Batteri- og energiteknologi - bachelor i ingeniørfag

​Overordnet mål for treårig bachelor i ingeniørfag er å utdanne ingeniører som gjennom teoretiske og tekniske kunnskaper, får kompetanse til selvstendig arbeid, og som tar et ansvar for samspillet mellom teknologi, miljø og samfunn. Utdanningen er forskningsbasert og danner grunnlag for livslang læring.  

En bachelorgrad i batteri- og energiteknologi vil kvalifisere deg for en rekke stillinger innenfor energifeltet, primært innenfor verdikjeden til batteriindustrien. Programmet har høyt fokus på ingeniørvitenskap og vil i tillegg til å kvalifisere til jobber for batteri- og energiselskaper, kvalifisere til jobber innenfor bedrifter som tilbyr service og tjenester i dette segmentet.  

Studiets innhold, oppbygging og sammensetning 

En bachelorgrad i batteri- og energiteknologi gir en bred kunnskapsbasis i de klassiske naturvitenskapene og ingeniørvitenskap. Batteriteknologi er multidisiplinært og dette gjenspeiles i studieprogrammet ved å blande emner i elektronikk, kjemiteknikk, materialvitenskap og energiteknikk, matematisk modellering og programmering. De siste to årene så blir emnene spisset mot batteri- og energiteknologi og studentene vil jobbe både individuelt og i grupper med både teorioppgaver og på ulike laboratorier på fakultetet.  Studentene kan få industrierfaring ved å søke om utplassering i bedrifter og vil være en del av et miljø der det forskes på nye battericeller og energisystemer der disse vil kunne brukes. I det femte semesteret vil de kunne ta batteri- og energiemner ved noen utvalgte utenlandske universiteter og få internasjonal erfaring. Det er stor sannsynlighet for at studentene kan jobbe med reelle og innovative problemstillinger i sin bacheloroppgave ved lokale bedrifter i Stavanger eller ved UiS sitt eget batterilaboratorium. 

For å oppnå graden bachelor i ingeniørfag må kandidaten ha bestått minst 180 studiepoeng bestående av følgende emnegrupper: 

30 studiepoeng ingeniørfaglige basisemner som består av grunnleggende matematikk, ingeniørfaglig systemtenkning og innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder. Emnene i fellesemner er felles for alle studieprogram. 

50-70 studiepoeng programfaglige basisemner som består av tekniske fag, realfag og samfunnsfag. Programemner er felles for alle studieretninger i et studieprogram. 

50-70 studiepoeng tekniske spesialiseringsemner som gir en tydelig retning innen eget ingeniørfag, og som bygger på ingeniørfaglig basis og programfaglig basis. 

30 studiepoeng valgfrie emner som bidrar til videre faglig spesialisering, enten i bredden eller dybden. 

Studentene vil møte ulike arbeids- og undervisningsformer, bruk av moderne datateknologi, praktisk laboratoriearbeid og prosjekter med tilhørende rapportskriving og dokumentasjon. Valg emner og samfunnsfaglige emner er lagt til siste del av studiet, hvor også et eventuelt utenlandsopphold kan gjennomføres. Bacheloroppgaven, som er det avsluttende prosjektet, kan utføres selvstendig eller i grupper, og har et omfang på 20 studiepoeng (sp). En bacheloroppgave er obligatorisk for alle og inngår i tekniske spesialiseringsemner med 20 studiepoeng. Oppgaven skal være forankret i reelle problemstillinger fra samfunns- og næringsliv eller forsknings- og utviklingsarbeid og bidra til innføring i vitenskapsteori og metode. For å få tildelt bacheloroppgave, stilles det krav om tilfredsstillende studieprogresjon som angitt i Reglar for bachelor- og masteroppgåva, samt forkunnskapskrav som angitt i emnebeskrivelsen. Følgende fremgår av den enkelte emnebeskrivelse:  

Arbeids- og undervisningsformer 

Pensumlitteratur 

Evalueringsformer 

Vurderingsformer 

Læringsutbytte 

UiS legger vekt på å kunne tilby alle studium som planlagt, men må ta forbehold om tilstrekkelig med ressurser og/eller studenter til å gjennomføre tilbudet. Over tid vil det være naturlig at det faglige innholdet og tilbudet av emner endres på grunn av den generelle utviklingen innen fagområdet, bruk av teknologi og endringer i samfunnet for øvrig. Alle emner og studieprogram revideres årlig. 

