Hopp til hovedinnhold

Kvalitetssystem for utdanning

På denne siden finner du mer informasjon om UiS' kvalitetssystem, de forskjellige rollene i systemet, kvalitetsarbeid og prosesser. Du finner også referater og rapporter fra prosessene.

Publisert: Endret:

Kvalitetssystemet beskriver kvalitetsarbeidet ved UiS

illustrasjonsbilde kvalitetssystemet. Tre personer som jobber sammen og peker på en datamaskin

Kvalitetsarbeidet er en kontinuerlig faglig utviklingsprosess der studentenes og ph.d.-kandidatenes læring og de ansattes undervisning skal stå i sentrum.

Kvalitetsarbeidet er en kontinuerlig faglig utviklingsprosess der studentenes og ph.d.-kandidatenes læring og de ansattes undervisning skal stå i sentrum. 

Kvalitetsarbeidet er baserte på faglige dialoger mellom ansatte og mellom studenter, ph.d.-kandidater og ansatte. Kvalitetssystemet er støttestrukturer for kvalitetsarbeidet. Det skal arbeides systematisk for å sikre kvalitet i alle ledd; på emne-, program- og porteføljenivå. For å sikre fremdrift er det laget tilsvarende rapporteringsnivåer. Datagrunnlaget skal til enhver tid være tilpasset de ulike nivå og bygge på oppdaterte dokumenter, referater og tallmateriale.

Kvalitet handler også om de lover, forskrifter og standarder som skal overholdes, samt å møte forventninger og krav. Det betyr at utdanningene og andre oppgaver ved UiS skal utføres i samsvar med kravene fra overordnede dokumenter (lov, forskrift, mål mm), men også i samsvar med studentene og samfunnets forventninger og krav.

Kvalitetsarbeidet skal være et løpende systematisk arbeid der det føres dialog om status og mulige forbedringer, skrives formelle rapporter og gis tilbakemelding nedover i systemet om beslutninger som skal følges opp. Arbeidet skal bygge på nasjonale og internasjonale standarder og de forventninger og krav omgivelsene og studentene har.

Det overordnede målet for kvalitetsarbeidet er at studentene skal oppnå best mulig læringsresultater og personlig utvikling (læringsresultater), møte relevante utdanninger som gir solide forberedelser for aktiv deltakelse i samfunnet og for en fremtidig yrkeskarriere (relevans), samt gjennomføre utdanningene mest mulig effektivt (gjennomføring). Kvalitetsarbeidet skal også sikre og videreutvikle studentenes læringsmiljø.

Tre rapporteringsnivåer

illustrasjonsbilde nivåer. Bilde tatt nedenifra hvor man ser et glasstak med tre etasjer i sirkel nedover

UiS har hovedsaklig valgt en tredeling av kvalitetssystemet for alle studier på bachelor-, master-, og ph.d.-nivå inkludert eksternfinansierte EVU-utdanninger.

Inndelingen er kvalitet i emner, kvalitet i studieprogram og kvalitet i studieporteføljen. Rapporter utgjør viktig dokumentasjon, men like viktig er de dialogiske kvalitetsprosessene hvor en både bruker rapporter fra overordnet nivå til videreutvikling av studier og erfaringer fra det daglige arbeidet. Studentenes engasjement og medvirkning er særskilt viktig for kvalitetsutvikling

Studentenes læringsaktiviteter foregår i emnene. Vi skal tilby emner med oppdaterte og relevante emnebeskrivelser. Emnebeskrivelsene skal inneholde læringsaktiviteter og undervisning som bidrar til at studentene opplever en klar sammenheng mellom læringsutbytteformuleringer, undervisningsaktiviteter, formativ vurdering og prøveform/eksamen. Emnerapportering er særs viktig med tanke på å ivareta læringsmiljøet til studentene.

