Hopp til hovedinnhold

Slik kan du hjelpe elever tilbake til skolen

Disse tiltakene kan få elever som sitter hjemme til å komme tilbake på skolebenken.

Publisert: Endret:
Det er viktig å finne ut hva som er positivt for eleven i skolen. Foto: Getty Images

 

Det finnes ingen nøyaktige tall over hvor mange elever som har udokumentert fravær fra skolen, men skolefravær, skulk og skolevegring er kjente fenomener i norsk skole.

Skolefravær er ganske enkelt en elev som ikke møter opp på skolen, ifølge Trude Havik. Hun er skolefraværsekspert og jobber ved Læringsmiljøsenteret på Universitetet i Stavanger.

– Fraværet kan være dokumentert, som når barnet er sykt eller har godkjent permisjon eller udokumentert, som skolevegring og skulk, forklarer førsteamanuensen.

Hør også podcast-episoden vår om skolefravær

3,6 prosent viser tegn på skolevegring

Skolevegrere er elever som vil, men ikke klarer å gå på skolen. Det kan føre til langvarig fravær dersom de ikke får den hjelpen de trenger tidlig nok.

Disse elevene er vanligvis hjemme i skoletiden, og foreldrene er som regel klar over det. En elev med skolevegring kan bli følelsesmessig opprørt bare ved tanken på å gå på skolen og kan få angstanfall og bli aggressive når foreldrene prøver å få de på skolen.

3,6 prosent av elever fra 6.–10. trinn i Norge rapporterte skolevegringsrelaterte grunner til sitt fravær. Disse elevene kan være i fare for å utvikle skolevegring om de ikke blir identifisert og får hjelp tidlig.

– Årsakene til skolevegring er som regel sammensatt, men ofte skyldes det en intens frykt, angstproblematikk og eller depresjon. Det kan også skyldes opplevelsen av et utrygt læringsmiljø og uforutsigbare skoledager eller aktiviteter, forklarer Havik.

Situasjonen må kartlegges grundig

For å få elever med skolevegring tilbake på skolen må først alle risikofaktorer kartlegges grundig, ifølge Havik. Det handler om hvordan situasjonen deres er hjemme og på skolen, men også hva som beskytter og som kan gi de lyst til å gå på skolen.

Det er viktig å snakke med eleven, men også med foreldrene for å forstå elevens opplevelser og situasjon bedre.

I tillegg må andre aktuelle problemstillinger kartlegges, slik som forholdet til lærer, faglig fungering, trivsel og venneproblematikk. Det kan også være behov for medisinske og psykologiske undersøkelser.

– Det er viktig å finne ut hva som er positivt for eleven i skolen. Er det et fag, en lærer eller en medelev denne eleven liker spesielt godt? Er det andre aktiviteter og interesser som de liker ved skolen?

Skreddersy tiltak for den enkelte elev

Havik forteller videre at opprettholdende faktorer for fraværet også må dokumenteres. Hva er det som gjør at eleven foretrekker å være hjemme i stedet for å gå på skolen?

– Det er først når man har gjort dette, at det er mulig å samle alle kartleggingene og sette opp mål, delmål og utvikle en plan for arbeidet sammen med eleven og foreldre, en plan som må starte og slutte hjemme. Tiltakene må være skreddersydd for den enkelte elev og det skal være elevens egen plan, sier Havik.

Dersom eleven viser tegn til skolevegring og sliter med å gå på skolen regelmessig, kan det ifølge Havik være behov for å sette inn tiltak for å få eleven til å – gradvis – tilvenne seg til skolen.

Dette kan være tiltak som for eksempel å lære eleven hva som skjer i kroppen når en frykt- eller angstreaksjon utløses eller avspenningstrening for bedre å stresse ned i hverdagen.

Hvem som skal utføre slike type tiltak, må avklares, men det kan for eksempel være helsesykepleiere eller sosial- eller spesialpedagoger i skolen.

Har eleven en psykisk diagnose, bør han eller hun henvises til spesialisthelsetjenesten (BUP), og tiltakene må forsterkes i skolen og hjemme.

Forutsetter at skolen er et trygt sted for eleven

– Det er sentralt at eleven lærer om hva som skjer i kroppen når en angstreaksjon utløses og hvordan eleven kan jobbe med det. Andre tiltak kan være å sortere og rangere følelser som oppstår i ulike situasjoner, sier forskeren.

Havik understreker likevel at tiltakene forutsetter at skolen er et godt og trygt sted å være for eleven. Stress kan reduseres ved å sikre forutsigbarhet, oversikt og ved å gi sosial støtte.

Det er mange forhold i skolen som kan være utrygge og uforutsigbare.

– Dersom for eksempel eleven blir mobbet, opplever ensomhet, er redd for en voksen i skolen, ikke klarer å lese høyt i klassen eller ha muntlige presentasjoner, opplever utrygghet i garderobesituasjonen, ved gruppearbeid eller i friminutt, må tiltak rettes mot disse forholdene, sier hun.

