Siden april er nærmere 100 gravrøyser er avdekket på Øvre Øksnevad i Klepp kommune av arkeologer fra Arkeologisk museum, UiS. - Det er sjelden så store gravfelt graves ut, så dette er en «once-in-a-career» opplevelse for en arkeolog, sier Sean D. Denham.
Første gang publisert 23. juni 2016
Fra toppen av det store gravfeltet på Eikebakken i Klepp er utsikten upåklagelig. Det jærske landskapet bukter seg utover, og det er lett å forstå hvorfor de gravla sine døde her for flere tusen år siden.
Siden april er nærmere 100 gravrøyser er avdekket på Øksnevad / Eikebakken i Klepp kommune av arkeologer fra Arkeologisk museum, Universitet i Stavanger. På toppen troner den største graven av alle, og herfra er utsikten spektakulær.
Gravfeltet ligger på en stor morene, ved den nordvestlige enden av Frøylandsvatnet, ca. en halvtimes kjøretur sør fra Stavanger. Herfra er det ikke langt til andre områder med flotte arkeologiske funn. Gravrøysen på Særheim og Tinghaugområdet hvor det blant annet er funnet en flott kvinnegrav, for å nevne noe.
«Once in a career»
-Jeg tviler på at vi finner ubrente bein, men kanskje vi kan finne noen brente bein, sier osteoarkeolog Sean D. Denham, der han står på toppen av gravfeltet.
Sammen med arkeolog Theo Gil har han ansvar for denne store utgravingen, som er helt unik i norsk sammenheng.
- Det er sjelden så store gravfelt graves ut, så dette er en «once-in-a-career» opplevelse for en arkeolog, forklarer Denham, som også sier han graver ut med litt blandede følelser. For egentlig skulle kanskje dette området vært fredet.
Men han er fasinert av det store gravfeltet, og er spent på hva de kommer til å finne når de avdekker mer og flere av de mange gravrøysene.
Denham er osteoarkeolog og ekspert på bein, men tror ikke de vil finne menneskelevninger i noen av gravene. På grunn av bevaringsforholdene, det vil si at jorda her er veldig sur, er det svært sjelden å finne rester av ubrent menneskebein i Sørvest-Norge.
Men de har funnet noe skår av keramikk, deler av en kvernstein og noe slagg, som er rester etter jernproduksjon. I en av de store røysene er det funnet spor etter flere begravelser, og dessuten har et gravkammer dukket opp i en av de mindre røysene.
Det arkeologene også håper å finne er trekull, da dette kan gi den beste dateringen av området. Så langt anslår Denham at gravrøysene er fra bronsealder (1800-500 f.Kr.) og jernalder 500-f.Kr-1000 e.Kr.).
Burde vært fredet?
Området ved Eikebakken ligger kloss oppi et industriområde, og er frigitt til sanduttak. Senere skal det opparbeides til industrimark som en forlengelse av nåværende industriområde.
Det er naturlig å stille spørsmål om hvorfor området blir gravd ut, og ikke er fredet.
- Denne saken har en lang historie og når området ble frigitt var det fra den tidens vurderinger av samfunnsmessige hensyn og verneverdier. Saken ble anket, og når vedtaket ble tatt opp igjen vurderte kulturminnevernet det annerledes, men ansvarlig departement fant ingen grunn til å kunne omgjøre tidligere frigivningsvedtak. Dermed var en undersøkelse et faktum, forklarer direktør ved Arkeologisk museum i Stavanger, Ole Madsen.
- Ut fra et verneperspektiv er undersøkelsen beklagelig, men samtidig kan vi glede oss fra et faglig perspektiv. Vi har en unik anledning til å grave ut det som ser ut til å være et komplett gravfelt. Det vitenskapelige potensialet som ligger i utgravingen vil gi et unikt materiale som helt sikkert vil påvirke tolkningene om gravlegninger i forhistorien og samfunnsutvikling i de aktuelle periodene i lang tid fremover, sier avdelingsleder for fornminneavdelingen ved Arkeologisk museum, Håkan Petersson.
