Ledelse og regulering av HMS (MEN255)

Innhold

Emnet legger vekt på å presentere gode prinsipper for organisasjon, strategi og ledelse av bærekraftige organisasjoner og virksomheter knyttet til forvaltning, ledelse og styring av HMS. Studentene presenteres for ulike perspektiver på HMS-utfordringer, på ressurs- og miljøstyring, på HMS-oppgaver, -atferd og -reaksjoner, samt på modeller og redskaper til å kartlegge og iverksette forebyggende HMS-tiltak. Det legges også opp til en aktiv bruk av perspektivene for å kunne forestille seg mulige konsekvenser av ulike innovasjoner og samfunnstendenser for HMS og regulering.

Det moderne produksjonssamfunnets iboende farer ligger ikke lenger bare der hvor varer og tjenester fremstilles, men like mye der hvor de fraktes, bearbeides og konsumeres. Særlig er forbrukeren blitt en utsatt gruppe, og her har bedriftene et ansvar de gradvis har utviklet et praktisk grep på. Kvalitetsregimene som stadig flere virksomheter underkastes, støtter opp om en økende bevissthet om HMS-forbedring. Produksjonen skal være trygg og produktene sikre. Offentlige krav til internkontroll og miljørevisjon er etter hvert blitt vanlig i både EU og i EØS-land: miljømerking av produkter, miljøvandelsesattester, livsløpsanalyser, emballasjeminimering, mottaksplikt for utrangerte produkter, utslippsreduksjon, avfallsminimering osv. Samtidig utvikles det stadig nye produkter, forretningsformer og tjenester som kan ha en uheldig innvirkning på HMS, men som dagens reguleringer ikke klarer å adressere.

Den norske styringsmodellen for HMS er i store trekk rettet mot overholdelse av et regelverk som fokuserer på formelle systemer for ledelse og styring av systematisk HMS-forbedring. Det er et godt utgangspunkt for å bringe HMS-statusen opp på et høyere nivå. Samtidig kan regelverket fremme byråkratiske strukturer der det blir viktigere å følge reglene enn å oppnå en reell og synlig HMS-forbedring.

Læringsutbytte

Etter at studentene har fullført emnet, forventes det at de skal ha tilegnet seg følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Ferdigheter

Studenten skal ha inngående kunnskap om:

• Det komplekse historiske bakteppet for ulike former for ledelse og regulering av HMS.
• Dybdeanalyse av økonomiske, sosiale og teknologiske perspektiver på HMS.
• Virksomhetenes HMS-ledelse og myndighetenes forvaltning.
• Sentrale rettslige tema ved myndighetenes tilsynsvirksomhet.
• Analyse av administrative og praktiske sider ved ledelse, organisering, styring og kontroll med HMS.
• Dyp forståelse av hvordan innovasjon kan skape behov for nye former for regulering, og hvordan reguleringsregimer også er gjenstand for innovasjon.

Ferdigheter

Etter avsluttet emne skal studentene ha økt sine ferdigheter om

• Anvendelse av ulike og komplekse teoretiske perspektiv ved ledelse og regulering av HMS.
• Anvendelse av funksjonsbasert regelverk og rettslige standarder.
• Analysere og avveie krav og forventninger ved dimensjonering av HMS - av tilsynsrollen.
• Sammenlikning og erfaringsoverføring av praksis fra privat og offentlig sektor.
• Å kunne utvikle scenarier av mulige konsekvenser av nyvinninger og samfunnsutvikling for HMS og regulering.

Generell kompetanse

Emnet gir en generell kompetanse innenfor

• Inngående kunnskapsfelt om samspillet mellom virksomhetenes egen kontroll med risiko og myndighetsregulering og kontroll.
• Et inngående teoretisk og metodisk kompetansegrunnlag for å kunne utvikle virksomhetsmodeller som både er bærekraftige og konkurransedyktige.

Forkunnskapskrav

Eksamen / vurdering

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

Fagperson(er)

Emneansvarlig:

Arbeidsformer

Åpent for

Emneevaluering

Det skal være en tidligdialog mellom emneansvarlig, studenttillitsvalgt og studentene. Formålet er tilbakemelding fra studentene for endringer og justering i emnet inneværende semester.

I tillegg skal det gjennomføres en digital emneevaluering minimum hvert tredje år. Den har som formål å innhente studentenes erfaringer med emnet.

Litteratur