Kvalitet i emner og emnerapportering

  • Alle emner skal ha en emneansvarlig som er ansvarlig for emnerapporten.
  • Det skal skrives emnerapporter for alle emner (også de som tilbys innenfor EVU porteføljen)
  • Det skal skrives emnerapporter for hver gjennomføring av et emne, med noe tilpasning for ph.d.-emner.
  • Emnerapportene skal være basert på dialog med studentene, på digital emneevaluering og andre data som fakultetet ønsker å bruke
  • Emnerapporteringen skal ferdigstilles etter semestervise evalueringsmøter i studieprogramråd ledet av studieprogramleder.
  • Rapportene skal også diskuteres med studenter/studenttillitsvalgte/ph.d.-kandidater.
  • emnerapportene inngår i grunnlaget for studieprogramevaluering og studieprogramrapport.
  • Det er egne retningslinjer for evaluering av ph.d.-emner. Prodekan for forskning, eller den prodekan bemyndiger, har ansvar for at ph.d.-programmets/studiets emnerapporter behandles årlig i programmets doktorgradsutvalg.
  • Det er egne retningslinjer for evaluering av praksisemner og praksisperioder. Her er det lagt inn evalueringer fra studenter, fra UiS ansatte og fra praksisfeltet. Det er også egne retningslinjer for avtaler med praksissted.

Det er et mål for kvalitetsarbeidet å sikre studentenes totale læringsutbytte på programnivå. Studieprogrammene skal ha en emnesammensetning og metode for læring som bidrar til at studentene opplever studieprogrammet som relevant for yrkesvalg og samfunnsliv og som lar seg gjennomføre effektivt og i henhold til studieplan.

Studieprogrammene skal også være basert på oppdatert forsknings- og utviklingsarbeid, og svare på nasjonale og internasjonale forventninger til utdanningen. Det skal legges til rette for et godt helhetlig læringsmiljø. Læringsmiljøutvalget skal behandle samlet rapport om arbeidet med læringsmiljø ved institusjonen slik det fremkommer av studieprogramrapportene.

a) Årlig studieprogramevaluering og studieprogramrapport

  • Studieprogramleder/ph.d.-programleder er ansvarlig for studieprogramevaluering og studieprogramrapport. I ph.d.-utdanningene vil prodekan for forskning i mange tilfeller være studieprogramleder.
  • Studieprogramrapportering skal være basert på emnerapporter og skal gjennomføres årlig.
  • Studieprogramrapport på ph.d.-nivå skal i tillegg være basert på fremdriftsrapportering og midtveisevaluering mht kandidatens fremdrift.
  • For studieprogram med praksis skal også rapporter fra evaluering av praksis legges til grunn.
  • Fakultetet behandler årlige rapporter først i studieprogramråd ledet av studieprogramleder, deretter studieporteføljeutvalg eller doktorgradsutvalgene som er ansvarlige for ph.d.-program og med beslutning i fakultetsstyrene. Studieprogramrådet er et dialogisk organ, mens det er fakultetsnivået som godkjenner studieprogramrapporten.

b) Periodisk programevaluering med reakkreditering

Hvert studieprogram skal gjennomgå en periodisk programevaluering hvert 5. år som skal resultere i reakkreditering i utdanningsutvalget, alternativt nedleggelse av UiS-styret. Periodisk programevaluering erstatter årlig programrapportering de årene dette foregår. Fakultetsstyret skal behandle den periodiske programevalueringen før fremleggelse for vedtak om reakkreditering i utdanningsutvalget.

c) Etablering og akkreditering av nye studieprogram

Søknad om nye studieprogram følger også egne retningslinjer med utredningsvedtak av rektor, akkrediteringsvedtak i utdanningsutvalget, og etableringsvedtak i UiS-styret.

Studieporteføljen skal ha høy vitenskapelig kvalitet som fremmer sammenheng mellom utdanning, forskning og innovasjon. Systemet skal bidra til en styrking av studienes arbeidslivsrelevans og knytte studentene tettere til kultur-, samfunns-, og arbeidsliv både underveis i studiene, men også etter endt studium.

Kvalitet i studieportefølje og studieporteføljerapport

  • UiS styret er ansvarlige for institusjonens samlede studieportefølje.
  • Rapportering på studieporteføljen på fakultetet skal være basert på studieprogramrapporter og på UiS styrets årlige sak om kvalitet i studieportefølje, gjennomgang og planlegging av studieplasser. Fakultetets rapport skal behandles av fakultetsstyret.
  • Fakultetenes studieporteføljerapporter skal omfatte alle studier på 30 studiepoeng eller mer; halvårsstudier, årsstudier, bachelorstudier, masterstudier, ph.d.-studier og videreutdanninger (uavhengig av finansieringsform)
  • Prorektor for utdanning har årlige dialogiske møter med fakultetenes ledelse der studieporteføljerapporten gjennomgås. 
  • UiS styret har en årlig behandling av kvaliteten i institusjonens samlede studieportefølje etter behandling i utdanningsutvalget.
  • UiS styret behandler årlig sak om disputaser og gjennomstrømming i doktorgradsutdanningen ved UiS etter behandling i forskningsutvalget
  • Rektor har årlige dialogiske møter med fakultetene der kvaliteten i utdanningene er et eget tema.
Kvalitetsutvikling på ph.d.-nivå

