Anvendt forskningsmetode (MEN225)

Innhold

Å kunne anvende forskningsmetoder på en selvstendig og strukturert måte er en viktig forutsetning for å kunne skrive masteroppgave og for å kunne arbeide med kunnskapsproduksjon. Det gjelder både i akademia og i det øvrige kunnskapsbaserte arbeidsliv. Samtidig gir erfaringsbasert kjennskap til anvendelsen av forskningsmetoder de nødvendige forutsetningene for å kunne forholde seg kritisk til forskningsbaserte påstander i både dagligliv og arbeidsliv.

Emnet består av tre hovedtema:

1. Anvendt kvalitativ metode: Denne delen handler om de metodiske valg og den praktiske gjennomføringen som kvalitative undersøkelsesopplegg innebærer. Studentene arbeider med metoder for datainnsamling og dataanalyse, herunder de metodologiske overveielser som er nødvendige for å sikre sammenheng mellom teori og empiri. Eksempler på metoder som kan inngå i emnet er intervjuer, tekstanalyse, aksjonsforskning og observasjon. Det presise innholdet kan justeres fra år til år.
2. Anvendt kvantitativ metode: I denne delen fokuseres det først på kvantitativ datainnsamling gjennom utvikling av en teoretisk modell og et spørreskjema. Deretter vil studentene gjennomføre enkle kvantitative dataanalyser. Eksempler på analyser som kan inngå er beskrivende analyse, faktoranalyse, korrelasjonsanalyse og regresjonsanalyse. Analysene gjennomføres i statistikkprogrammet SPSS. Det presise innholdet kan justeres fra år til år.
3. Problemformulering, forskningsdesign og metodevalg: Studentene skal under dette temaet lære seg hvordan en nærmer seg en vitenskapelig studie, herunder problemstilling og forskningsspørsmål, forskningsstrategier, bruk av teori, valg av data og analyse av data. Temaer som etikk og retningslinjer for datainnsamling og personvern blir gjennomgått. Studentenes arbeide med å utvikle problemstillinger og forskningsdesign er forberedelse til masteroppgaven.

Læringsutbytte

Etter at studentene har fullført emnet, forventes det at de skal ha tilegnet seg følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studentene skal:

• Forstå de viktigste elementene som inngår i et forskningsdesign.
• Forstå hva slags vurderinger som ligger bak valg av forskningsdesign og metoder for å samle inn og analysere data.
• Ha tilstrekkelig kunnskap om ulike forskningstradisjoner til å kunne skille mellom de.
• Ha inngående kunnskap om ulike metoders styrker og svakheter.

Ferdigheter

Studentene forventes å være i stand til å:

• Utvikle og formulere egne problemstillinger og forskningsspørsmål.
• Utarbeide og begrunne et empirisk forskningsdesign for å undersøke problemstillinger.
• Samle inn, bearbeide og analysere empiriske data ved hjelp av både kvalitative og kvantitative metoder.
• Kritisk vurdere bruken av empiriske data i egne og andres undersøkelser.
• Reflektere over egen erfaringsbasert læring i anvendelsen av forskningsmetoder.

Generell kompetanse

Emnet bidrar til oppbygging av følgende generelle kompetanser:

• Selvstendig vurdering av samfunnsforskning som benytter de metodene som emnet dekker.
• Kritisk vurderingsevne i relasjon til bruk av samfunnsvitenskapelig data i offentligheten.
• Evne til å balansere faglige prinsipper og idealer med praktiske begrensinger og forutsetninger i den konkrete situasjonen.

Forkunnskapskrav

Anbefalte forkunnskaper

Eksamen / vurdering

Fagperson(er)

Faglærer:

Emneansvarlig:

Arbeidsformer

Undervisningen er fordelt over seks til syv heldagssamlinger. Arbeidsformen er forelesning og oppgaveløsning i grupper. Gruppeoppgavene er utgangspunkt for mappeinnleveringene.

Utover det arbeid som utføres under samlingene vil det være nødvendig for gruppene å samarbeide om utkast og ferdigstilling av oppgavebesvarelsene mellom samlingene. Studentene får skriftlig tilbakemelding på utkastene som skal hjelpe med å forbedre besvarelsen innen endelig innlevering av mappen.

Emneevaluering

Det skal være en tidligdialog mellom emneansvarlig, studenttillitsvalgt og studentene. Formålet er tilbakemelding fra studentene for endringer og justering i emnet inneværende semester.

I tillegg skal det gjennomføres en digital emneevaluering minimum hvert tredje år. Den har som formål å innhente studentenes erfaringer med emnet.

Litteratur