Hopp til hovedinnhold

Automatisering og elektronikkdesign, y-vei, bachelor i ingeniørfag (B-ELE-YVEI)

Fakta
Studieprogramkode

B-ELE-YVEI

Vekting (SP)

180

Studienivå

Bachelor studium

Fører til grad

Bachelor i ingeniørfag

Varighet

6 Semestre

Grunnstudium

Ja

Undervisningsspråk

Norsk

Hva lærer du?

En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i elektroingeniørfag skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: 

 

Kunnskap

K1: Kandidaten har bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget generelt, med fordypning innen elektrofaget. Kandidaten har kunnskap om elektriske og magnetiske felt, analog og digital elektronikk, datamaskinarkitektur, instrumenteringssystemer, reguleringsteknikk, signalbehandling og robotteknologi.

K2: Kandidaten har grunnleggende kunnskap innen matematikk, fysikk, statistikk, kjemi, programmering og relevante samfunns- og økonomifag, og hvordan disse kan integreres i elektrofaglig problemløsning.          

K3: Kandidaten har kunnskap om ingeniørens rolle i samfunnet, samt hvordan den teknologiske utviklingen som har vært innen elektrofaget preger dagens samfunn.

K4: Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor ingeniørfaget, og da spesielt med tanke på anvendelse av elektronikk og metoder innen automatisering, instrumentering, signalbehandling og robotteknologi.

K5: Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap innenfor elektrofaget, både gjennom informasjonsinnhenting og ved å ha kjennskap til fagmiljøer og praksis.

 

Ferdigheter

F1: Kandidaten kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse elektrorelaterte problemstillinger som inkluderer modellering, simulering og analyse, samt å gjøre begrunnede valg der det trengs.

F2: Kandidaten har ingeniørfaglig digital kompetanse innen programmering (Python, Matlab, Simulink, LabView, PLS, C), har praktisk kompetanse innen bruk av oscilloskop, multimeter, signalgenerator og oppkopling av utstyr, samt behersker forskjellige måletekniske prinsipper.

F3: Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre elektrorelaterte prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team. Kandidaten kan videre dokumentere dette i rapportform.

F4: Kandidaten kan identifisere og bruke elektrofaglig informasjon til å belyse en elektrorelatert problemstilling.

F5: Kandidaten kan gjennom innovasjon og entreprenørskap bidra til å finne løsninger på elektrorelaterte problemstillinger med mål om å lage samfunnsnyttige produkter eller systemer

 

Generell kompetanse

G1: Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor elektrofaget og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv.

G2: Kandidaten kan identifisere sikkerhets-, sårbarhets-, personverns- og datasikkerhetsaspekter i produkter og systemer som anvender IKT.

G3: Kandidaten kan formidle til ulike målgrupper teknologiens betydning og konsekvenser.

G4: Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse, og kan arbeide både selvstending og i samarbeid med andre om ingeniørfaglige problemstillinger.

G5: Kandidaten kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.

Intro

Som utdannet elektroingeniør fra UiS har du en framtidsrettet utdanning. Y-veiløpet er tilpasset søkere med fagbrev i elektro (elektriker, automatiker med flere).

Å ta bachelor i automatisering og elektronikkdesign, y-vei er krevende, men vil gi deg anledning til å spille på din egen skaperkraft og kreativitet. Få andre yrkesgrupper har i løpet av din levealder endret verden mer enn elektroingeniørene. De har utviklet mye av det vi i dag tar for gitt (tenk bare på mobiltelefoni, digital-TV, roboter og fjernstyrte oljeplattformer). Alt tyder på at elektroingeniørene også i framtiden vil være med å forme samfunnet vårt. Som elektroingeniørstudent vil du få grunnleggende opplæring i digital og analog elektronikk, reguleringsteknikk (automatisering), robotteknikk og system- og prosessforståelse.

Studiets innhold, oppbygging og sammensetning

Y-veistudiet i automatisering og elektronikkdesign bygger på relevant yrkesfaglig utdanning med fagprøve og fører fram til graden bachelor i ingeniørfag i løpet av tre år. Ingeniørstudiet inneholder et solid grunnlag av realfaglige emner, det vil si emner i matematikk og naturvitenskap. Disse emnene gir de nødvendige redskap for å mestre de mer tekniske emnene som kommer senere i studiet. To av de realfaglige emnene i y-veistudiet er tilpasset yrkesfaglig bakgrunn, og er lagt til første året. I disse emnene vil studentene oppleve spesielt tett oppfølging, for på best mulig måte lære gode og nye arbeidsvaner som universitetsstudent, og ikke minst å kunne oppnå nødvendig grunnlagskompetanse for etterfølgende emner. Viktig i studiet er også å utvikle evnen til muntlig og skriftlig kommunikasjon, både på norsk og engelsk. Dette vil inngå både i realfagene og andre emner.