Kvalitetssikringen av ph.d.-utdanningene følger de samme overordnede prinsippene for evaluering og rapportering som kvalitetssystemet for første og andre syklus. For å ivareta ph.d.-utdanningenes særlige karakteristika er det utarbeidet egne retningslinjer for gjennomføring av emneevalueringer og studieprogramevalueringer på ph.d.-nivå. Framdriftsrapportering og midtveisevaluering av kandidatens individuelle ph.d.-løp er sentrale elementer i kvalitetsarbeidet. I tillegg gjennomføres anonyme kandidatundersøkelser på institusjonsnivå. Det legges årlig fram sak om gjennomstrømning i doktorgradsutdanningen for universitetsstyret.

Kvalitetsutvikling av praksis

Kvalitetsutvikling av praksis foregår både på emne- og programnivå. Praksis er en viktig og stor del av studentenes utdanning. Skal utdanningen holde høy kvalitet er det nødvendig at praksis tilfredsstiller de læringsmålene som stilles til denne. Det må derfor samles inn systematiske data om kvaliteten i praksisopplæringen ved UiS. 

UiS skal være bindeleddet mellom praksisinstitusjonen og studentene, og legge til rette for best mulig gjennomføring av praksis. Skal bindeleddsfunksjonen fungere, betinger dette god kommunikasjon med praksissted og studenter, og en bevissthet om hvordan UiS kan bidra inn mot praksisfeltet. Praksis skal være en lærende samskapingsarena for studenter, praksislærere og for UiS’ lærere.  

Det følger også at studenter som har praksis i utlandet, og studenter fra utlandet som har praksis i regi av UiS, er en del av det samme kvalitetssystemet som campusstudentene.  

Emneansvarlig eller praksiskoordinator har ansvar for at praksisperioden evalueres. Evalueringen gjennomføres digitalt.

Roller i kvalitetssystemet

Studenter og ph.d.-kandidater

Studenter og ansatte har et felles ansvar for kvalitetsarbeidet. Den enkelte student forventes å delta aktivt i evaluering av studietilbudene. Fakultetet har ansvar for utpeking/valg av studenttillitsvalgte.

Studenttillitsvalgte

Studenttillitsvalgte har et særlig ansvar for studentmedvirkning. Studentene er også representert i styrer, råd og utvalg med følgende roller:

  • Emnetillitsvalgt; student som er tillitsvalgt for ett eller flere emner
  • Studietillitsvalgt; student som er tillitsvalgt for et studium
  • Representanter i sentrale og fakultære styrer, råd og utvalg

StOr

StOr har et medansvar for at det blir valgt studenttillitsvalgte på alle trinn i alle studieprogram og eventuelt andre hensiktsmessige nivåer, f.eks for frittstående emner. StOr har også et medansvar for opplæring av de studenttillitsvalgte i deres rolle i kvalitetssystemet. 

Studenter og ansatte har et felles ansvar for kvalitetsarbeidet. Den enkelte kandidat forventes å delta aktivt i evaluering av studietilbudene. 

UiS DC

UiS DC er interesseorganisasjonen for ph.d.-kandidater. UiS DC har ansvar for oppnevning av representanter i sentrale og fakultære utvalg.

Ph.d.-kandidater skal være representert i følgende råd, utvalg og styrer:

  • Fakultetenes doktorgradsutvalg
  • Utdanningsutvalget
  • Læringsmiljøutvalget
  • Forskningsutvalget
  • Forskningsetisk utvalg

Roller på institusjonsnivå:

Rektor har det overordnede ansvar for alt kvalitetsarbeid ved UiS. Rektoratet vil være i dialog med fagenhetene om det løpende kvalitetsarbeidet gjennom sine faste ledelsesfora og i de årlige dialogmøtene med fakultetene. Rektor er sekretær for Universitetstyret og har ansvar for å legge frem saker om kvalitetsarbeidet til behandling i styret.

