Magnus kuppet universitetets skolestorband

- Gjengen jeg studerte med for nesten ti år siden er fremdeles de jeg spiller mest med, og de er også blant mine aller nærmeste venner, sier Magnus Murphy Joelson, tidligere student på bachelor jazz trombone. Magnus kuppet raskt UiS sitt skolestorband og fikk skrive musikk for Bjergsted Jazzensemble allerede som student

Published Sist oppdatert
Brukes kun til Alumniportrett - Magnus Murphy Joelson
Magnus Murphy Joelson - Foto: Ida Iglesund
Navn: Magnus Murphy Joelson
Studium: Bachelor i utøvende musikk

Magnus fullførte bachelor i 2014.

Magnus Murphy Joelson er fast dirigent for to storband, og spiller i komponist/utøver-kollektivet Ojkos. Ellers fyker han rundt og frilanser i alle mulige settinger. Hittil i år har han tilbragt rundt 160 arbeidsdager med storband eller større jazzensembler, enten som trombonist eller bandleder. Magnus arrangerer også mye musikk for storband, orkester, korps og lignende, og får også tid til å jobbe med egen musikk.

Hvorfor valgte du å studere Bachelor i utøvende musikk ved UiS?

- Det var aldri noe tvil om at jeg ville drive med musikk, men hadde ikke tenkt så mye på å søke noen av jazzlinjene før jeg begynte på Toneheim folkehøgskole. Jeg fikk et veldig godt inntrykk av skolen under prøvespillet, og var så heldig å komme inn samme året! Jeg skjønte etter ytterligere gransking av faglig fokus og lærere at dette var stedet jeg ville gå!

Hva husker du best ved studietiden ved UiS?

- Tiden i Stavanger var en helt nydelig treårig boble å befinne seg i! Byen er liten nok til at alle kjenner hverandre og spiller sammen, og alle drar sammen på de konsertene som finner sted i byen. Gjengen jeg studerte med for nesten ti år siden er fremdeles de jeg spiller mest med, og de er også blant mine aller nærmeste venner. Studietiden var en ganske magisk tilværelse av øving og musikalsk skaping, sammen med fantastiske medstudenter og lærere, og den føles som langt mer og viktigere enn tre raske år.

Hvilken del av studiet har du hatt mest nytte av i arbeidslivet?

- Det var veldig sunt for unge og uerfarne meg å gå på en skole med så dedikert jazzfokus. Jeg hadde også et litt mer anstrengt forhold til trombona på den tiden, og det var utrolig bra å være i et miljø der det var så selvsagt å øve masse, med en gjeng som jobbet så beinhardt. Jeg hadde derimot veldig lett for å starte ambisiøse og store prosjekter, og jeg kuppet raskt UiS sitt skolestorband, akkurat som på de fleste andre stedene jeg har studert. Dette ble heldigvis tatt godt i mot både av medstudenter og lærere, og ledet blant annet til at jeg fikk skrive masse musikk for Bjergsted Jazzensemble allerede som student.

Hva liker du best med jobben din?

- Jeg har som mange trombonister før meg en ganske tredelt arbeidsfordeling; som utøvende musiker, arrangør/komponist, og som dirigent og bandleder. Dette skaper rikelig med variasjon, så hverdagen blir sjelden kjedelig. Samtidig står jeg veldig fritt til å disponere min egen tid, og velge hva slags prosjekter jeg ønsker å prioritere! Jeg får spille masse variert og spennende musikk, arrangere musikk for mange fine ensembler, anledning til å få musikken min spilt av dyktige musikere, og ikke minst: møte utrolige mange fine folk!

Hva er dine tre beste råd til dagens studenter?

1. Dere er nødt til å bare kjøre på med det dere synes er fett, uansett hva folk rundt dere sier. Musikk som kommer fra ekte kick er verdt så mye mer enn musikk basert på forventninger, at man kan høre det! For meg var det å drive med storband og arring fantastisk, selv om det ikke var nevneverdig miljø eller stemning for den slags ellers.

2. Bruk mye tid på å øve, og lag deg gode vaner for deg og instrumentet ditt. Denne tiden er utrolig viktig for fundamentet du tar med deg resten av livet, og det er ikke sikkert du kommer til å ha like god tid til øving igjen senere, he he.

3. Jeg vil anbefale alle å spille så mye som mulig sammen med så mange som mulig. Ikke føl på å plage folk, da de fleste bare ønsker å bli spurt og vil spille selv. Jam, test nye låter for moro skyld, eller start band som kommer til å vare i flere tiår - terskelen burde være lav for all type samspill. Dette er noe av det jeg angrer mest på at jeg ikke gjorde mer av selv!

Les mer ...