Finn innhold
Filtrer etter kategori
Om UiS
Vis 168 treff
Hvordan klarte de å ha oversikt over viktige merkedager før i tiden, og når visste de at våren egentlig kom? Siden tidenes morgen har folk måtte forholde seg til syklusen av årstidene, men visste du at det faktisk fantes et gammelt kalendersystem for merkedager? Og at disse også var dekorert med emoji-lignende figurer som fisk, vott, fugl, og mye annet rart?
Konservering av arkeologiske funn krever detaljerte undersøkelser, tekniske analyser og kunnskap om materialene.
I forbindelse med kvinnedagen 8. mars, valgte Fra haug ok heidni-redaksjonen å publisere artikkelen "Kvinner i Vikingtiden" på nytt. Den ble første gang publisert i 1974 og er skrevet av Jenny-Rita Næss. Hun var ansatt ved Stavanger museum og senere Arkeologisk museum fra 1968 til 2006.
Nyhet
Det unike barokkinventaret i Stavanger domkirke skal snart smykke kirkerommet igjen etter å ha vært konservert av malerikonservatorene på Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger (UiS).
Informasjon til nyansatte og nye brukere av biblioteket på Arkeologisk museum.
Nyhet
Flere kunstverk fra UiS-kunstsamling har nå blitt hentet frem fra glemselen for å få ny innramming og nye rammer.
Nyhet
Lovende georadarundersøkelser fra Utstein Gard på Klosterøy gjør at arkeologene tror de kan være på sporet av noe unikt.
Utstillingssamarbeid mellom Arkeologisk museum, UiS, og historiesenteret Dublinia i Dublin
Etter flere år med utgravninger er nå første del av Future Past-prosjektet unnagjort. Fremover skal de forskjellige funnene analyseres i laboratoriet.
Her finner du en oversikt over alle disputasene som er gjennomført ved UiS i 2024.
I eldre jernalder er det ikke uvanlig å finne brente bjørneklør i kremasjonsgraver. De fleste gravene er datert til yngre romertid og folkevandringstid (ca. 200 – 500 e.Kr.). Hvorfor ble bjørneklør lagt i graven med de døde?
Førsteamanuensis i arkeologi, Astrid J. Nyland, ved Arkeologisk museum Universitetet i Stavanger, har redigert, bidratt med artikkel og oversatt denne spennende boken om migrasjon.
Blant engler og bibelscener på prekestolen i Stavanger domkirke lurer det en rekke groteske masker og ansikter. Hvorfor er prekestolen utsmykket med slike dødssymboler?
De store bergflatene med huggete bilder i Norge og Sverige har gjennom generasjoner tiltrukket forskeres interesse. Denne særegne tradisjon kjennetegner den nordiske bronsealder i perioden fra ca. 1800 til 500 f.Kr.
Det er ikke alle arkeologiske undersøkelser som er store, hverken i tid eller areal. En liten undersøkelse på gården Aurdal i Vindafjord kommune, ga oss stor innsikt i livet i middelalderen.
Nyhet
Se video av hva arkeologene fant under utgravingen utenfor Stavanger Domkirke i år.
Å være steinhugger er en ensom karriere som krever tålmodighet, utholdenhet og presisjon. I tillegg må man trives med å være alene med egne tanker i lengre perioder av gangen.