kan det ofte være en glidende overgang fra bekymring til redsel, som igjen kan gi en følelse av panikk. Da reagerer vi ofte med å slåss mot det vi oppfatter som vanskelig, eller rømme fra situasjonen. Da er det biologiske og psykiske mekanismer som arbeider sammen i kroppen, og mobiliserer energi.

Vi vet ikke nøyaktig hvor smitten befinner seg, noe som gjør situasjonen ekstra vanskelig.  Bekymringstanker kan lett oppstå overalt. Det at de kan ta av, og styre våre handlinger, er lite hjelpsomt. Det tar tid og sliter på våre tanker, og hemmer oss i vår hverdag. Livsutfoldelse og læring hemmes av bekymring, derfor må vi støtte og styrke barna i å bryte bekymringstankene. 

I den siste tiden har jeg møtt barn som spør om smitten er farlig, og om mange vil dø. For barn blir ofte bekymring og redsel vanskelig å håndtere. Vi voksne må derfor hjelpe dem med å håndtere både bekymring, angst og redsel som kan oppstå.

10 tips for å dempe bekymring:

  1. Husk at du som voksen er den trygge og sterke tilknytningspersonen.  Du er større og sterkere enn barnet og kan bruke dette til å støtte, trygge og trøste barnet når det blir bekymret.

     
  2. Følg råd fra helsemyndighetene. Gi alderstilpasset informasjon til barnet.  De yngste barna behøver ikke forholde seg til all informasjon, for de er for små til å forstå, men de opplever din nærhet som tryggende. Barneskolebarn forstår mer og må ha mer informasjon, mens de eldste behøver gjerne mer detaljert informasjon.

     
  3. Snakk med barna om det som de erfarer og tenker på når det gjelder smittefaren. Hvordan opplever de situasjonen og hvordan kan vi forholde oss til den? La barna stille spørsmål og vær en lyttende voksen, men trygg barna med informasjon og forklar at det å leve i usikkerhet om hva som skjer videre er noe vi alle må forholde oss til.

     
  4. Forklar at bekymringstanker ikke er hjelpsomme i lengden, for da kan vi ofte bli reddere. Tegn gjerne ned bekymringstankene og snakk om følelsene som barnet har.

     
  5. Hjelp barnet å roe ned bekymringstanker. Dette gjør du ved å være en trygg voksen ved å respondere og ta barnets følelser på alvor. Anerkjenn følelsene, men vær obs på bekymringstanker og negative tanker som barnet har og forsøk å hjelpe barnet med å justere eller korrigere disse på en fin måte. Noen av tankene kan være irrasjonelle og basert på feilinformasjon.

     
  6. Lek er barns kommunikasjonsform og får oftest barn til å føle seg bedre. Legg merke til om bekymringstankene kommer i leken – lek da sammen med barnet og ta tak i følelser og bekymringstanker underveis. I leken bearbeider barna informasjon og følelser, og på den måten kan bekymringstanker naturlig brytes. Lek mye i denne tiden.

     
  7. Avslapningsteknikker kan være nyttige for barn for det får roet ned tanker og kroppens automatiske psykobiologiske responser, som skjer f.eks. ved sterk angst eller redsel. En enkel avslapningsteknikk er å telle oppover til 10, puste ut og teller nedover igjen, repeter et par ganger. Hvis barnet blir redd kan du veilede barnet til å tenke på et trygt og godt sted, som det liker spesielt godt. Kombiner gjerne disse øvelsene sammen med enkel muskelavspenning, f.eks. knytt hendene, tell til fem og slipp opp, knytt tærne, tell og slipp opp.

     
  8. Som voksen må du ta godt vare på deg selv. Da klarer du å ivareta barna på en bedre måte.

     
  9. Hold vanlige dagsrutiner. Mat, søvn, og litt trening er viktig for å holde seg friske, samtidig som det så snakke sammen blir ekstra viktig for å trygge barn. Uteaktiviteter og skolearbeid er gode aktiviteter. Oppretthold disse så godt du kan.

     
  10. Les Atle Dyregrov og Magne Raundalen sine tips fra Klinikk for Krisepsykologi: Hva kan vi si til barn om Coronavirus (COVID-2019)?

Tekst: Klara Øverland