Hopp til hovedinnhold

Identitetens fremtid utfordres

Natalia Kucirkova ønsker med sin siste bok “The future of the self” å møte mulighetene, men også truslene, som følger av en digitalisert virkelighet.

Publisert: Endret:

Kucirkova utfordrer oss i boken til å forstå hvordan personlig tilpasset digital virkelighet og sosiale digitale nettverk spiller inn på vår opplevelse og forståelse av hvem vi er. Både barn og voksne. (Illustrasjonsfoto: Emerald press)

Natalia Kucirkova er professor i barnehageforskning ved Universitetet i Stavanger og professor i lesing og barns utvikling ved The Open University, UK. Hennes forskning har konsentrert seg om innovasjon i lesestøtte for barn, lesing fra digitale flater og personlige bøker.

Kucirkova blogger for Psychology today og har tidligere kommet med utgivelsene Digital Personalization in Early Childhood og How and Why to Read and Create Children’s Digital Books.

Personlig tilpasset virkelighet

Generasjon Alpha, barn født mellom 2010 og 2025, har uten historisk sidestykke de best dokumenterte livene verden har sett. Og det starter før livet kommer i gang. Bilderemser fra ultralyd henges på kjøleskap og deles via smarttelefoner. Å ta en selfie blir raskt en kjent prosedyre, også for de aller yngste.

Teknologien som omgir oss er også med på å møte våre ønsker, behov og krav. Ved hjelp av fininnstilte algoritmer og våre egne samtykker til å dele personlige opplysninger blir vi møtt med en personlig tilpasset teknologisk virkelighet. Fra å være et ganske enkelt system på begynnelsen av 2000-tallet, er internett i dag en arena hvor innholdet er skreddersydd og målrettet, tilfeldighetene få og mulighetene for tilpasning nærmest uendelige.

Personlige data har blitt big business. Vår opplevelse av hva som bygger identitet har stått ganske stille samtidig som den teknologiske utviklingen har rast av gårde og i dag skaper utfordringer i byggingen av et selv, en identitet.

– Dersom man tar utgangspunkt i at vi er de vi er på grunnlag av de valgene vi tar, hvordan kan vi i denne personlig tilpassede og teknologisk styrte hverdagen forsterke gode valg for oss selv og andre? spør Natalia Kucirkova. Hun ønsker med sin bok å tilby noen verktøy i møte med de store utfordringene dette innebærer.

Viktig å forstå omfanget for livene våre

Det er ikke tvil om at enkeltmennesket opplever seg både sett og forstått i møte med teknologien. På mange måter er mulighetene for å få ting tilrettelagt, ned til minste detalj, mye bedre enn i møte med mennesker. Teknologien legger til rette for en personlig match med nyheter, utdanning, reisemål, gaveforslag, partner. Listen over hvordan teknologien fortsetter å tilby personlig tilpasset informasjon, presentert og innpakket på den mest formålstjenlige måten for å nå den det gjelder, fortsetter ut i uendeligheten.

Vi omgis oss med kunstig intelligens, smart-innretninger inntar hjemmene våre, reklamene vi ser og hører kommer til oss av en grunn. De er målrettede. Det er viktig å forstå omfanget av hvordan den digitaliserte virkeligheten påvirker livene våre, og særlig hvordan det påvirker dem som vokser opp nå. Når treåringer vet hvordan de skal bygge opp sin egen avatar, hvordan bør vi svare på muligheten og trusselen som følger denne digitale, og grundig tilrettelagte, tilpasningen?

Internett som vi kjenner det i dag, er med sine sosiale nettverk og algoritmer utformet på en måte som gjør de personlige tilpasningene helt uunnværlige. Hvordan skulle vi finne informasjonen vi er på jakt etter, uten alle traktene og slusene som dirigerer og siler innholdet for oss?

– Personlig tilpasning er absolutt ikke nytt, og teknologi og digital markedsføring er heller ikke alene om å ville møte den enkelte så godt som mulig. Vi mennesker er opptatt av å møte omverden på den måten som fungerer best i situasjonen vi er i, vi tilpasser atferden vår, måten vi snakker på og hva vi sier for å tekkes andre og fungere best mulig med omgivelsene våre. Men: Den digitale, personlige tilpasningen kan være mer intens, og i noen tilfeller mer presis. I tillegg vil tilpasningen som møter oss gjennom teknologien ofte være kommersielt styrt. Jeg ønsker med boka å særlig stille spørsmål ved den digitale, personlig tilpasningen som rettes mot barn, sier Kucirkova.