I første studieår vil en også ha emner sammen med studentene på det ordinære elektroprogrammet. Senere i studiet blir det etter hvert større innslag av elektro- og datatekniske emner, og i disse vil begge studentgruppene gå sammen.  Disse er tekniske emner som gir en introduksjon til områder som er spesielt viktige for studiet.

Sentrale tekniske emner inneholder digital og analog elektronikk, signalbehandling, styrings- og reguleringsteknikk (automatisering), instrumenteringsteknikk, robotteknikk, programmering og system- og prosessforståelse.

UiS har lagt forholdene godt til rette for bachelorstudentene i elektroteknologi. Studentene har eget arbeidsrom/sosialrom som disponeres sammen med bachelorstudentene i datateknologi.

Studentene vil møte ulike arbeids- og undervisningsformer: forelesninger, oppgaveløsning, nettbasert undervisning, praktisk laboratoriearbeid og prosjektarbeid med tilhørende rapportskriving og dokumentasjon.

Valgemner og samfunnsfaglige emner er lagt til siste del av studiet.  Bacheloroppgaven, som er det avsluttende prosjektet, kan utføres selvstendig eller i grupper, og har et omfang på 20 studiepoeng (sp). En bacheloroppgave er obligatorisk for alle og inngår i tekniske spesialiseringsemner. Oppgaven skal være forankret i reelle problemstillinger fra samfunns- og næringsliv eller forsknings- og utviklingsarbeid og bidra til innføring i vitenskapsteori og metode. For å få tildelt bacheloroppgave, stilles det krav om tilfredsstillende studieprogresjon som angitt i Reglar for bachelor- og masteroppgåva.

For å oppnå graden bachelor i ingeniørfag, må kandidaten ha bestått minst 180 studiepoeng, som for y-veistudiet består av følgende emnegrupper:

  • 30 studiepoeng fellesemner, som består av grunnleggende matematikk, ingeniørfaglig systemtenkning og innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder. Teknisk kommunikasjon er her en viktig del. Emnene i fellesemner er felles for alle studieprogram.
  • 20 studiepoeng y-veiemner. Dette er realfagsemner som skal gi nødvendig grunnlag for de etterfølgende realfaglige felles- og programemnene. I disse emnene er også teknisk kommunikasjon et sentralt element.
  • 50 studiepoeng programemner, som består av tekniske fag, realfag og samfunnsfag. Programemner er felles for alle spesialiseringer i et studieprogram.
  • 60 studiepoeng tekniske spesialiseringsemner, som gir en tydelig retning innen eget ingeniørfag, og som bygger på programemner og fellesemner.
  • 20 studiepoeng valgfrie emner, som bidrar til faglig spesialisering, enten i bredden eller dybden.

Følgende opplysninger fremgår av den enkelte emnebeskrivelse:

  • Arbeids- og undervisningsformer
  • Pensumlitteratur
  • Evalueringsformer
  • Vurderingsformer

Universitetet legger vekt på å kunne tilby alle studium som planlagt, men må ta forbehold om tilstrekkelig med ressurser og/eller studenter for å kunne gjennomføre tilbudet. Over tid vil det være naturlig at det faglige innholdet og tilbudet av emner endres på grunn av den generelle utviklingen innen fagfeltet, bruk av teknologi og endringer i samfunnet for øvrig.

Ønsker du å kombinere studiet med jobb? Det er mulig å søke om å ta studiet på deltid. Dette søkes om etter opptak, og instituttet vil da kunne tilby en deltidsplan. Disse deltidsplanene følger ordinær undervisning på dagtid.

Fagplan

Her finner du skisser over studieplaner

Emneevaluering

Studieprogram og emner revideres årlig. Evalueringer utgjør en sentral del av kvalitetssystemet ved UiS. Studentevaluering av emnene i studieprogrammet vil bli gjennomført i henhold til UiS sitt evalueringssystem. 

Hva kan du bli?

Automatisering brer om seg i industrien og spisskompetansen du tilegner deg på studiet er etterspurt i mange bransjer. Dette strekker seg fra klassiske instrumenterings- og automatiseringsselskaper, energi-, tele- og kommunikasjonsselskaper, til små teknologiselskaper som driver med utvikling og produksjon av elektronikk og kretskort. Som utdannet elektroingeniør kan du også jobbe i andre industrivirksomheter som olje- og prosessindustri, med fornybar energi eller i ulike konsulentselskaper.

