Norwegian and international legal institutions (BRV200)

Innhold

Emnet gjelder viktige temaer og problemstillinger innenfor statsretten, folkeretten og EU/EØS-retten, og løfter frem en rekke viktige forbindelseslinjer mellom disse rettsområdene.

I statsretten behandles de grunnleggende rettsregler om stats- og rettssystemet innad i Norge og om dets forhold til det internasjonale samfunnet. I folkeretten behandles forholdet mellom stater og rettsforholdene til internasjonale organisasjoner. Fagenes sammenheng skyldes blant annet at folkerettslige forpliktelser i stor grad bygger på beslutninger fattet med grunnlag i den nasjonale konstitusjonen, og at forpliktelsene på ulike måter er av stor betydning i nasjonal rett.

Statsforfatningsretten og EØS-retten belyser hverandre på flere måter. Blant annet belyser grunnlovens regler om overnasjonalt samarbeid grensen mellom folkerettslige avtaler, som EØS-avtalen, og overnasjonale rettsdannelser, som reiser større konstitusjonelle problemer. Et annet eksempel er trinnhøydeprinsippet, som står sentralt i den konstitusjonelle retten, og som er beslektet med de spesielle rangordninger som EØS-loven § 2 (og menneskerettighetsloven § 3) innfører.

Forbindelsen mellom folkerett og EØS-rett blir spesielt tett. EU-retten kan gjøres til folkerettslige forpliktelser for Norge gjennom vedtak i EØS-organene. EØS-retten er gjort til intern rett gjennom lovgivning.

Emnet har flere forbindelser også til flere andre fagområder. Den norske rettskildelæren (metodelæren) har sitt grunnlag i konstitusjonen, men må suppleres med den metode som har grunnlag i folkeretten og EØS-retten. Videre er forståelse for reglene i statsretten på mange måter en forutsetning for å sette rettsreglene i (særlig) forvaltningsretten inn i den rette faglige kontekst. Samtidig setter folkerett og EØS-rett på enkelte punkter rammer for forvaltningsretten.

Læringsutbytte

Etter at studentene har fullført emnet, forventes det at de skal ha tilegnet seg følgende kunnskaper og ferdigheter.

Kunnskaper:

I statsrett skal studenten ha god kunnskap om:

• rettskildene i statsretten, tolkning av grunnlovsregler og de konstitusjonelle hovedreglenes forhold til ideologiske grunnkrav til statens styre
• hovedreglene om de høyeste statsorganenes organisering, saksbehandling og kompetanse
• folkerettens stilling i norsk rett og konstitusjonelle regler om internasjonalt samarbeid

I folkerett skal kandidaten ha god kunnskap om:

• hva som kjennetegner folkeretten som et rettssystem
• rettskildene i folkeretten og folkerettslig metode, herunder tolkning av traktater
• hvordan folkerettsregler blir til og endres, herunder reglene om traktatinngåelse
• folkerettens subjekter
• hva som kjennetegner en stat og reglene om statsterritorium og jurisdiksjon
• reglene om statlig maktbruk og intervensjon
• sentrale folkerettslige aktører, med spesiell vekt på FN, de formål og prinsipper som FN bygger på, og kompetansen til Sikkerhetsrådet

I EU/EØS-rett skal kandidaten ha god kunnskap om:

• EU-og EØS-rettslig metode
• hovedtrekkene ved EØS-avtalen, og de sentrale EU- og EØS-institusjonenes oppgaver og kompetanse
• hovedtrekkene i lovgivningsprosessen i EU, og reglene for nye rettsakter i EØS-retten
• gjennomføring og betydning av nye rettsakter i nasjonal rett
• hovedtrekkene ved forbudene mot hindringer for fri bevegelighet av varer, personer, tjenester og kapital over landegrensene

Ferdigheter

På alle fagområdene skal kandidaten ha ferdigheter til å:

• identifisere, analysere, drøfte og ta stilling til praktiske og teoretiske rettsspørsmål med grunnlag i anerkjent juridisk metode
• kunne analysere den rettslige argumentasjonen i rettsavgjørelser i lys av den anerkjente metoden på det aktuelle rettsområdet
• formidle selvstendig juridisk arbeid både skriftlig og muntlig samt bidra i faglig samhandling med andre

Forkunnskapskrav

Anbefalte forkunnskaper

Eksamen / vurdering

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

Obligatorisk innleveringsoppgave 1 er gruppeoppgave. Obligatorisk oppgave 2 er individuell innleveringsoppgave.

Ytterligere informasjon om oppgavene vil bli opplyst om på Canvas. Frister angis ved emnets oppstart.

Fagperson(er)

Faglærer:

Emneansvarlig:

Faglærer:

Studieprogramleder:

Arbeidsformer

Undervisningsspråket er engelsk. Studentene skal skrive og besvare oppgaver og eksamen på engelsk.

Forelesninger, seminardeltakelse og to obligatoriske innleveringsoppgaver.

Nedenfor følger stipulert forventet arbeidsomfang, fordelt på aktivitetstypene. Det understrekes at dette kun er rettledende, og at det vil være individuelt hvor mange timer man vil bruke og hvordan man vil fordele disse mellom aktivitetene.

Samlet forventet arbeidsomfang: 415 timer fordelt som følger:

• Forelesninger 50 timer (inkludert forberedelse og etterarbeid)
• Seminarer 30 timer (inkludert forberedelse og etterarbeid)
• Obligatoriske innleveringsoppgaver 30 timer (fordelt på to oppgaver)
• Selvstudium 300 timer (litteraturgjennomgang, studere rettspraksis, studere tidligere eksamensoppgaver m.m.)
• Diverse administrativt arbeid 10 timer (følge med på Canvas, m.m.)
• Delta i diskusjoner på Canvas, stille spørsmål i Canvas osv.

Åpent for

Emneevaluering

Litteratur