Tilbyr verktøy for kritisk tenkning

Kucirkova finner sammenhenger mellom tematiske spor som ofte blir tatt opp hver for seg, og bruker multidisiplinær forskning til å tegne et overbyggende bilde av effekten av digitale tilpasninger på barnets utvikling av identitet. Positive og negative følger balanseres til bakteppet av større, samfunnsmessige trender. Ved å tilby verktøy innen kritisk tenkning, utfordrer boka oss til å forstå de dypere følgene nettbasert teknologi og personlig tilpasset data har for vår forståelse av oss selv og andre.

Boken gjør det klart at personlig tilpasning handler om noe større enn å poste et bilde av barn i sosiale medier, eller dele en statusoppdatering fra familielivet som skaper gjenkjennelse og respons fra venner og følgere. Som voksne har vi fragmentert vårt sosiale liv. Vi eksisterer digitalt på forskjellige digitale flater, hvor hver plattform har sin måte å forsterke og spisse budskap på, med bilder, videosnutter, lyder, tekster.

– For å unngå ekstrem fragmentering av identiteter, må vi finne de menneskelige forbindelsene og møteplassene som forsterker det beste i oss, både personlig og kollektivt, avslutter Kucirkova.

Tekst: Kristin Vestrheim Cranner.

Kanskje er du også interessert i:

Dette er oppdragerstilen som fungerer

En bestemt måte å utøve voksenrollen på viser seg bedre enn alle andre i utviklingen hos barn og unge. Den fungerer like...

Hvordan gi førsteklassingene en best mulig skolestart?

En god kommunikasjon mellom barnehage og skole er viktig for at barn som skal begynne på skolen får en god start. – Skol...

Slik kan du hjelpe elever tilbake til skolen

Disse tiltakene kan få elever som sitter hjemme til å komme tilbake på skolebenken.

Blir vi kvitt mobbing og trakassering i barnehagen?

I januar 2021 ble barnehageloven endret. Den nye loven sier at barnehagen skal ha nulltorelanse mot krenkelser, utesteng...

Impact case: Agderprosjektet

UiS forskere har utviklet og testet en strukturert lekbasert læreplan for barn som går det siste året i barnehagen, det ...

– SFO må få høyere status

SFO skal få rammeplan. Endelig, vil mange si. Men hva bør SFO være?

Mobbing i norske barnehager – en kunnskapsoversikt

Rapporten gir en oppdatert kunnskapsoversikt over erfaringer og forskning om temaet mobbing i norske barnehager.

Korleis kan barnehagen bli betre over tid?

Lokale og nasjonale tiltak skal sikre at barnehagane jobbar aktivt med å bygge kapasitet, både materielt og menneskeleg....

Tilhørighet er viktigere for ungdom med innvandrerbakgrunn enn for andre

For ungdom mellom 10 og 15 år henger tilhørighet sterkt sammen med psykisk helse. Særlig for elever med innvandrerbakgru...

Har barns ferdigheter i barnehagen noe å si for lesing og regning i femteklasse?

Barns selvregulering i barnehagen henger sammen med akademiske ferdigheter senere i skoleløpet. – De voksne hjemme, i ba...

– Guttediskusjonen i skolen er et blindspor

Gutter og jenter har mye mer til felles enn det som skiller dem, ifølge UiS-forsker Dieuwer ten Braak.

Hvordan føles det å bli mobbet 24 timer i døgnet?

Mellom 50 til 90 prosent av dem som blir mobbet digitalt, blir også mobbet tradisjonelt. – Vi har en gruppe elever som a...

Engasjerte elever lærer mer og er mer fornøyde med livet sitt

Motiverte elever lærer mer, men noen kjeder seg sånn på skolen at de risikerer å droppe ut. Hva er egentlig engasjerende...

Hvordan vet du om barnet ditt går i en god barnehage?

Over 90 prosent av norske barn går i barnehage, men hvordan vet man at barnehagen er god? UiS-forskere svarer på hva som...

Elever ønsker at lærere skal forstå læringsmiljøet med deres øyne

Elever i videregående synes det er fint å bli tatt på alvor og mener kartleggingsverktøyet Spekter kan hjelpe til et bed...

Mindfulness kan dempe stress på skolen

Kunnskap og øvelser i mindfulness kan gjøre at skoleelever takler stress bedre, viser en studie.

Læring for livet

Forskere, fagpersoner og praksisutøvere i faglige samtaler om aktuelle tema. Se sendingene her!

Kan personlige bøker være bra for barns lesing?

Selv om personlige bøker er stort i mange land, er konseptet nytt her til lands. Men kan det bidra til å støtte barns le...

Dukken Henry sørger for at barnehagebarn kan redde liv

Også små barn kan lære å gi førstehjelp.

Derfor bør helsesykepleier holde til nær skolen

Den fysiske avstanden er avgjørende for hvor godt skolen og helsesykepleieren samarbeider.

Podkast: Læringsmiljø i skole og barnehage

Læringsmiljøsenteret har lansert sin nye podkast! Første episode handler om konsekvenser av mobbing.