Læringsutbytte

En kandidat som har fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i ingeniørfag batteri- og energiteknologi skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

K1: Kandidaten har bred kunnskap om hele livsløpet til batterier; konstruksjon, virkemåte, produksjon og avfallshåndtering og om hvordan batterier kan inngå som en energibærer og lagringsmedium i ulike energisystemer.

K2: Kandidaten har grunnleggende kunnskaper i matematikk, naturvitenskap og relevante
samfunns- og økonomifag, og kunnskap om hvordan disse danner basisen for, og kan
integreres i batteri- og energiteknologi.

K3: Kandidaten har kunnskap om teknologiens historie, teknologiutvikling og ingeniørens rolle i
samfunnet. Kandidaten har kunnskap om konsekvenser av utvikling og bruk av
teknologi.

K4: Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid, relevante metoder og
arbeidsmåter innen eget fagfelt.

K5: Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom
informasjonsinnhenting, kontakt med fagmiljøer og praksis.

Ferdigheter

F1: Kandidaten kan anvende både grunnleggende og ny kunnskap for å formulere, planlegge og løse batteri- og energirelaterte problemstillinger på en velbegrunnet og systematisk måte.

F2: Kandidaten har kunnskap om faglig relevant programvare og har bred digital kompetanse, inkludert grunnleggende programmeringsferdigheter.

F3: Kandidaten kan arbeide i relevante fysiske og digitale laboratorier og behersker metoder og verktøy som grunnlag for målrettet arbeid.

F4: Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre prosjekter, eksperimenter og
simuleringer, samt analysere, tolke og bruke framkomne data, både selvstendig og i
team.

F5: Kandidaten kan finne, vurdere, og utnytte teknisk viten på en kritisk måte innen sitt
område, og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling, både skriftlig og
muntlig.

F6: Kandidaten kan bidra til nytenkning, innovasjon, kvalitetsstyring og entreprenørskap
ved utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer
og/eller løsninger.

Generell kompetanse

G1: Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv.

G2: Kandidaten kan identifisere sikkerhets-, sårbarhets-, personverns- og datasikkerhetsaspekter i produkter og systemer som anvender IKT.

G3: Kandidaten kan formidle ingeniørfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og
muntlig på norsk og engelsk og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og
konsekvenser.

G4: Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig
sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon.

G5: Kandidaten kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner
innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.

Fagplan

Formålet med Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning er å sikre at utdanningsinstitusjonene tilbyr profesjonsrettet, integrert og forskningsbasert ingeniørutdanning med høy faglig kvalitet. Forskriften skal sikre at norsk ingeniørutdanning anerkjennes nasjonalt og internasjonalt som en kvalitativ god teknisk profesjonsutdanning i 1. syklus i høyere utdanning. Den skal sikre at utdanningene forholder seg til de standarder og kriterier som gjelder for ingeniørutdanning, og imøtekommer samfunnets nåværende og framtidige krav til ingeniører. Den skal sikre at utdanningen har et internasjonalt perspektiv og at kandidatene kan fungere i et internasjonalt arbeidsmiljø.

Se link til Forskrift om rammeplanen for ingeniørutdanning

Hva kan du bli?

En bachelorgrad i batteri- og energiteknologi vil kvalifisere for jobber i batterifabrikker som Beyonder, Morrow og Freyr i Norge og i store og små bedrifter som inngår i verdikjeden til disse fabrikkene. Du vil også kunne jobbe i konsulent- og rådgivingsselskaper som har energiløsninger der batterier inngår som aktivitetsområde. 

En kandidat med bestått studium vil være kvalifisert til følgende masterstudier ved UiS; master i energiteknikk (planlagt oppstart høsten 2024), Master i Computational Engineering, master i industriell teknologi og driftsledelse, master i industriell økonomi og Master i Risk Analysis