Kontaktinformasjon - studentsider

Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, tlf. 51 83 17 00, e-post: post@uis.no

Studiekoordinator:Patricia Retamal, tlf. 51 83 17 26, e-post: patricia.retamal@uis.no

Studieplan og emner
  • Obligatoriske emner

    • Bacheloroppgave i automatisering og elektronikkdesign

      Tredje år, semester 5

      Bacheloroppgave i automatisering og elektronikkdesign

      Studiepoeng: 20

    • Ingeniørfaglig systememne - Teknologiledelse

      Tredje år, semester 6

      Ingeniørfaglig systememne - Teknologiledelse

      Studiepoeng: 10

  • 5. semester ved UiS eller utveksling

Utveksling

Utvekslingssemester
5. semester

Opplegg for utvekslingen


I 5. semester på bachelorprogrammet i automatisering og elektronikkdesign y-vei er det satt opp 20 studiepoeng med valgemner og 10 studiepoeng med obligatorisk emner. I dette semesteret kan du velge å ta et studieopphold i utlandet, men vi gjør deg oppmerksom på at studieplanen ikke er tilrettelagt for utveksling. Ved interesse for utveksling må du derfor ta kontakt tidlig. I utlandet må du velge emner som gir en tilsvarende fordypning innen ditt fagområde, samt finne emner som kan erstatte de obligatoriske emnene på 10 studiepoeng i 5. semester. Emnene må være godkjent før du reiser ut. Det er viktig at emnene du tar i utlandet tilsvarer de obligatoriske emnene ved UiS, samtidig som andre emner du velger ikke overlapper med emner du alt har tatt eller skal ta senere i studiet. Et tips er å tenke på din spesialisering og interessefelt.

 

 

Flere muligheter
I tillegg til de faglig anbefalte lærestedene som er listet opp under, har UiS en rekke avtaler med universitet utenfor Europa som er aktuelle for alle studenter på UiS med forbehold om at de finner et relevant fagtilbud. Innen Norden kan alle studenter benytte seg av Nordlys- og Nordtek-nettverkene. Finn ut mer.

Kontaktperson

Veiledning og forhåndsgodkjenning av emner:
Patricia Retamal

Generelle spørsmål om utveksling: Utvekslingsveilederen i Digital studentekspedisjon

Utveksling
  • Alle land

    Aalborg Universitet

    Aalborg Universitet (AAU) er kjent for å benytte seg av problembasert læring i grupper, noe som kan by på en spennende læringsprosess.

    University of Twente, Enschede

    Opplev Europa og det internasjonale studiemiljøet i Nederland. University of Twente er UiS` partneruniversitet i ECIU-nettverket og tilbyr utvekslingsmuligheter for mange studenter ved UiS. Det er et moderne og innovativt campus-universitet som satser stort på entreprenørskap.

    University of New Haven

    University of New Haven (UNH) ligger i New England, ikke langt fra Yale University, og scorer godt akademisk, særlig innen Engineering og Business.

    The University of Adelaide

    Universitetet ligger i Adelaide, Australias femte største by. Med sine 1.2 millioner innbyggere er Adelaide en trygg, kosmopolitisk by som er betraktelig rimeligere å bo i enn flere sammenlignbare byer i landet. Universitetet er medlem av Group of Eight, en koalisjon av de åtte ledende universitetene i Australia.

    Queensland University of Technology

    Queensland University of Technology (QUT) er et av Australias største universitet med 40.000 studenter og en stor andel internasjonale studenter. Reis "down under" og bli en del av dette studentmiljøet du også!

  • Danmark

    Aalborg Universitet

    Aalborg Universitet (AAU) er kjent for å benytte seg av problembasert læring i grupper, noe som kan by på en spennende læringsprosess.

  • Nederland

    University of Twente, Enschede

    Opplev Europa og det internasjonale studiemiljøet i Nederland. University of Twente er UiS` partneruniversitet i ECIU-nettverket og tilbyr utvekslingsmuligheter for mange studenter ved UiS. Det er et moderne og innovativt campus-universitet som satser stort på entreprenørskap.

  • USA

    University of New Haven

    University of New Haven (UNH) ligger i New England, ikke langt fra Yale University, og scorer godt akademisk, særlig innen Engineering og Business.

  • Australia

    The University of Adelaide

    Universitetet ligger i Adelaide, Australias femte største by. Med sine 1.2 millioner innbyggere er Adelaide en trygg, kosmopolitisk by som er betraktelig rimeligere å bo i enn flere sammenlignbare byer i landet. Universitetet er medlem av Group of Eight, en koalisjon av de åtte ledende universitetene i Australia.

    Queensland University of Technology

    Queensland University of Technology (QUT) er et av Australias største universitet med 40.000 studenter og en stor andel internasjonale studenter. Reis "down under" og bli en del av dette studentmiljøet du også!