Byggingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag

Studiet gir interessante muligheter til å arbeide med teorier, metoder og eksempler for å løse morgendagens byggeoppgaver. Undervisningen tar opp problemstillinger hentet fra dagens virkelighet, og oppgaver utføres i samarbeid med private bedrifter og offentlige organer. 

Bachelorstudiet i bygg er et treårig grunnstudium. Studiet har et omfang på 180 studiepoeng og går over seks semestre. Bachelorstudiet i bygg ved UiS har tre studieretninger med felles første semester: 

• Konstruksjonsteknikk 
• Byplanlegging 
• Teknisk planlegging 

Læringsutbytte

BYPLANLEGGING / TEKNISK PLANLEGGING 

Læringsutbytte 

En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i byggingeniørfag skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: 

Kunnskap 

K1: Kandidaten har bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget generelt, med fordypning i fagfeltet bygg.  

K2: Kandidaten har grunnleggende kunnskaper i matematikk, naturvitenskap, relevante samfunns- og økonomifag og kunnskap om hvordan disse kan integreres i byggfaglig problemløsning.   K3: Kandidaten skal med hovedvekt på byggfaget ha kunnskap om teknologiens historie, teknologiutvikling, ingeniørens rolle i samfunnet samt konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi.  K4: Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagfeltet bygg, samt relevante metoder og arbeidsmåter innenfor ingeniørfaget.   K5: Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis.  

Ferdigheter 

F1: Kandidaten kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innenfor byggfag og begrunne sine valg.   F2: Kandidaten har ingeniørfaglig digital kompetanse, kan arbeide i relevante laboratorier/felt og behersker metoder og verktøy som grunnlag for målrettet og innovativt arbeid.  

F3: Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre byggfaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team.  

F4: Kandidaten kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling. 

F5: Kandidaten kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger. 

Generell kompetanse 

G1: Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde på bygg og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv.  

G2: Kandidaten kan formidle byggfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser.  

G3: Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon.  

G4: Kandidaten kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre. 

KONSTRUKSJONSTEKNIKK

En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i bygg ingeniørfag skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:  

Kunnskap 

K1: Kandidaten har bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget generelt, med fordypning i fagfeltet bygg.  

K2: Kandidaten har grunnleggende kunnskaper i matematikk, naturvitenskap, relevante samfunns- og økonomifag og kunnskap om hvordan disse kan integreres i byggfaglig problemløsning.  

K3: Kandidaten skal med hovedvekt på byggfaget ha kunnskap om teknologiens historie, teknologiutvikling, ingeniørens rolle i samfunnet samt konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi.  

K4: Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagfeltet bygg, samt relevante metoder og arbeidsmåter innenfor ingeniørfaget.  

K5: Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis.  

Ferdigheter 

F1: Kandidaten kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innenfor byggfag og begrunne sine valg.  

F2: Kandidaten har ingeniørfaglig digital kompetanse, kan arbeide i relevante laboratorier/felt og behersker metoder og verktøy som grunnlag for målrettet og innovativt arbeid.  

F3: Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre byggfaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team.  

F4: Kandidaten kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling. 

F5: Kandidaten kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger. 

Generell kompetanse 

G1: Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde på bygg og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv.  

G2: Kandidaten kan formidle byggfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser.  

G3: Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon.  

G4: Kandidaten kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.  

Fagplan

BYPLANLEGGING / TEKNISK PLANLEGGING 

Studiets innhold, oppbygging og sammensetning 

Bachelorstudiet i bygg bygger på kunnskaper som tilsvarer opptakskravene i matematikk og fysikk, som gir de nødvendige redskap for å mestre de mer tekniske emnene som kommer senere i studiet.  Slike grunnlagsfag er derfor plassert i første del av studiet.  

Rammeplan for ingeniørutdanning har følgende sammensetning:  

• 30 studiepoeng fellesemner, som består av grunnleggende matematikk, programmering og teknologiledelse. Emnene i fellesemner er felles for alle studieprogram.  
• 50 studiepoeng programemner, som består av tekniske fag, realfag og samfunnsfag. Programemner er felles for alle studieretninger i et studieprogram   
• 70 studiepoeng tekniske spesialiseringsemner som gir en tydelig retning innen eget ingeniørfag, og som bygger på programemner og fellesemner.  
• 30 studiepoeng valgfrie emner som bidrar til faglig spesialisering, enten i bredden eller dybden.  

De fleste emnene krever forkunnskaper som i stor grad bestemmer emnenes rekkefølge og dermed studieprogresjonen. Emnebeskrivelsene angir nødvendige forkunnskaper. Studiet avsluttes i 6. semester med en bacheloroppgave som er en større selvstendig oppgave. Bacheloroppgaven er obligatorisk for alle, og inngår i tekniske spesialiseringsemner med 20 studiepoeng. Oppgaven skal være forankret i reelle problemstillinger fra samfunns- og næringsliv eller forsknings- og utviklingsarbeid, og bidra til innføring i vitenskapsteori og metode. Oppgaven utformes og gjennomføres gjerne i samarbeid med et rådgivende ingeniørkontor, privat/offentlig planleggingskontor, entreprenørfirma eller lignende. For å få tildelt bacheloroppgave, stilles det krav om tilfredsstillende studieprogresjon som angitt i Reglar for bachelor- og masteroppgåva. 