Prorektor for utdanning har det faglige ansvaret for kvalitetsarbeidet i utdanningene ved UiS og skal bidra til å utvikle god utdanningsfaglig kompetanse ved UiS. Prorektor skal gi råd til rektor og fakultetene i utdanningsspørsmål og bidra til å videreutvikle universitetets samlede studieportefølje, i tråd med samfunnets behov for kunnskap og kompetanse. Prorektor skal videreutvikle det systematiske kvalitetsarbeidet, stimulere til kvalitetskultur internt og i samarbeid med sentrale bidragsytere i arbeidslivet for å bidra til god kvalitet og relevans i utdanningene.

Prorektor for utdanning leder utdanningsutvalget og sitter i læringsmiljøutvalget. Prorektor har årlige dialogiske møter med fakultetenes ledelse der studieporteføljerapporten gjennomgås.

Prorektor for forskning skal bidra til at UiS har kritisk og uavhengig forskning med høy internasjonal kvalitet og bidra til å videreutvikle universitetets samlede forskningsportefølje. Prorektor for forskning har ansvar for utviklings- og kvalitetsarbeid i doktorgradsutdanningene, i dialog med prorektor for utdanning.

Prorektor for forskning skal lede det sentrale forskningsutvalget, styrke sammenhengen mellom utdanning, innovasjon og samfunnskontakt og stimulere til kvalitetskultur.

Prorektor for innovasjon og samfunnskontakt skal styrke sammenheng mellom utdanning, forskning, innovasjon og samfunnskontakt, og fremme tverrfaglig samarbeid mellom fakultetene. Prorektor skal også utvikle og følge opp et systematisk kvalitetsarbeid innenfor ansvarsområdet.

Roller på fakultetsnivå

Dekanen har det faglige og administrative resultatansvar for fakultetets totale virksomhet, inkludert hele fakultetets studieportefølje, læringsmiljø og kvalitetsarbeid. Dette omfatter emner, halvårsstudier, årsstudier, bachelorstudier, masterstudier, ph.d.-studier og etter- og videreutdanninger. Dekanen skal legge til rette for, og stimulere til høy kvalitet i utdanningene, gode forskningsmiljøer og faglig utvikling. Dekanen skal sikre at alle studier har forsvarlig ledelse og inngår i et studieprogramråd. Fakulteter som har organisert sin virksomhet uten instituttledere, må selv beskrive hvordan instituttleders ansvar og arbeidsoppgaver ivaretas ved fakultetet.

Dekanen har myndighet til å akkreditere studier inntil 60 studiepoeng i henhold til de generelle kravene for akkreditering. Dekanen har ansvar for årlig emne- og programrevisjon, og skal utvikle retningslinjer for disse prosessene.

Dekan er sekretær for fakultetsstyret.

Prodekan for utdanning skal sammen med dekan og instituttledere bidra til at undervisning- og læringsaktiviteter er av høy kvalitet. Prodekanene leder fakultetenes studieporteføljeutvalg der fakultetene velger å opprette et slikt. Prodekan for utdanning har oppgaver og ansvar knyttet til:

  • Fakultetets studieportefølje, herunder studieprogrammenes relevans og innretting.
  • Fakultetets kvalitetsarbeid for undervisning og læringsmiljø
  • Samarbeid og ressursutnyttelse i og mellom studieprogrammene.
  • Prodekan for utdanning kan bli forespurt å sitte i sentrale utvalg

Prodekan for forskning skal bidra til planlegging, utvikling og strategisk arbeid innenfor forskning, gi støtte til og være rådgivende overfor forskergrupper. Prodekan for forskning er leder for doktorgradsutvalget og har et ansvar for kvaliteten i fakultetets ph.d.-utdanninger. Prodekan for forskning er ansvarlig (med mulighet for delegering) for studieprogramrapporter på ph.d.-programmer.

Instituttleder leder kvalitetsarbeidet i studieprogrammene i henhold til universitetets kvalitetssystem. Instituttleder har det faglige og administrative ansvaret for oppfølgingen av instituttets totale virksomhet. Instituttlederne har dermed et overordnet ansvar for gjennomføring, utvikling, kvalitet og relevans innenfor studieprogrammene ved instituttet. Instituttleder har et ansvar for utvikling av emner og studieprogram og for å legge til rette for at kvalitetsarbeidet drøftes i dialogiske arenaer. For studietilbud t.o.m. masternivå utarbeider instituttleder kommentarer og tiltak til rapport fra periodisk programevaluering og til rapport fra sakkyndig komité i forbindelse med etablering av nye masterprogram. Instituttleder leder instituttråd.

