Sosiologisk teori: Nyere perspektiver (BSS150)

Emnet gir en fordypning i nyere sosiologisk teori. Emnet handler særlig om forskjellige sosiologiske forsøk på å overkomme spenningen mellom mikro og makro, aktør og struktur. Sosiologiens nyere teoretikere, grovt regnet fra etter andre verdenskrig, er opptatt av hva som kjennetegner samfunnet etter industrialiseringen. Sentrale dimensjoner som skiller sosiologiske teorier fra hverandre er: mikro - makro; aktør - struktur; konsensus - konflikt; modernitet - sen/post-modernitet. Emnet forfølger alle disse, og stiller spørsmål som: Hva er individets plass i samtiden? Hva skaper endring? Hvilke sosiale konflikter er fremtredende? I tillegg behandler vi tema som hvordan sosiologisk teori kan videreutvikles, i møte med praktisk empirisk forskning. Emnet gir en innføring i sosiologisk tenkning omkring disse spørsmålene. Målet er å gjøre studentene i stand til å drøfte teorier opp mot hverandre og utvikle evne til kritisk drøfting av sosiologisk litteratur.


Dette er emnebeskrivelsen for studieåret 2022-2023

Fakta

Emnekode

BSS150

Versjon

1

Vekting (Sp)

10

Semester undervisningsstart

Vår

Antall semestre

1

Vurderingssemester

Vår

Undervisningsspråk

Norsk

Innhold

Målet er å gi studentene innsikt i nyere sosiologiske teorier, og gjøre dem i stand til å reflektere over hvordan slike teorier bidrar til ulike måter å forstå forholdet mellom individet og dagens samfunn på. Studentene får en grunnleggende innføring i sosiologiens nyere teoretiske hovedretninger, begreper og perspektiver, med tanke på å forstå samfunnsmessige sammenhenger og endringer. Studentene skal også få økt bevissthet om at ulike teorier gir ulike forklaringer på forholdet mellom individ og samfunn. Emnet skal gi studentene innsikt i hvordan ulike teorier og forklaringer på forholdet mellom individ og samfunn også gir politiske implikasjoner i håndteringen av utfordringer ved ulike sosiale fenomener som for eksempel mobilitet, etnisitet, ulikhet, helse, fattigdom, makt osv.

Læringsutbytte

Kunnskaper

Etter endt emne forventes studentene å ha ervervet kunnskap om

  • sentrale trekk ved nyere sosiologiske teorier,
  • sosiologiens ulike teoretiske forsøk på å skape integrasjon og sammenheng mellom mikro og makro, aktør og struktur,
  • hvordan nyere sosiologiske teorier bidrar til ulike forklaringer vedrørende forholdet mellom individet og det moderne eller det senmoderne samfunn,
  • likheter og forskjeller, styrker og svakheter ved nyere samfunnsbeskrivelser,
  • ulike sosiologiske teoriers empiriske forklaringskraft,
  • ulike teoriers nivå og hvordan de forholder seg til empirisk forskning, samt
  • hvordan ulike sosiologiske teorier drøfter spørsmål som konsensus/konflikt, stabilitet/endring.

Ferdigheter

Etter endt emne skal studenten kunne

  • bruke sosiologiske begreper, modeller og teorier til å analysere aktuelle samfunnsforhold,
  • sette sosiologisk teori inn i en overordnet og helhetlig forståelse av samfunnet vi lever i,
  • gjøre rede for sosiologisk teori som tematiserer handling og samhandling, rolle og identitet, modernitet, sen-/postmodernitet, globalisering, ulikhet, konflikt,
  • nyttiggjøre seg av sosiologisk teori i møte med konkrete empiriske spørsmål, og forstå hvordan de kan anvendes.

Generell kompetanse

Studenten skal ha utviklet

  • sosiologisk fagidentitet,
  • respekt og forståelse for vitenskapelig tenkemåte,
  • analytisk evne til å bruke generelle begreper og teorier til å analysere sammenhenger mellom individ og samfunn,
  • kunnskap om perspektiver, teorier og begreper som er viktige for å forstå sammenhengen mellom både moderne og sen-/postmoderne samfunn og mellom disse typer samfunn og individet,
  • kunnskap om hvordan ulike sosiologiske teorier forholder seg til sosiale skiller etter kjønn, etnisitet og sosial klasse,
  • forståelse for hvordan teori kan videreutvikles, og for hvordan ulike teorier forholder seg til empiri.

Forkunnskapskrav

Ingen

Anbefalte forkunnskaper

BSS100 Sosiologisk teori: Klassiske perspektiver

Eksamen / vurdering

Vurderingsform Vekting Varighet Karakter Hjelpemiddel
Skriftlig skoleeksamen 1/1 5 Timer Bokstavkarakterer

Eksamensbesvarelsen kan leveres på bokmål, nynorsk eller engelsk.

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

Skriftlig oppgave
Emnet har obligatorisk innlevering av en mindre oppgave midtveis i semesteret.

Fagperson(er)

Arbeidsformer

Undervisningen blir gitt ved forelesninger og gruppearbeid hvor faglærer bistår. Emnet krever høy grad av selvstendig arbeid. For å oppnå forventet læringsutbytte må studentene delta aktivt i den organiserte undervisningsaktiviteten, lese pensum og jobbe med skriftlige arbeider. Gruppearbeid med skriftlige arbeider er eneste mulighet for skrivetrening til eksamen og er således en viktig arbeidsform. Dertil er det det en obligatorisk innlevering som må bestås for å kunne gå opp til eksamen.

Åpent for

Sosiologi - bachelorstudium Statsvitenskap - bachelorstudium Sosiologi - årsstudium

Emneevaluering

Evaluering skjer i tråd med fakultetets praksis, vanligvis gjennom skjema og/eller samtaler i henhold til gjeldende retningslinjer.

Litteratur

Pensumlisten finner du i Leganto