Finn innhold
Filtrer etter kategori
Forskning
Vis 383 treff
Hvordan kan vi forstå ulike former for utfordrende atferd, og hvilke tiltak kan vi anbefale, med bakgrunn i forskning?
Mange skular synes det er vanskeleg å vite korleis ein skal jobbe med det tverrfaglege temaet «Folkehelse og livsmeistring». Forskarane i prosjektet LIFE håpar å kunne kome med tydelegare anbefalingar til skuleeigarar, rektorar og lærarar.
Hvilke faktorer påvirker selvreguleringen til førsteklassinger? Det skal forskerne i SELFICON-prosjektet undersøke.
Kan ferdigheter som emosjonsregulering og lærende tankesett hjelpe elever til å øke deres engasjement for skolearbeidet? Ja, viser funn fra ny doktorgrad.
Hva kjennetegner forskning på livsmestring, og hvordan defineres, forstås, og jobbes det med det i skolen? Det vil stipendiat Lone Hvalby finne ut av i sitt doktorgradsarbeid.
Nå har påmeldingen åpnet til World Anti-Bullying Forum (WABF), som skal foregå i Stavanger 11.-13. juni 2025. – Med verdens fremste forskere innen mobbefeltet på programmet, samt økt fokus på praksisfeltet, så forventer vi stor interesse rundt WABF 2025, sier prosjektleder Hildegunn Fandrem.
Personalet i barnehagen spiller en viktig rolle for barns utvikling av tankesett, dvs. hvordan de møter utfordringer og hendelser i livet. Barn utvikler optimistiske og lærende tankesett gjennom samhandling, tilbakemeldinger og erfaringer.
Forskningsprosjektet «SELFICON – Self-regulation in Context» skal undersøke kontekstuelle faktorer som påvirker førsteklassingers selvregulering. Nå har prosjektet fått 12 millioner kroner fra Norges forskningsråd.
En ny studie viser store forskjeller mellom barn fra familier med lav og høy utdanning og inntekt når det kom til selvregulering, ordforråd og atferdsproblemer. Forskjellene ble synlige allerede i barnehagen, og økte utover skoleløpet. – Dette er svært bekymringsfullt, sier forskere.
Flere og flere norske barn og unge strever med sosiale og emosjonelle utfordringer. – Implementering av forskningsbaserte tiltak på dette temaet i skolen vil kunne bremse denne uheldige utviklingen, sier stipendiat Jeanette Halvorsen, som har forsket på implementering av ROBUST-intervensjonen i skoler.
Er det barna som i stor grad styrer «showet» i dagens samfunn? – Mange voksne er for ettergivende, men vi kan snu denne negative trenden ved å bli mer autoritative i møte med barn, sier Pål Roland.
I klasserommet er det ingen motsetnad mellom fagleg og sosial læring, syner ny forsking.
Mange skoler har sett skoleleie elever allerede i 2. klasse. – Løsningen kan være å se mot barnehagen for å skape en mer naturlig overgang til skolen, mener forsker.
Evaluering av Være Sammen i Ringeriksbarnehagene. Rapporten er ført i pennen av Ida Holth Mathiesen.
Husker du duft-viskelærene du hadde som barn? Nå har «skrape og snuse-objekter» gjenoppstått. Og i bokform kan det få barn til å få mer interesse for lesing, ifølge forskere.
Forskere ved UiS og UiO skal samarbeide om å forske på det tverrfaglige temaet Folkehelse og livsmestring i skolen. Målet er å kunne gi klarere anbefalinger for hvordan det bør brukes i skolen.
Et nytt forskningsprosjekt skal blant annet undersøke om samiske elever i norsk skole er mer involvert i digital mobbing enn andre elever på grunn av bakgrunnen deres. – Det finnes knapt forskning på samiske elever og digital mobbing, sier stipendiat Luisa Morello.
Forskere ved Kunnskapssenter for utdanning og Filiorum - Senter for barnehageforskning har i samarbeid publisert en kunnskapsoversikt som ser på utviklinger og trender innen skandinavisk barnehageforskning fra 2006 til 2021.