Fakulteter som har organisert sin virksomhet uten instituttledere, må selv beskrive hvordan instituttleders ansvar og arbeidsoppgaver ivaretas ved fakultetet.

Studieprogramledere har i samarbeid med instituttleder ansvar for løpende koordinering og kvalitetsarbeid i studieprogrammet. Studieprogramlederen er også ansvarlig for å etablere nødvendige arenaer for kunnskapsutveksling om kontinuerlig kvalitetsarbeid i studieprogrammets fagmiljø. Studieprogramleder tar med kunnskaper fra slike møter i sine videre dialoger. Studieprogramleder leder studieprogramrådet, og er ansvarlig for studieprogramevaluering og studieprogramrapport. 

I ph.d.-utdanningene vil prodekan for forskning i mange tilfeller også være studieprogramleder.

Emneansvarlig er vitenskapelig ansatte med ansvar for det enkelte emnet. De skal bidra til at emnet utvikles i samsvar med kravene i kvalitetssystemet. Emneansvarlige skal i dialog med studentene sørge for videreutvikling av undervisningen og tilrettelegge for studentenes læringsmiljø og -arbeid. Emneansvarlig har ansvar for semesterevaluering (inkludert praksisemner) og emnerapport etter hver gjennomføring av et emne, og deltar i programevalueringene.

Veileder har ansvar for å følge opp ph.d.-kandidatens faglige utvikling. Veileder skal rapportere om ph.d.-kandidatens fremdrift gjennom årlig framdriftsrapportering. Prodekan for forskning er ansvarlig for at framdriftsrapportene behandles i doktorgradsutvalget som har ansvar for ph.d.-programmet, eller av det organ som fakultetet vedtar, hvor eventuelle oppfølgingstiltak fattes.

Administrative roller og andre funksjoner

Utdanningsdirektøren rapporterer til prorektor for utdanning og er leder for utdanningsavdelingen. Utdanningsdirektøren er administrativt ansvarlig for kvalitetssystemet, sekretær for utdanningsutvalget, læringsmiljøutvalget, klagenemnda og skikkethetsnemnda. 

Utdanningsdirektøren foreslår den løpende oppfølging og revidering av kvalitetssystemet og har ansvar for å sikre kvalitet på studieadministrative beslutninger.

Forskningsdirektøren rapporterer til prorektor for forskning. Forskningsdirektøren skal sørge for retningslinjer og politikk for forskningsetikk, behandle forskningsetiske saker og er sekretær for det sentrale forskningsutvalget og for forskningsetisk utvalg.

Forskningsdirektøren skal bidra til kvalitetssikring av forskning og forskerutdanning gjennom å utvikle gode administrative systemer. 

Innovasjonsdirektøren rapporterer til prorektor for innovasjon og samfunnskontakt. Innovasjonsdirektøren har ansvar for administrative tjenester og virkemidler for å fremme universitetets mål for forskningsbasert innovasjon, kommersialisering av forskningsresultater og utvikling av utdanningstilbud innenfor entreprenørskap.

Innovasjonsdirektøren har ansvar for å utvikle samarbeidsmuligheter mellom UiS og regionale og nasjonale aktører.

EVU-direktøren leder UiSs sentrale etter- og videreutdannings-enhet (EVU). EVU tilbyr videreutdanning på bachelor- og masternivå innenfor en rekke fagområder, i tillegg til etterutdanninger. Tilbudene spenner fra kurs til hele masterprogram. Målgruppen er personer som jobber i arbeidslivet og kursene er derfor skreddersydd for å kombineres med en fulltidsjobb. Etter- og videreutdanning utvikles av de ulike fagmiljøene i samarbeid med EVU-enheten. EVU enheten har hovedansvar for administrasjon og markedsføring.

UniPed-leder er faglig leder av enheten for universitetspedagogikk. Oppgavene til UniPed er å videreutvikle undervisningskvaliteten ved Universitetet i Stavanger og medvirke til at ansatte får tilbud om gode faglige støtte-strukturer for å kunne fremme arbeidet med kvalitet i undervisningen.

UniPed-enheten har blant annet ansvar for institusjonens meritteringsordning

Fakultetsdirektørene har ansvar for kvalitetssikring og utvikling av studieadministrative tjenester på fakultetet, herunder for å påse at fakultetet har den nødvendige kompetanse for å gi støtte til faglige ledere.

