Da Memory Jayne Tembo fikk tilbud om å flytte fra Malawi til Norge for å ta en mastergrad, takket hun ja uten å ha hørt om landet før. Nå ønsker stipendiaten å forbedre hvordan det norske barnevernet møter innvandrerfamilier.
– Jeg vil gi immigranter en stemme, og jeg håper jeg kan bidra til at de blir bedre forstått, forteller hun.
Fra kontoret sitt i Kjell Arholms hus jobber Tembo med doktorgradsavhandlingen sin, som har fått tittelen «Immigrant parents’ experiences and perceptions of the child wellfare in Norway». Siden 2015 har hun vært i kontakt med atten foreldre fordelt på femten familier, for å innhente data om hvordan innvandrere opplever møtet med barnevernet.
– Hovedfunnet er at jeg ser at de ofte opplever at barnevernet er ute etter dem, og at de ofte tenker at det er sånn fordi de er immigranter som mistenkes for å ha dårlig oppdragelsesstil, forklarer hun og utdyper:
– Alle jeg har snakket med, opplever det som emosjonelt å være i kontakt med barnevernet. Bakgrunnen for det er ulikt fra forelder til forelder, men jeg tror at hvis man leter etter hvor det emosjonelle kommer fra, kan man forbedre måten man treffer disse foreldrene på og forstå immigranter bedre.
Fra varme dager og mørke kvelder til kalde dager og midnattssol
Det var Tembos egen bakgrunn som sosialarbeider og immigrant som gjorde at hun ønsket å forske på nettopp immigranter og barnevern. Etter å ha fullført en bachelorgrad i sosialt arbeid og sosiologi ved University of Malawi, Chancellor College, ble hun tilbudt et NUFU-stipend for å ta en mastergrad i sosialt arbeid ved Universitetet i Nordland.
– Jeg hadde aldri hørt om Norge før og visste ingenting om landet, men da jeg ble spurt, sa jeg ja med en gang, forteller hun.
Etter at hun hadde takket ja til stipendet, lette Tembo etter Norge på kartet for å finne ut hvor i verden hun skulle flytte.
– Jeg visste at det ikke var i Malawi eller Afrika. Da jeg så på kartet, skjønte jeg at det var en kald plass, sier hun lattermildt.
Spent på en ny tilværelse i en annen del av verden satte Tembo seg på flyet mot Bodø i august 2011. Særlig tanken på midnattssol var spennende.
– Dette med midnattssol var spesielt, fordi i Malawi går solen ned hver dag klokken seks. Jeg var spent på å bo et sted hvor det kom til å være lyst såpass lenge, forteller hun og legger til:
– Da jeg kom til Norge, var det sommer, men jeg brukte selvfølgelig genserne jeg hadde med meg fra Malawi. Da traff jeg en fra Zambia som fortalte meg at det ikke var kaldt enda og at jeg måtte vente med genserne. Jeg kunne ikke skjønne at det ikke var kaldt enda, men da vinteren kom, ble det virkelig kaldt, og det var da jeg skjønte at jeg var i Norge.
Vil bidra til økt forståelse for immigranters perspektiver
Mens Tembo skrev masteroppgaven sin, hadde hun jevnlig kontakt med en innvandrerfamilie. Hver gang hun besøkte dem, snakket de om hvor redde de var for barnevernet, til tross for at de aldri hadde vært i kontakt med dem.
– Det var det som satte meg på ideen om å forske på hvordan barnevernet møter immigranter. Siden jeg er fra Malawi, ser jeg ting litt annerledes, og jeg hadde mye motivasjon for å forske på dette, både personlig og som sosialarbeider.
Hun håper forskningen hennes kan bidra til at det blir lettere for barnevernet å se hvilke rutiner som kan forbedres i møte med innvandrerfamilier.
– Jeg kan ikke lage en fasit for hvordan de skal møte immigranter, men jeg håper jeg kan bidra til at immigranters perspektiv blir bedre forstått. Hvis immigranter tenker at barnevernet kontakter dem kun fordi de er immigranter, kan det kanskje være grunnlag for selvgransking internt hos barnevernet, påpeker hun.
– Viktig med godt arbeidsmiljø
Som UiS-stipendiat opplever Tembo et sterkt samhold med de rundt 15 andre stipendiatene på instituttet.
– Det er kjekt å være i et miljø med så mange stipendiater i akkurat samme situasjon som meg. Det gjør at vi ikke føler oss alene, og vi kan komme på jobb og dele kunnskap og diskutere med hverandre, sier hun.
Hun trekker fram veilederen sin, Ingunn Studsrød, som en viktig faktor for at hun trives så godt på UiS.
– Hun er min pilar. Som stipendiat har du periodevis en del opp- og nedturer. Når jeg er nede, er hun der alltid for meg og forteller meg at det jeg gjør, er godt nok.
Må skille mellom jobb og hjem
Da Tembo først begynte som UiS-stipendiat, var hun redaktør for tidsskriftet Journals for Comparative Social Work. Hun tenkte på analyser, teorier og metoder hele døgnet. Det endret seg da hun fikk barn.
– Nå er jeg nødt til å prøve å skille mellom jobb og hjem. Jeg har en energisk datter på to år som jeg tilbringer mye tid sammen med når jeg er hjemme, og så er jeg heller fullt ut på jobb når jeg er på kontoret, forteller hun.
Også Tembos ektemann tilbringer dagene på UiS, han som sykepleierstudent. Det innebærer en travel hverdag for begge, men når de innimellom har tid til det, liker de å reise ut av Norge for å oppleve andre land.
– Favorittdestinasjonene mine er Island og Ljubljana i Slovenia. Det er veldig annerledes der og nesten som å være utenfor verden, forteller hun.
Sørafrikanske såpeoperaer skjerper konsentrasjonen
Tembos arbeidsdager består av å lese forskningsartikler og å skrive på avhandlingen sin. I tillegg underviser hun på nordisk master i sosialt arbeid, og hun er veileder for bachelorstudenter. Når hun skal være virkelig produktiv, hører Tembo på musikk, gjerne klassisk.
– Det er avslappende og gjør at jeg klarer å konsentrere meg bedre og skrive mye, forteller hun.
Skulle hun likevel stå fast og trenge mer inspirasjon, tar hun enda større grep.
– Noen ganger når jeg står fast i en analyse, ser jeg en episode av sørafrikanske såpeoperaer for å klarne hodet før jeg fortsetter, sier hun lattermildt.
Tembo ønsker å fortsette i akademia, og hun har karrieremålet klart.
– Jeg tror at alle som tar en doktorgrad, har en drøm om å bli professor. Jeg håper det går den veien for meg, sier hun.
Intervjuet er publisert som en del av Stipendipraten, SV-fakultetets faste, månedlige spalte hvor stipendiatene ved fakultetet forteller om seg selv og forskningen sin.
Tekst og foto: Live Kolstad Kvalsvik
Først publisert 11.06.2018