Kunstnerisk praksis II (BDA722)
Emnet bygger på Kunstnerisk praksis I og har to hovedområder: repertoar & formidlingsarbeid og praktiske studier i koreografi og kreativt arbeid. Målet er at studenten skal få en bred forståelse av ulike performative tilnærminger, innsikt i seg selv som dansekunstner og utvikle sin egen koreografiske stemme. Kurset er organisert i moduler. Kurset fokuserer først på ulike kreative prosesser og læringsprosesser, deretter på forestillingene og ulike utøvende elementer. Dette gjelder eget kreativt og koreografisk arbeid så vel som å framføre andres arbeid.
Gjennom hele kurset oppfordres studenten til å utvikle selvstendighet og autonomi i egen læring. Emnet inngår i en 3-årig progresjon som forbereder studenten til arbeid som dansekunstner i profesjonell sammenheng.
Dette er emnebeskrivelsen for studieåret 2025-2026
Emnekode
BDA722
Versjon
1
Vekting (stp)
25
Semester undervisningsstart
Høst
Antall semestre
2
Vurderingssemester
Vår
Undervisningsspråk
Engelsk, Norsk
Innhold
Innstudering, forestillingsarbeid og presentasjoner, både formelt og uformelt, av repertoar og nye danseverk av lærere, gjestekunstnere og medstudenter
Utforming og utvikling av et konsept, en idé og bevegelsesmateriale for koreografi
Komposisjons- og improvisasjonselementer i skapende arbeid og utvikling av en koreografi
Metoder, praksiser og estetikk av innflytelsesrike koreografer
Innføring i dans for kamera
Forestillingsprosjekt med studentkoreografi og repertoar.
Læringsutbytte
Kunnskap
Etter gjennomført emne skal studenten kunne:
ha en fordypet forståelse av danserens rolle som individ og medskaper i koreografiske verk.
forstå sammenhengen mellom koreografens intensjon og danserens utøverkunnskap.
forstå hvordan kroppslig undersøkelse og utforskning er en kilde til koreografisk materiale, og sentralt i utviklingen av et kunstneriske uttrykk.
ha kunnskap om metoder og praksiser til eminente postmoderne koreografer og fremtredende samtidsdanskunstnere for å diskutere og kontekstualisere sitt eget arbeid.
Ferdigheter
Etter gjennomført emne skal studenten kunne:
utvikle og utvide eget personlig bevegelsesvokabular, kroppslig refleksjon og skapende arbeid gjennom utforskning, individuelt og i samarbeid med andre utøvere og koreografer.
bruke ulike improvisasjonsmetoder i egen utforskning og som del av en koreografisk prosess.
bruke komposisjonsverktøy og metoder for å utforske og uttrykke en fysisk idé eller et konsept.
bruke kritisk analyse og undersøkelsesbaserte verktøy for å diskutere og skrive om koreografisk prosess og produkt (sine egne og andres).
Generell kompetanse
Etter gjennomført emne skal studenten kunne:
bruke refleksjon, tilbakemeldinger og diskusjon for å videreutvikle deres kreative og utøvende arbeid
ha en dyp forståelse for ideen om prosessbasert arbeid, konseptbasert arbeid og samspillet mellom dem
Forkunnskapskrav
Bestått fysisk og danseteknisk opptaksprøve.
Språkkrav i engelsk skal være bestått i henhold til UiS sitt regelverk/Samordna Opptak.
Eksamen / vurdering
Vurderingsform | Vekting | Varighet | Karakter | Hjelpemiddel |
---|---|---|---|---|
Mappeevaluering | 1/1 | Bestått/ Ikke bestått |
Bestått når alle arbeidskrav er godkjent.
Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering
Det er obligatorisk frammøteplikt til all undervisning i hh UKs fraværsreglement.
Mappe:
Deltakelse i visning av studioarbeid med repertoar
Deltakelse i minimum 2 offentlige forestillinger
1 muntlig refleksjonsoppgave
Et selvlagt koreografisk verk
En avsluttende skriftlig oppgave
Oppgaver i emnet leveres på norsk eller engelsk. Svensk og dansk er også tillatt.
Fagperson(er)
Emneansvarlig:
Hagit YakiraEmneansvarlig:
Mari FlønesFaglærer:
Brynjar Åbel BandlienFaglærer:
Birgitte Bauer-NilsenStudiekoordinator:
Lena Crosby HaugArbeidsformer
Praktisk arbeid i gruppe
Selvstendig arbeid knyttet til koreografiske prosesser og kreativt arbeid
Øvinger, visninger og forestillinger
Oppgaver, både muntlig og skriftlig
Emnet organiseres som ukentlig undervisning i perioder av undervisningsåret. Emnet kan også ha en kombinasjon av ukentlig undervisning og intensive moduler.