Fakultetsdirektør har i samarbeid med UiS DC ansvar for at det blir oppnevnt én tillitsvalgt per ph.d.-program og eventuelt også per spesialisering, som skal representere ph.d.-kandidatene i doktorgradsutvalg og andre relevante utvalg ved fakultetet. Fakultetsdirektør har i samarbeid med StOr ansvar for at det blir valgt studenttillitsvalgte på alle nivå i alle studieprogram.

Fakultetsdirektør har i samarbeid med StOr ansvar for opplæring av de studenttillitsvalgte i deres rolle innenfor kvalitetssystemet

Kvalitetskoordinator og studiekoordinator har ulike oppgaver i kvalitetsarbeidet

Ph.d.-koordinator er studiekoordinator på ph.d.-nivå og dessuten sekretær for doktorgradsutvalget. det innebærer medvirkning til kvalitetssikring og utvikling av forskerutdanningen knyttet til fakultetet, alt fra opptak til disputas.

Praksiskoordinatorene arbeider med å tilrettelegge for praksis for studentene i de aktuelle studieprogrammene og medvirker til evaluering av praksis.

Eksterne aktører fra universitets- og høyskolesektoren bidrar i forbindelse med akkreditering av bachelor-, master-, og ph.d.-program, samt i forbindelse med periodisk evaluering av universitetets studieprogram.

Eksterne aktører fra arbeids- og samfunnslivet bidrar blant annet i forbindelse med periodisk evaluering, ved gjennomføring og evaluering av praksis, samt ved annen studietilknytning til arbeidslivet.

Kvalitetsarbeid og prosesser

Kvalitetsarbeid på emnenivå

Studentenes og fagmiljøets lærings- og undervisningsaktiviteter foregår i emnene. Kvalitetsarbeidet på emnenivå skal medvirke til at emnets funksjon og læringsutbytte blirkontinuerlig forbedret. Til høyre finner du de kvalitetsprosessene som finnes på emnenivå:

Kvalitetsarbeid på studieprogramnivå

Formålet med kvalitetsarbeidet på programnivå er å sikre og utvikle læringsutbyttet studentene tar med seg fra hele studieløpet. Kvalitetsarbeidet skal også sikre at studieprogrammene oppfyller akkrediteringskrav fastsatt i nasjonale forskrifter. Arbeidet baseres på et sett av ulike resultat- og kvalitetsdata innhentet fra det enkelte studieprogram, studentene, fagmiljøet og eksterne kilder. For å sikre at studieprogrammene er oppdaterte og i kontinuerlig utvikling, gjennomføres evaluerings- og revideringsprosesser årlig. Arbeidet på studieprogramnivå omfatter kvalitetssikring og -utvikling i bachelor- og masterprogrammer, erfaringsbaserte masterprogrammer, ph.d.-programmer, kortere studier og videreutdanninger. Til venstre finner du kvalitetsprosessene på studieprogramnivå:

Kvalitetsarbeid på porteføljenivå

Formålet med gjennomgang av universitetets samlede studieportefølje er å sikre at den har høy vitenskapelig kvalitet som fremmer sammenheng mellom utdanning, forskning og innovasjon. Gjennomgangen skal også bidra til å styrke studienes arbeidslivsrelevans og sørge for at universitetet har en studieportefølje som følger samfunnets behov for kompetanseutvikling. Fakultetene og UiS styret skal også ha en årlig gjennomgang av dimensjonering av studieprogrammene med henblikk på god ressursutnyttelse. Til høyre finner du kvalitetsprosessene på studieporteføljenivå:

Årshjul

Årshjul med grafisk fremvisning av prosessene i kvalitetssystemet
Tekst i kursiv viser til prosesser på fakultetsnivå

Styrer, råd, utvalg og dialogiske arenaer i kvalitetssystemet

Sentrale styrer, råd, utvalg og dialogiske arenaer

Styret er øverste organ ved universitetet, og har etter Universitet- og høyskoleloven ansvaret for at den faglige virksomheten og under dette at utdanningene holder høy kvalitet.

Styret avgjør organiseringen av virksomheten på alle nivå, og skal sørge for en organisering som sikrer at studentene og de tilsatte blir hørt. Styret skal vedta kvalitetssystemet, godkjenne endringer i kvalitetssystemet, og selv foreslå endringer når dette er nødvendig. Styret skal gjennom saken Kvalitet i Studieporteføljen få årlige rapporter over arbeid med kvalitet. Styret skal vurdere og godkjenne årlige tiltaksplaner og sette i verk tiltak på eget initiativ når det er behov for det.

