Elever må undervises i de ulike fagenes språk og tekstkulturer

Hva er forskjellen på en fysikkrapport og et essay? Elevene er avhengige av å forstå fagenes ulike tekstkulturer for å kunne gjøre det bra på skolen.

Published Sist oppdatert

Elev skriver

«Norskfaget er som en våt svamp, du kaster den opp i lufta og får den i hodet en stund seinere. Mens fysikk er som en hammer, du vet hva du kan bruke den til, og den slår når du vil ha den til det.»

Det sa en elev i tredje klasse på videregående skole med fysikk som fordypningsfag. Forskere hadde spurt eleven hva som er forskjellen på fagene norsk og fysikk.

Samme elev fortalte også at han syntes det var lett å skrive i fysikk, men vanskelig å skrive i norsk. Selv om eleven - sitatet tatt i betraktning - åpenbart har gode og kreative språkevner, er dette et uttrykk for hvor forskjellig tekstkulturer i ulike fag kan oppleves.

- Ikke bare norskfagets domene
Fokus på språk har etter hvert blitt tydeligere på tvers av fag i skolen.

– Det er likevel en utbredt misforståelse at skriving og lesing er norskfagets domene, sier professor Bente Aamotsbakken.

Selv om de forskjellige linjene på videregående skole har ulike forhold til tekst, skal alle ha en tydelig vektlegging av skriving og lesing. Innen yrkesfaglige studieretninger er tekstene kanskje kortere, men står like fullt sentralt i forberedelsen til arbeidslivet. Skolen utdanner ikke lenger til yrker som bare er manuelle.

I fag vi tradisjonelt ikke forbinder med skriving og lesing - som matematikk eller fysikk - skal læreren også sørge for at elevene jobber med skriving og lesing i faget.

Disse føringene kom på plass i skolereformen Kunnskapsløftet i 2006, gjennom vektlegging av de fem grunnleggende ferdighetene lesing, skriving, regning, muntlig og digital ferdighet - i alle fag.

– De to viktigste ferdighetene er lesing og skriving. Det er der alt starter, sier Aamotsbakken, som er professor ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV).

Hun har ledet forskningsprosjektet Læringsressurser og skriving i ulike tekstkulturer sammen med kollega og professor Norunn Askeland - også ved HBV.

– Språk er kongeveien til kunnskap, sier Askeland.

Ulike tekstkulturer
– Et av prosjektets viktigste funn er nettopp betydningen av at elevene kjenner til de ulike tekstkulturene i ulike fag, forteller Aamotsbakken.

I noen fag er kreativitet og personlige holdninger av stor verdi i lese- og skriveprosessen. I andre fag er nøyaktighet og presisjon det viktigste.

– Norskfaget har et rikt sjangerperspektiv og ordrike tekster sammenlignet med fysikkfaget, der det nesten ikke er språk og læreren må etterlyse det som kalles tekst, fordi elevene bare regner og glemmer å forklare, sier Askeland.

Å få de ulike tekstkulturene til å nærme seg hverandre er et langt lerret å bleke. Det henger igjen sammen med de ulike kulturene innen humaniora og realfag, mener Askeland.

– Norsk og fysikk er også veldig ulikt når det gjelder fagbegreper og måter å uttrykke seg på og komponere tekst på. Fysikkbøkene er for eksempel mer multimodale enn norskbøkene - de har grafer, kurver, bilder og ulike formler i tillegg til den rene teksten, sier Aamotsbakken.

– Det er også mye mer tenketekster i norskfaget, hvor man reflekterer over læreprosessen. Fysikken har også tenketekster, hvor elevene skriver om eksperimentene sine og forteller seg selv hva de har gjort, men norskfaget har mer åpen refleksjon, sier Askeland.

For å kunne skrive innenfor et fag og seinere innen et yrke, trengs kunnskap om hva slags tekstkulturer og hvilke sjangrer som er typiske.

Mer eksplisitt
– Elevene som erobrer tekstene i fagets tekstkultur og mestrer dem, lykkes i faget og inntar en trygg posisjon i den aktuelle tekstkulturen. De har bedre forutsetninger for å delta aktivt i undervisningen, og dermed vil de også lære mer, sier Askeland.

På den andre siden vil elevene som ikke mestrer tekstkulturen lett føle avmakt.

– Enhver oppgave blir vanskelig å mestre, ja, noen ganger uoverkommelig. Det blir også vanskelig å delta i diskusjoner fordi fagspråket ikke er på plass. Det er lett å bli passiv og i verste fall gi opp, sier Askeland.

Forskerne i prosjektet har studert hvordan ulike læringsressurser brukes av elever og studenter. De har observert og intervjuet elever i to videregående skoler, samt studenter i norskdidaktikk og fysikkdidaktikk på universitetet.

I videregående har de studert norsk og fysikk i studieforberedende program, samt design og håndverk og teknikk og industriell produksjon i yrkesforberedende program.

Med et større søkelys på grunnleggende ferdigheter i alle fag og utvikling av tekstkompetanse gjennom hele skoleforløpet, syns forskerne det er rimelig å være mer eksplisitt i arbeidet med fagenes tekstkulturer.

– Ofte er dette en taus kunnskap, ved at elevene møter de gyldige tekstene og skal prøve å skape slike tekster selv, sier Askeland.

Gode læringsressurser
I prosjektet så forskerne på læremidlene for å vurdere om de legger til rette for reflekterende skriving og fagskriving. Konklusjonen er at læremidlene etter hvert har blitt veldig gode.

– De tar hensyn til det som er nedfelt i læreplanen, sier Aamotsbakken. Dermed er det mye som er avhengig av læreren.

I et tidligere prosjekt i barneskolen har forskerne dokumentert hvordan lærere gjerne gir en god presentasjon av et tema eller emne som skal komme. Når det kommer til selve teksten, må elevene gå sammen i grupper eller lese den hjemme.

– Det er akkurat slik man ikke skal gjøre det. Teksten må forklares og leses på skolen. Læringsressursene er døde inntil de aktiveres av en lærer, sier Aamotsbakken.

– Mange skoler får til god refleksjon over språk og tekst gjennom samarbeid på tvers av fagene. For eksempel er noen kvaliteter veldig viktige i realfagene, som å være presis og fatte seg i korthet. Samtidig er det ikke så mye ironi og humor i fysikken, sier hun.

– Et minus ved lærebøker i de fleste fag er at det ikke blir oppgitt kilder. Dermed får ikke elevene gode forbilder for egen skriving, legger Askeland til.

Lærerne som ble intervjuet i forskningsprosjektet hadde i alle fall skjønt at det handlet om å snakke om teksten. De forholdt seg ikke bare til hva som sto der, men også hvordan teksten var formet. De forklarte hvordan det er vanlig å skrive i de ulike fagene.

Når det gjelder digitale ferdigheter, har det vært mye diskusjon om datamaskinene i skolen og vektleggingen av denne ferdigheten. Aamotsbakken forteller at digitale medier blir tatt i bruk på en bedre måte nå enn i starten - i form av mer målrettet og bevisst bruk. Forskerne ser dessuten at både lesing, skriving og digital ferdighet er veldig tett knyttet sammen.

– Nøkkelen til samfunnsdeltagelse og et meningsfylt yrkesliv er å kunne lese med forstand og være i stand til å utforme tekster og forstå dem, sier Askeland.


Tekst: Kristin S. Grønli

Teksten er hentet fra Forskningsrådets hjemmeside.