Masteroppgave - Spesialpedagogikk (MSPMAS)
Masteroppgaven skal være et individuelt, selvstendig vitenskapelig arbeid med relevans for det spesialpedagogiske fagfeltet. På masterutdanningen i spesialpedagogikk ved Universitetet i Stavanger forstås det spesialpedagogiske fagfeltet å ha som mål å fremme gode lærings-, utviklings- og livsvilkår for barn og unge som møter, eller som står i fare for å møte, barrierer i sin deltakelse i læringsmiljøet, og i sin læring, utvikling og livsutfoldelse.
Det betyr at masteroppgavens tematikk kan plasseres på et spekter mellom:
-
å den ene siden å gjelde problematikker knyttet til læring og utvikling for barn og unge som trenger, eller som vil kunne trenge, særskilt tilrettelegging i barnehage og/eller skole, til
-
på den andre siden å gjelde problematikker knyttet til læring og utvikling for alle barn og unge i fare for marginalisering.
Arbeidet med masteroppgaven skjer under veiledning. Det gis inntil 10 timer veiledning.
Dette er emnebeskrivelsen for studieåret 2024-2025
Emnekode
MSPMAS
Versjon
2
Vekting (stp)
30
Semester undervisningsstart
Høst
Antall semestre
2
Vurderingssemester
Vår
Undervisningsspråk
Norsk
Innhold
Masteroppgaven skal være et individuelt, selvstendig vitenskapelig arbeid med relevans for det spesialpedagogiske fagfeltet. På masterutdanningen i spesialpedagogikk ved Universitetet i Stavanger forstås det spesialpedagogiske fagfeltet å ha som mål å fremme gode lærings-, utviklings- og livsvilkår for barn og unge som møter, eller som står i fare for å møte, barrierer i sin deltakelse i læringsmiljøet, og i sin læring, utvikling og livsutfoldelse.
Det betyr at masteroppgavens tematikk kan plasseres på et spekter mellom:
1. på den ene siden å gjelde problematikker knyttet til læring og utvikling for barn og unge som trenger, eller som vil kunne trenge, særskilt tilrettelegging i barnehage og/eller skole, til
2. på den andre siden å gjelde problematikker knyttet til læring og utvikling for alle barn og unge i fare for marginalisering.
Arbeidet med masteroppgaven skjer under veiledning. Det gis inntil 10 timer veiledning.
Læringsutbytte
En kandidat med fullført og bestått emne skal ha følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Ha inngående kunnskap om forskning og teori som har relevans for eget forskningsprosjekt
Ha kunnskap om vitenskapsteori, forskningsmetode(r) og forskningsetiske problemstillinger som har relevans for eget forskningsprosjekt
Ferdigheter
Kunne gjennomføre et selvstendig forskningsprosjekt
Kunne vurdere og anvende relevante teoretiske perspektiv, forskningsmetoder og forskningsetiske aspekt
Kunne plassere egen studie i forskningen på feltet og således bidra til kunnskapsutvikling og videre forskning
Kunne formidle egen forskning skriftlig og muntlig
Generell kompetanse
Kunne identifisere og reflektere kritisk over aktuelle forskningsetiske problemstillinger i eget forskningsprosjekt fra planlegging til formidling av prosjektet
Forkunnskapskrav
For å begynne på masteroppgaven må studentene ha gjennomført og bestått alle emnene i det første året av masterstudiet. Studentene må ha bestått emnene i 3. semester eller ha eksamensrett til ny/utsatt eksamen. Studenter som stryker til ny/utsatt eksamen vil ikke få videre veiledning eller kunne levere masteroppgaven før eksamen er bestått.
Eksamen / vurdering
Masteroppgave med justerende muntlig
Vurderingsform | Vekting | Varighet | Karakter | Hjelpemiddel |
---|---|---|---|---|
Masteroppgave med justerende muntlig | 1/1 | 60 Minutter | Bokstavkarakterer | |
Masteroppgave | 0/1 | Bokstavkarakterer |
Omfanget på masteroppgaven er på 20 000 - 40 000 ord med skrifttype 12 og linjeavstand 1,5 (i Calibri eller tilsvarende skrifttype). Forside, innholdsfortegnelse, forord, litteraturliste og vedlegg teller ikke med i antallet ord. Oppgaven skrives på norsk eller engelsk.Det er mulig å søke om å få skrive masteroppgaven i artikkelformat med overbygging. Artikkel skal være på 5000-7000 ord + overbygging 8000- 10000 ord. Rammen på 5000-7000 ord for artikkel kan fravikes hvis det valgte tidsskrift har andre begrensinger.Vurderingen av masteroppgaven er en to-delt prosess. Studenten får en foreløpig gradert karakter på innlevert masteroppgave. Denne karakteren kan opprettholdes eller justeres opp eller ned med inntil ett karakternivå etter en muntlig høring. I den muntlige høringen innleder studenten med en kort refleksjon over masterprosjektet. Deretter avsettes om lag 30 minutter til en samtale om prosjektet mellom studenten og intern og ekstern sensor. Det gis en endelig karakter på masteroppgaven. Karakterskala: A - FStudenter har ikke krav på nye veiledningstimer ved nytt eksamensforsøk.Studiet er underlagt løpende skikkethetsvurdering (ref. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning - Lovdata)
Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering
Arbeidskrav, forutsetning for å gå opp til eksamen;
Prosjektbeskrivelse for masterprosjektet. Omfanget på prosjektbeskrivelsen skal være 5 - 7 sider. Vurdering: Godkjent / ikke godkjent.
Arbeidskravet gjennomføres i semesteret før masteroppgaven.
Fagperson(er)
Emneansvarlig:
Marieke Gerdien BruinVeileder:
Michelle Nina MaurerEmneansvarlig:
Ida Risanger SjursøEmneansvarlig:
Maya Dybvig JonerVeileder:
Maren Stahl LerangVeileder:
Ida Holth MathiesenVeileder:
Joachim KolnesVeileder:
Øystein NybøeVeileder:
Johannes Nilsson FinneVeileder:
Joakim Evensen HansenVeileder:
Bente Rigmor WalgermoVeileder:
Henning PlischewskiVeileder:
Vibeke RønnebergVeileder:
Tarja Irene TikkanenVeileder:
Trude HavikVeileder:
Gunn Helen OfstadVeileder:
Cecilie EvertsenVeileder:
Hilde Lowell GunnerudVeileder:
Finn MartinsenVeileder:
Elisabeth Brekke StangelandVeileder:
Klara ØverlandVeileder:
Ulrich DettweilerVeileder:
Hein BerdinesenVeileder:
Per Henning UppstadVeileder:
Lars Edvin BruVeileder:
Vegard MoenStudiekoordinator:
Solveig RöwekampVeileder:
Anne NevøyVeileder:
Hans Erik BuggeArbeidsformer
Masteroppgaven er et individuelt arbeid, og studentene tilbys veiledning i arbeidet med masteroppgaven. I og med at masterprogrammet er organisert som et samlingsbasert studium med nettstøtte, vil veiledningen på masteroppgaven kunne organiseres på ulike måter; individuelt og i grupper, nettbasert og eventuelt på campus. Canvas vil bli benyttet som digital læringsplattform.