Må ønske endring selv

– Det er det viktig at både foreldre og barn eller ungdom ønsker endring. I tillegg må de som regel motiveres for å ønske å få til denne endringen, og bli forklart hvorfor det er viktig for eleven å gå på skolen, forklarer Havik.

Dette krever en effektiv og klar kommunikasjon mellom foreldre og barn eller ungdom. De kan trenge hjelp slik at de klarer å definere problemet og deretter løse det sammen.

– Det kan være lurt å starte med å øve på en ferdighet hjemme og å øve på det de tenker de ikke mestrer, før de går over på tiltak for skolefraværet, sier Havik.

Det kan for eksempel være å rydde og vaske rommet sitt eller ta ansvar for å ta ut av oppvaskmaskina.

Havik legger til at det er viktig at foreldre og barn eller ungdom lager tydelige avtaler for å gjennomføre dette, og til dette kan de trenge hjelp fra hjelpeinstanser.

Synes skolen er kjedelig

Elever som skulker skolen, mangler ofte motivasjon for skole og lekser og synes skolen er kjedelig. Det er derfor viktig å finne ut hvordan elevens motivasjon kan økes, slik at skolen blir mer meningsfull.

Det kan eksempelvis være å involvere de mer i læringsprosessen, la de få et ansvar som det å hjelpe læreren eller medelever, eller bidra med noe de mestrer og har interesse for.

– De må få hjelp slik at de opplever tilhørighet til skolen. Til selve skolen, fagene, lærere og andre voksne i skolen – og til medelever. En må da ta utgangspunkt i de underliggende grunnene til hvorfor de skulker skolen eller enkelte timer. For å få innsyn i dette må lærere eller andre voksne i skolen bygge en god relasjon til eleven slik at han kan fortelle hvorfor han skulker, hva han gjør når han ikke går inn til timene eller kommer på skolen og vise at de bryr seg om han, sier Havik.

Elever som skulker har ofte «feil» venner som også skulker skolen. Derfor kan de trenge hjelp til å etablere nye relasjoner som kan påvirke dem i en mer positiv retning. I tillegg må foreldrene følge tettere opp hvem barna er sammen med på fritiden, og om de faktisk går på skolen. Dette kan gjøres ved å ha en tett dialog mellom hjem og skole, understreker Trude Havik.

Tekst: Maria Gilje Strand

Foto: Getty Images

Denne saken ble først publisert på forskning.no 03. mai 2021

Tiltak for de som skulker skolen

  • Problemløsning: foreldre og barn eller ungdom må definere problemet og deretter løse problemet sammen. Start med noe som er innenfor rekkevidde, og ikke noe som er relatert til skole
  • Foreldre og barn eller ungdom lager tydelige avtaler for tiltak som planlegges.
  • Lærere må gjøre skolen meningsfull for eleven, og finne ut hvordan eleven kan motiveres for skolearbeid og til å komme til skolen.
  • Skolen må sørge for at eleven opplever tilhørighet og å bli møtt på en respektfull måte.
  • Noen elever trenger også hjelp til å danne nye og mer positive relasjoner

Tiltak for de som vegrer seg for skolen

  • Psykoedukasjon: Opplæring til eleven, foreldre og skole. Dette handler om å lære hva som skjer i kroppen når en frykt- eller angstreaksjon utløses, og hvordan man kan jobbe med det.
  • Avspenningstrening – oppmerksomt nærvær: Lære å stresse ned i hverdagen. Det å være mer avspent i utgangspunktet kan føre til høyere terskel for å bli engstelig i krevende situasjoner som oppstår.
  • Angsthierarki: Sortere og rangere følelser som oppstår i en skala fra 0–10, der de først blir eksponert i situsjoner som er midt på skalaen.
  • Eksponering: En teknikk der man gradvis utsetter seg for et fryktet stimuli for å redusere frykten. Det handler om gjentatt eksponering og å stå i situasjonen helt til frykten halveres. Dette krever tid og gjentatte repetisjoner.
  • Være tanke detektiver: Hjelp til å gjenkjenne tanker og tankefeller, og endre tanker som igjen endrer følelser, kroppslige reaksjoner og atferd.
  • Ferdighetstrening: Øve på det eleven tror han ikke klarer etter klar fremgangsmåte med å lage et script, rollespill og trening i reelle situasjoner med støtte.

Ansatt som blir omtalt i saken

51832919
Læringsmiljøsenteret, avd. Stavanger
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora



Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Førsteamanuensis

– Det er viktig å finne ut hva som er positivt for eleven i skolen. Er det et fag, en lærer eller en medelev denne eleven liker spesielt godt? Er det andre aktiviteter og interesser som de liker ved skolen?

Førsteamanuensis Trude Havik