Henrik Steffens – The Prophet of the Anthropocene?

Naturforskeren, filosofen og forfatteren Henrik Steffens – født i Stavanger 2. mai 1773 – var «Norges bortblåste laurbærblad», ifølge Henrik Wergeland. 13. februar 1845 skrev N.F.S. Grundtvig et hyllingsdikt til sin venn og fetter Henrik Steffens (1773–1845), som akkurat var død: «Lynildsmand, som for mit Øie / I det aarle Morgengry / Lig en Engel fra det Høie / Væltet Stenen bort paany.» At teologen Grundtvig ser fetterens gjerning i forlengelsen av den bibelske påskefortellingen, gir Steffens, som ble født i Stavanger 2. mai 1773, en voldsom status. Hvordan står det til med kjennskapen til Steffens i dag? Skal man tro Grundtvig og mange andre, slo det gnister av Henrik Steffens. I dag ville vi ha sagt at han var en influenser med et hav av følgere. Mens vår tids stjerner på denne himmelen er opptatt av kropp, sminke og interiør, var han opptatt av filosofi, litteratur og naturvitenskap.  Og han levde i en spennende tid. Tiden etter den franske revolusjonen i 1789 kjennetegnes av enorme politiske, sosiale og teknologiske omveltninger – moderniteten lå i støpeskjeen. Som en skikkelig norsk Askeladd befinner Steffens seg ofte på rett plass til rett tid. I 1797 drar han til den tyske byen Jena og blir kjent med hele den tyske kultureliten. Jena, og i tillegg Weimar med Goethe i spissen, var på denne tiden sentrene for den unge, romantiske bevegelsen. Steffens blir kjent med og venn med dem alle; Goethe, Schiller, teologen og hermeneutikkens far Schleiermacher, naturfilosofen Schelling, Novalis. Teksten er utdrag fra kronikk av Benedikt Jager, professor i nordisk litteratur ved Institutt for kultur- og språkvitenskap, UiS. Publisert i Stavanger Aftenblad 1. mai 2023. Les hele kronikken her.

Henrik Steffens’ naturfilosofi utfordrer oss i en epoke preget av klimakrise og oppbrudd. Lynildsmannen ble han kalt. Han var Norges første intellektuelle superstjerne – som geolog, dikter, teolog og filosof representerte han en ny æra i Norden: Romantikken. Henrik Steffens er navnet, og 2. mai er det 250 år siden han ble født. Hans naturfilosofi utfordrer oss i en epoke preget av klimakrise og oppbrudd. Selv om han er relativt ukjent i Norge, var Henrik Steffens kjent over hele Europa på begynnelsen av 1800-tallet. Anerkjent av geologer og naturvitere, omgangsvenn med tidens ledende diktere, filosofer og teologer. Teksten er et utdrag fra en kronikk av Ragnar Misje Bergem, MF vitenskapelig høyskole for teologi, religion og samfunn og Marius Timmann MjaalandEcodisturb/UiO:Norden og Teologisk Fakultet, Universitetet i Oslo. Publisert i Aftenposten 1. mai 2023. Les hele kronikken her.

– Henrik Steffens er et interessant eksempel å bruke for å belyse en tid i Stavangers historie på, forteller Terje Torkildsen, forfatter, humorist, skuespiller (med mer) –  og nå også entusiastisk Steffens-ambassadør. – Steffens var et åndsmenneske, en tenker som koblet Stavanger på europeisk historie. Torkildsen forteller at Steffens flere ganger var i dialog med kjente tenkere og filosofer i Europa. Blant annet hadde han samtaler med Goethe og Schiller i Weimar. Steffens brukte sine norske røtter opportunistisk. Det var litt kult å være fra Norge den gang, det framstod nok som noe eksotisk. Han var med de rette folkene til riktig tid, og var nok sosialt intelligent, sier Torkildsen. – Han komme pigede godt ut av det nesten uansett ka an seie og gjør.  Karl Johan jobbet i hele sin regjeringstid med å demme opp for en norsk nasjonalisme. Torkildsen hevder at Steffens nok var den mest kjente norskfødte personen i verden på dette tidspunktet, og mener han bidro til å legitimere nordmenns rett til å ha sin egen nasjon. – Han var frekk i kjeften, ´an Henrik Steffens, for eksempel mot den danske kongemakten. Med sin tyngde og sitt filosofiske fundament bidro han til at andre land aksepterte Norge som eget land. Teksten er utdrag fra Stavanger kommunes nettartikkel 'Henrik Steffens sånn passe kort fortalt'.