Mikrohistorie for lærere MGL3053
I dette emnet vil studenten få kjennskap til en aktørorientert metode for historisk analyse, og kunnskap om hvordan lærere kan jobbe med primærkilder i undervisning.
Dette er emnebeskrivelsen for studieåret 2021-2022
MGL3053
1
15
Høst
1
Høst
Norsk
Mikrohistorie utfordrer storskala sosialhistorie, upersonlige analysekategorier, store historiske fortellinger, teoristyrt historie og «new cultural history». Den mikrohistoriske metoden har ført til noen av de mest engasjerende og populære arbeider innen historie de siste tiårene, som for eksempel The Cheese and the Worms, The Return of Martin Guerre, and The Last Witch of Langenburg.
Masteremnet i mikrohistorie tilbyr kunnskap om en aktørorientert metode for historisk analyse, skriving og undervisning til studenter som ønsker en mastergrad i samfunnsfag.
Mikrohistorie blir belyst fra forskjellige ståsteder og tilnærminger. Emnekurset vil fokusere på praksis og konsepter for mikrohistorisk teori og metode. Målet er å gi studentene innføring i hvordan mikrohistorie har gått opp nye veier for å skrive historie og gjøre samfunnsstudier fra alle felt av historie- og samfunnsfag. Fokus i kurset vil være mikrohistoriens vektlegging av historisk metode, dvs. utbyttet studenten og læreren vil ha av å kunne finne, lese og tolke primære kilder. Emnekurset vil også ta opp utfordringer med, og kontroverser omkring, mikrohistorie som forskningsmetode.
Kunnskap
Studenten:
- har kunnskap om vitenskapelige teorier og metoder brukt i historieundervisning og samfunnsfag
- har kunnskap om fagdidaktisk teori og forskning i samfunnsfaget i skolen
- har dybdekunnskap om mikrohistoriske metoder i geografi, historie og samfunnskunnskap
Ferdigheter
Studenten:
- kan finne, vurdere og tolke ulike typer kilder for å legge til rette for gode læringsprosesser
- kan finne, vurdere og tolke ulike typer kilder og bruke dette i arbeidet med å utvikle elevene sin kritiske kompetanse og kreativitet
- kan bruke og vurdere ulike arbeidsmåter som stimulerer elevene til bevissthet om tid, rom og samfunnsprosesser
Generell kompetanse
Studenten:
- kan reflektere selvstendig og kritisk over samfunnsfaglige spørsmål
- har overblikk over perioder og utviklingsmønster, og kan gjøre greie for hvordan historie og kultur blir konstruert
- kan stimulere til kritisk tenking og kreativitet
3 deleksamener: Gruppearbeid og skriftlige innleveringer
| Vurderingsform | Vekting | Varighet | Karakter | Hjelpemiddel |
|---|---|---|---|---|
| Gruppearbeid | 30/100 | Bokstavkarakterer | ||
| Skriftlig innlevering 1 | 35/100 | Bokstavkarakterer | ||
| Skriftlig innlevering 2 | 35/100 | Bokstavkarakterer |
Eksamen består av 3 deleksamener. Det gis en karakter for hver eksamensdel. Alle eksamensdeler må være bestått for å få samlet karakter i emnet. Det obligatoriske gruppearbeidet er 1 deleksamen og teller 30% av samlet karakter. 2 individuelle innleveringer som hver teller 35% av samlet karakter. Innleveringene er to skriftlige arbeider, hver på 3000 ord. Alternativt til det ene skriftlige arbeidet, kan innleveringen etter avtale bestå av film. Alle hjelpemidler tillatt.
Vilkår for å gå opp til eksamen:
- deltagelse i minst 80% av undervisningen.
- gjennomført gruppearbeid med presentasjon er obligatorisk undervisningsaktivitet. Presentasjonen utgjør 10 minutter og i tillegg 5 minutter til spørsmål.
Studenter som får et eller flere av arbeidskravene vurdert til ikke-godkjent ved første innlevering, gis mulighet for én ny innlevering av oppgaven(e) i bearbeidet form.