Lesing: teori og metode (MLE305)

Forsking på skriftkulturen (literacy) er eitt av dei studiefelta i verda som veks raskast. Som forskingsfelt har det røter i filologi/lingvistikk, tekstvitskap, samfunnsfag og pedagogikk. Vår variant lesevitskap legg som namnet seier særleg vekt på lesinga si rolle, og søkjer å sjå samanhengar mellom tekst, historie, språk og samfunn.

Kurset vil i tillegg til å innføre i internasjonal, nordisk og norsk leseforsking og literacyteori, ta opp metodologiske spørsmål i samband med undersøkingar innafor tekstkulturelle spørsmål i og utanfor skulen (les gjerne heile studieplanen for å sjå heilskapen i studiet).


Dette er emnebeskrivelsen for studieåret 2025-2026

Se emnebeskrivelse og eksamens-/vurderingsinfo for dette studieåret (2024-2025)
Fakta

Emnekode

MLE305

Versjon

1

Vekting (stp)

15

Semester undervisningsstart

Haust

Antall semestre

1

Vurderingssemester

Haust

Undervisningsspråk

Norsk

Tilbys av
Timeplan

Vis timeplan

Innhald

Kurset tek opp teoretiske, historiske og kulturanalytiske tilnærmingar til literacy-forståinga med vekt på lesing. Etter ei lita innføring i historia om norskfaget, tek me opp spørsmålet om endringane av kommunikasjonstilhøve - internasjonalt og i Noreg. Elles gjev me ein introduksjon til ulike teoriar som omhandlar lesaren si rolle i møte med litterære/ikkje litterære tekstar. Eit mål er å gje innsikt i ulike oppfatningar om kva rolle lesaren har i møte med ulike tekstar, både skjønnlitterære og fagtekstar (t.d. læreboktekstar). I tillegg til å studere nokre sentrale teoretikarar i t.d. resepsjonsteori, skal vi sjå på korleis andre forskarar har utvikla nye omgrep i kjølvatnet av klassiske tekstar. Dagens forskarar nyttar både klassiske omgrep og nye omgrep for å undersøkje lesarens rolle i møte med tekstar. Andre emne som står sentralt, er intertekstualitet, som t.d. kan knyttast til multimodalitet og deltaking i fleire literacy samanhengar samtidig.

Læringsutbytte

Etter å ha fullført emnet skal studenten:

Kunnskap:

  • ha kjennskap til dei vanlegaste måtane å betrakta skriftkultur (literacy) på
  • ha kjennskap til problemstillingar som gjeld leseopplæring og leseforsking
  • ha innsyn i eldre og nyare leseteoriar og leseposisjonar
  • ha oversyn over dei mest relevante metodiske tilnærmingsmåtane i fagfeltet

Ferdigheter:

  • kunne lage annotert og kommentert bibliografi
  • kunne bruke Universitetsbiblioteket aktivt
  • kunne leggje fram innlegg og førebu seg til å halde paper
  • kunne gjere greie for sentrale teoriar i emnet
  • kunne gjere greie for den samfunnsmessige verknaden av lesevitskaplege analysar
  • kunne nytte metodiske perspektiv i den presentasjonen som utgjer eksamensprøva

Generell kompetanse:

  • ha oversyn over nokre vesentlege lesevitskaplege problemstillingar med vekt på teksttilnærming
  • ha innsikt i den bruksretta nytten av studiet

Forkunnskapskrav

Tilsvarende fordjupningsnivå i bachelor i nordisk.

Eksamen / vurdering

Vurderingsform Vekting Varighet Karakter Hjelpemiddel
Munnleg eksamen 1/1 20 Minuttar Bokstavkarakterar Alle

Munnleg vurdering er eit føredrag på 20 minutt som er basert på det skriftlege arbeidskravet.Hugs at emneplanen for MLEMAS/LMLEMAS har målformkrav som får konsekvensar for andre emne i masterstudiet. Det inneber at minst ein skriftleg eksamen på masternivå må skrivast på den målforma ein ikkje skal bruke i masteroppgåva.

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

Frammøte, Obligatorisk arbeidskrav

A. Skriftleg innlevering til fastsatt dato med:

  • problemstilling for føredrag
  • grunngjeving
  • samandrag
  • annotert eller kommentert bibliografi etter eige val
  • eventuelt biletmateriale eller andre heilt naudsynte vedlegg

Studentar som får oppgåva vurdert til ikkje godkjend ved første innlevering, gis mulighet for ein ny innlevering av oppgåva i bearbeida form.

B. Frammøte:

  • 75% av førelesingstimane. Dette av di kurset føreset samarbeid i plenum og i grupper, mindre prosjekt og arbeid med spørsmål relevante for den metodiske forståinga

Studentane vil få rettleiing i samband med føredraget.

Fagperson(er)

Studiekoordinator:

Signe Ekenberg

Faglærar:

Hadle Oftedal Andersen

Arbeidsformer

Førelesingar med seminar

Åpent for

Opent emne for alle studentar med ein aktiv studierett på lågare grads nivå og som fyller krava til generell studiekompetanse (GSK).

Emneevaluering

Fakultetet avgjer om det skal gjennomførast tidlegdialog i alle emne eller i utvalde grupper av emne. Føremålet er å få tilbakemeldingat frå studentane for å gjere forbetringar i semesteret. I tillegg skal det gjennomførast ei digital emneevaluering minst kvart tredje år for å hente inn studentane sine erfaringar.

Litteratur

Pensumlisten finner du i Leganto