Stort vitenskapelig materiale
De nærmere 100 gravrøysene har ulik form og størrelse. Noen er rektangulære, andre sirkulære. Noen av de sirkulære gravene har også en sekundær grav på, det vil si at to graver er lagt ned ved siden av hverandre, men kanskje ikke samtidig. De to største gravrøysene er henholdsvis 21 meter og 18,5 meter i diameter.
Da budsjettet for utgravingen ikke er stort nok å grave ut alle røysene like godt, har arkeologene laget et system for å kunne grave ut noen bedre enn andre, men likevel få dekket de ulike typene av gravrøyser.
Noen av gravene kommer ikke til å bli avdekket i det hele tatt, og arkeologene har gjort en nøye vurdering for å få et best mulig materiale til videre forskning.
- Denne utgravingen vil gi et unikt forskningsmateriale. Alt dokumenteres med tanke på videre vitenskapelig arbeid. Det er veldig viktig være systematisk, sier Denham. De bruker dronefoto, for å kartlegge de ulike fasene av utgravingen. Og alle funn merkes godt.
Saksgangen i en utgraving
Utgravingen på Øksnevad er et resultat av at noen ønsker utbygging av området. For å få tillatelse til å bygge må grunneier eller tiltakshaver søke om tillatelse til regulering av området. En del av denne prosessen er å undersøke om det er kulturminner på stedet. Rogaland er et fylke hvor kulturminnene ligger tett, så hvis man ønsker å bygge ut er det sjanse for at arkeologene må inn for å sikre at materiale fra forhistorien blir tatt vare på.
Det er fylkeskommunen som gir en henstilling om arkeologisk registering i forbindelse med utbyggingen. Det jobber arkeologer også hos fylkeskommunen, og disse registrerer hele det aktuelle området. Dersom de gjør funn av betydning er det Riksantikvaren som bestemmer om området kan utbygges eller ikke. Hvis man går får dispensasjon fra kulturminneloven, og frigir området, skal det gjøres en arkeologisk utgraving. Denne gjøres i Rogaland av Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger. Museet lager prosjektbeskrivelse, budsjett og gjør selve utgravingen. Inne i budsjettet ligger blant annet midler til at det skal skrives en rapport på bakgrunn av utgravingen, og denne danner grunnlaget for seinere forskning. Men forskningen på materialet som kommer inn må museet gjøre for egen kostnad.
Det er forøvrig en stor utbyggingsvirksomhet i Rogaland, noe som gir Arkeologisk museum mye materiale å forske på. Vegvesenet er museets største kontraktør for øyeblikket, med mange store veiprosjekter i regionen.
- Ett av problemene med dette er faktisk at utbyggingen kan legge en del føringer på forskningen og hvilket materiale man får inn. Det er stor utbygging i visse området, blant annet rundt Stavanger, mens det for eksempel i Moi nesten aldri er undersøkelser. Dermed blir det et litt skjevt bilde på hvor fornminnene er, sier arkeolog Kristin Armstrong Oma ved Arkeologisk museum.
Mengder med stein
Gravemaskin er et viktig bidrag til den arkeologiske utgravingen på Øksnevad. Både for å avdekke gravene, og nå videre for å hjelpe til med å fjerne lass på lass med stein.
Det er enorme mengder masse som har blitt gravd bort for å avdekke gravene. Og enda større mengder med stein skal fjernes i løpet av sommeren og høsten. Det er knallhardt arbeid for de 12 arkeologene som er i sving på feltet.
Og Denham skryter av både gravemaskinfører og arkeologer.
- Det er det beste laget jeg har jobbet med, påpeker han.
Tekst: Ragnhild Nordahl Næss
Foto: Elisabeth Tønnessen