Styret skal videre se til at arbeidet med kvalitet går inn som en del av det strategiske arbeidet ved institusjonen, og at organisasjonen utfører kvalitetsarbeidet i tråd med gjeldende lover, forskrifter, reglement og vedtak.

Utdanningsutvalget behandler saker om kvalitetsarbeidet på delegasjon fra styret. Utdanningsutvalget har ansvaret for å akkreditere bachelor-, master- og ph.d.-studier. Utvalget skal godkjenne periodiske programevalueringer og reakkreditere studiene.

Utdanningsutvalget behandler og gir råd til styret i en årlig sak til om kvalitet i studieporteføljen.

Les mer om utdanningsutvalget her

Læringsmiljøutvalget har et særlig ansvar for kvaliteten på omgivelsene som studiene tilbys innenfor. Læringsmiljøutvalget arbeider med det fysiske, psykososiale, organisatoriske, digitale og pedagogiske læringsmiljøet. Utvalget skal i sin årsrapport legge et grunnlag for universitetets systematiske læringsmiljøarbeid og delta i planleggingen av tiltak for utvikling av læringsmiljøet. Arbeidet er tett knyttet opp mot utdanningsutvalget sitt arbeid.

Les mer om læringsmiljøutvalget her

Forskningsutvalget gir styret og ledelsen ved UiS råd om forskningsstrategi og nye forskningssatsinger. Utvalget forvalter overordnet regelverk, felles retningslinjer og rutiner for ph.d.-utdanningen. Videre koordinerer utvalget arbeidet med ph.d.-utdanningene, og bidrar til kvalitetsarbeidet i institusjonens ph.d.-program. Forskningsutvalget foreslår fordeling av statlig finansierte ph.d.-stillinger

I tillegg til å være et rådgivende organ, skal det forskningsetiske utvalget også bidra til at forskningen og forskeropplæringen ved UiS skjer i samsvar med gjeldende lover, forskrifter og regelverk.

Utviklingsdialogen gjennomføres årlig av prorektor for utdanning, utdanningsdirektør og fakultetsledelsene. Formålet er å legge til rette for omforente vurderinger av utviklingen av fakultetets studieprogramportefølje, planer for dimensjonering av studieplasser og planer om nyetableringer og nedleggelser av studieprogrammer. Dialogen baseres på strategiske vurderinger og kvalitetsvurderinger i fakultetets studieporteføljerapporter. Den følger opp styrets bestilling til fakultetene om studieprogramporteføljen i mars, og inngår i grunnlaget for utdanningsutvalgets og styrets behandling av studieporteføljen i september/oktober.

Det legges i tillegg opp til 3-4 møter i året mellom prorektor for utdanning og dekan/prodekan for utdanning med vekt på kvalitetsforbedrende tiltak i hele organisasjonen.

Rektor gjennomgår årlig strategiske dialogmøter med fakultetene. Dialogene er en strukturert utveksling av informasjon, innspill og styringssignaler med tanke på langsiktig oppfølging av resultater og tiltak. Formålet med styringsdialogen er en gjennomgang av alle elementer i virksomhetsstyringen som inngår i universitetets planer og årsrapport, herunder fakultetets utvikling av studieporteføljen, resultatutvikling og kvalitetsarbeid. Dialogen inngår i grunnlaget for saksfremlegg for styret i saker om virksomhetsstyringen, herunder arbeidet med studieporteføljen og studiekvalitet.

Fakultære styrer, råd, utvalg og dialogiske arenaer

Fakultetsstyrene fastsetter fakultetets strategiske plan og skal være høringsinstans til strategiske planer og andre saker av betydning for fakultetet. Fakultetsstyret er også fakultetets overordnede organ, med ansvar for kvalitetsarbeidet, læringsmiljøet og studieporteføljen. Styret skal derfor legge plan for og etterse fakultetets kvalitetsarbeid. Dette gjelder også fakultetets etter- og videreutdanninger. Fakulteter som har organisert sin virksomhet uten institutter, må som en del av fakultetets plan for kvalitetsarbeid beskrive hvordan instituttrådets ansvar ivaretas ved fakultetet. Fakultetsstyret kan delegere oppgaver til fakultetets studieporteføljeutvalg.

