Til høsten vil alle som begynner på en grunnskolelærerutdanning ved Universitetet i Stavanger være masterstudenter. – Det nye studiet skal utdanne lærere som er godt kvalifiserte til å møte en mangfoldig og sammensatt skole i rivende utvikling.
Første gang publisert 10. april 2017
Det forteller instituttleder Elin Marie Thuen ved Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk. Fra høsten 2017 vil grunnskolelærerutdanningene gå fra å være fireårige studieløp på BA-nivå til å bli femårige, integrerte masterutdanninger.
Skal gjennomføre forskningsarbeid
Studentene kan velge mellom master i grunnskolelærerutdanning trinn 1-7, med et sterkt fokus på begynneropplæring, eller master i grunnskolelærertutdanning trinn 5-10, for de som primært ønsker å arbeide med de litt eldre elevene.
Med femårig grunnskolelærerutdanning må alle studentene gjennomføre et selvstendig forskningsarbeid gjennom arbeidet med masteroppgaven – dette har tidligere vært et valgfritt tilbud. Masterutdanningen kvalifiserer til ansettelse som lektor i grunnskolen.
Visste du forresten at du kan få dekket inntil halvparten av studielånet ditt dersom du starter på lærerutdanning til høsten? Les mer om dette på regjeringen.no.
– Blir mer krevende
Kunnskapsdepartementet har fastsatt nye rammeplaner og nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningene, og disse er styrende for innhold og struktur i de nye masterutdanningene. Økt faglig fordypning, tverrfaglige perspektiv, tett samarbeid med profesjonsfeltet og en sterkere forskningsbasering, er noen av punktene som vektlegges.
Les artikkelen: Slik blir de nye lærerutdanningene
– Det nye femårige profesjonsstudiet skal gjennom fokus på faglig fordypning og tett kobling til praksisfeltet utdanne lærere som er godt kvalifisert til å møte en mangfoldig og sammensatt skole i rivende utvikling, sier Thuen.
Ifølge henne vil utdanningene blir mer krevende. De blir ikke bare ett år lengre, de er også løftet til masternivå, hvor det stilles større faglige krav til studentene, både når det gjelder kunnskap, ferdigheter og kompetanse.
Møter morgendagens elever
For å nå de høyere faglige kravene er det viktig at studentene arbeider godt fra første dag, og ikke minst er det viktig at studentene møter faglig sterke og engasjerte fagmiljøer og lærere, både i undervisningen på campus og i praksisundervisningen.
– Lærerstudentene skal gjennom utdanningen både på campus og i praksisfeltet utvikle den kompetansen de trenger for å møte dagens og morgendagens skole og elever, med alt det det innebærer; av mangfold, av tilrettelegge for alle elevers læring og utvikling, av skoleutvikling, av tett samarbeid med foreldre og andre viktige parter. Det er viktig at de som skal «lære opp» fremtiden, også sitter på den fremste kunnskapen selv, forklarer hun.
Vil være tett på
De nye grunnskolelærerutdanningene blir praksisnære masterutdanninger hvor studentene skal være tett på både lærerarbeidet, klasserommet og den kunnskapen forskningen har frembrakt om læring og skoleutvikling. Det betyr blant annet at studentene skal få mer tid til å sette seg inn i forskning og forskningsmetoder, de skal lære å analysere og forstå forskning og hva forskningsresultater betyr, og ikke minst skal de selv gjennomføre ulike Fou-oppgaver, med masteroppgaven som den største. Samarbeidet med praksisfeltet og praksisskolene blir viktig også her.
– Det finnes mye forskning om læring og skoleutvikling, og selv om de fleste skoler og lærere er involvert i ulike utviklingsprosjekter som ofte baseres på forskning, tror jeg mange har behov for en større forståelse av forskningen som ligger bak og hvilke konsekvenser en kan dra av forskning, og gjennom det kan en også utvikle kritiske perspektiver til det som skjer i skolen, sier Thuen. Og samtidig kan studentene lære hvordan de selv kan bidra til kunnskapsutviklingen i skolen.
Et spennende yrke
Selv om grunnskolelærerutdanningene nå blir femårige mastergrader, frykter ikke Thuen at dette vil gå utover søkertallene i stor grad.
– Jeg tror og håper at studentene vil forstå behovet for å styrke lærerutdanningene i det kompetansesamfunnet vi lever i, og at de heller fokuserer på at mastergrader kan gi dem en faglig tyngde og innsikt som gjør utøvelsen av læreryrket mer spennende og utviklende. Som lektorer vil de fremtidige lærerne også få høyere lønn – og status. Etter hvert vil dessuten de fleste lærerutdanninger være masterutdanninger, så vil du bli lærer, så må du ha master. Kanskje de som søker også vil være mer motiverte for å bli lærere, spør hun.
Mange valgfag
Fagene matematikk, norsk og pedagogikk og elevkunnskap (PEL) er obligatoriske for grunnskolelærerutdanningen 1-7, mens studentene på 5-10 må velge mellom norsk eller matematikk som obligatoriske fag på UiS, i tillegg til PEL. Som masterfag kan studentene velge mellom norsk, matematikk, kroppsøving, engelsk, samfunnsfag, pedagogikk eller spesialpedagogikk. I tillegg får de to eller tre valgfag i fagkretsen sin, og her kan de velge blant masterfagene eller naturfag, kunst og håndverk, KRLE, mat og helse, musikk og drama.
Alle høyskoler og universiteter som tilbyr lærerutdanning lager egne programplaner, basert på de nye rammeplanene og de nasjonale retningslinjene, her vises blant annet studiemodellen for utdanningene. Det kan kanskje være litt vanskelig å forstå strukturen i utdanningene,og hvilke fag en må velge for å oppfylle kravene, men her vil studentene få god informasjon og hjelp fra studieadministrasjonen slik at de kan gjøre gode valg, forteller Thuen. Her finner du programplanene for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 ved Universitetet i Stavanger, grunnskolelærer 1-7 deltid og for grunnskolelærer for trinn 5-10.
Tekst: Maria Gilje Torheim