Fakultetsstyret fremmer forslag til universitetsledelsen om etablering/akkreditering og nedlegging av studietilbud for behandling i utdanningsutvalget og universitetsstyret. Fakultetsstyret behandler også saker om fakultetets studieportefølje og kvalitetsarbeid. Fakultetsstyret skal også fastsette fakultetets studietilbud på studier til og med 60 studiepoeng.

Studieporteføljeutvalget fungerer på delegasjon fra fakultetsstyret, og det vil være ett studieporteføljeutvalg per fakultet. Utvalget ledes av prodekan for utdanning og består av studieprogramledere samt studenttillitsvalgte. Studieporteføljeutvalg erstatter de tidligere studieprogramutvalgene. Studieporteføljeutvalgene er et rådgivende organ for dekan. Studieporteføljeutvalgene arbeider med kvalitet i studieporteføljen og studieporteføljens utvikling i forhold til universitetets satsingsområder og samordning og synergier mellom studieprogrammer.LikerKommentar

Dekanen ved prodekan for utdanning gjennomfører dialoger med alle institutter/avdelinger om kvalitetsarbeidet. Til grunn for dialogene ligger studieprogramrapporter. Dette danner grunnlaget for det årlige arbeide med fakultetets studieportefølje og porteføljerapport. Utfordringsbildet, tiltak og evaluering av disse skal ha særskilt fokus.

Instituttråd gir instituttleder råd i saker som omhandler strategiske planer på instituttets fagområde, instituttets studietilbud og kvaliteten i disse.

Alle studieprogram skal ha et studieprogramråd, og alle ikke-gradsgivende studier skal inngå i et studieprogramråd. Studieprogramrådet ledes av studieprogramleder og er et rådgivende organ sammensatt av programmets emneansvarlige, eventuelt representanter for disse, og studentrepresentanter.

Rådet gjennomfører hvert semester en semesterevaluering basert på emnerapportene og er rettet mot de underviste emnene og undervisningen i semesteret sett i sammenheng. Etter at studieåret er fullført gjennomfører rådet en studieprogramevaluering som grunnlag for studieprogramrapporten. rådet er en dialogisk arena for studieprogramlederen i arbeidet med semesterevaluering etter høstsemesteret og programevaluering etter hvert studieår.

Dialogen med studenter gjennomføres som en tidligdialog i alle emner mellom emneansvarlig, studenttillitsvalgt og studentene. Formålet er tilbakemelding fra studentene for endringer og justering i emnet for inneværende semester. Referat fra dialogen inngår i grunnlaget for semesterevaluering og emnerapport. Det er viktig at studentene får ta del i de tiltak som besluttes iverksatt og så i neste omgang evaluere følgene av disse.

Hver gang emnet undervises gjennomføres dialog med studenter tidlig i semesteret.

Dialogen skal gjennomføres mellom emneansvarlig og studentene. Dialogen skal være så tidlig i semesteret at det kan gjøres endringer og justeringer i emnet basert på studentenes tilbakemeldinger, men den må være langt nok inn i semesteret til at studentene kan gi relevante tilbakemeldinger. Tidligdialogen skal fokusere på studentenes forventninger for emnet, samt deres tilbakemeldinger så langt.

På bakgrunn av tidligdialoger, emneevalueringer og utvalgte data gjennomføres det dialoger i forbindelse med semesterevalueringen mellom studieprogramlederne, emneansvarlige og studenter i studieprogramråd. Semesterevalueringen dokumenteres i referat fra studieprogramråd og inngår i grunnlaget for studieprogramevaluering og programrapport, samt den årlige emne- og programrevisjonen.

Doktorgradsutvalgene handler delvis på delegasjon, delvis som rådgiver for dekan. Doktorgradsutvalget skal blant annet overvåke, kvalitetssikre og rapportere fra fakultetets forskerutdanning, foreta opptak av ph.d.-kandidater, godkjenne veiledere, prosjektplan og studieprogram, følge opp framdrift for ph.d.-kandidater, vurdere søknader om fremstilling til graden dr.philos og oppnevne bedømmelseskomité for ph.d.- og dr.philos.-avhandlinger.

Systembeskrivelse
Samledokument

Her kan du laste ned hele kvalitetssystemet for utdanning for UiS, med all informasjon og beskrivelser.

Har du spørsmål om kvalitetssystemet? Ta kontakt med oss:

51832577
Divisjon for utdanning



Utdanningsavdelingen



Seksjon for kvalitet og utvikling i utdanningene
seniorrådgiver
51832879
Divisjon for utdanning



Utdanningsavdelingen
Konsulent