Undervisningsformen i mange av emnene innbefatter obligatoriske aktiviteter som må være godkjente, for eksempel regneøvinger, laboratorieøvinger, prosjektarbeid i gruppe eller semesteroppgaver. Følgende fremgår av den enkelte emnebeskrivelse:  

• Arbeids- og undervisningsformer  
• Pensumlitteratur  
• Evalueringsformer  
• Vurderingsformer  

BYPLANLEGGING / TEKNISK PLANLEGGING 

Studieretning: byplanlegging (BP) er orientert mot planlegging og utforming av sunne, vakre og robuste byer, tettsteder og regioner. I studiet arbeides det på ulike nivåer fra lokale gate- og byområder til hele kommuner og regioner. Studieretning: teknisk planlegging (TP) er orientert mot planlegging og utforming med hovedvekt på arealplanlegging og teknisk prosjektering av vei, vann og avløp. Begge studieretningene kan bygges videre med masterprogram i byplanlegging/City and Regional Planning. 

Emnene i disse to studieretningene overlapper hverandre. Flere av emnene inneholder prosjektoppgaver som blir tilpasset den valgte retning. Dette gjelder emnene BYG120 Områdeplanlegging, BYG130 Vegplanlegging og BYG210 Bygningsfysikk  Prosjektoppgavene tar opp planleggingsoppgaver fra dagens virkelighet, og gir metodisk opplæring i å løse et spekter av oppgaver innen privat og offentlig planlegging, utforming og forvaltning av urbane rom.  Studiet har en kombinasjon av emner innen teknologi, samfunnsvitenskap og formgiving.  Det gir studentene kunnskap om og ferdigheter i analyse, planlegging, prosjektering og forming av urbane omgivelser, samt kjennskap til relevant teori og forskning.  I studiet er stedsanalyse og bærekraftig utvikling gjennomgående tema. Tradisjonelle og datatekniske plan- og framstillingsverktøy blir brukt til å lage skisser, modeller og presentasjoner av planforslag. 

KONSTRUKSJONSTEKNIKK 

For å oppnå graden bachelor i ingeniørfag må kandidaten ha bestått minst 180 studiepoeng bestående av følgende emnegrupper: 

• 30 studiepoeng fellesemner som består av grunnleggende matematikk, programmering, ingeniørfaglig systemtenkning og innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder. Emnene i fellesemner er felles for alle studieprogram. 
• 50 studiepoeng programemner som består av tekniske fag, realfag og samfunnsfag. Programemner er felles for alle studieretninger i et studieprogram. 
• 70 studiepoeng tekniske spesialiseringsemner som gir en tydelig retning innen eget ingeniørfag, og som bygger på programemner og fellesemner. 
• 30 studiepoeng valgfrie emner som bidrar til faglig spesialisering, enten i bredden eller dybden. 

Studentene vil møte ulike arbeids- og undervisningsformer, bruk av moderne datateknologi, praktisk laboratoriearbeid og prosjekter med tilhørende rapportskriving og dokumentering. Valg emner og samfunnsfaglige emner er lagt til siste del av studiet, hvor også et eventuelt utenlandsopphold kan gjennomføres. Bacheloroppgaven, som er det avsluttende prosjektet, kan utføres selvstendig eller i grupper, og har et omfang på 20 studiepoeng (sp). En bacheloroppgave er obligatorisk for alle og inngår i tekniske spesialiseringsemner med 20 studiepoeng. Oppgaven skal være forankret i reelle problemstillinger fra samfunns- og næringsliv eller forsknings- og utviklingsarbeid og bidra til innføring i vitenskapsteori og metode. For å få tildelt bacheloroppgave, stilles det krav om tilfredsstillende studieprogresjon som angitt i Reglar for bachelor- og masteroppgåva. Følgende fremgår av den enkelte emnebeskrivelse:  

• Arbeids- og undervisningsformer 
• Pensumlitteratur 
• Evalueringsformer 
• Vurderingsformer 
• Læringsutbytte 

UiS legger vekt på å kunne tilby alle studium som planlagt, men må ta forbehold om tilstrekkelig med ressurser og/eller studenter til å gjennomføre tilbudet. Over tid vil det være naturlig at det faglige innholdet og tilbudet av emner endres på grunn av den generelle utviklingen innen fagområdet, bruk av teknologi og endringer i samfunnet for øvrig. Alle emner og studieprogram revideres årlig. 

Rammeplan

Rammeplan 

Formålet med Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning er å sikre at utdanningsinstitusjonene tilbyr profesjonsrettet, integrert og forskningsbasert ingeniørutdanning med høy faglig kvalitet. Forskriften skal sikre at norsk ingeniørutdanning anerkjennes nasjonalt og internasjonalt som en kvalitativ god teknisk profesjonsutdanning i 1. syklus i høyere utdanning. Den skal sikre at utdanningene forholder seg til de standarder og kriterier som gjelder for ingeniørutdanning, og imøtekommer samfunnets nåværende og framtidige krav til ingeniører. Den skal sikre at utdanningen har et internasjonalt perspektiv og at kandidatene kan fungere i et internasjonalt arbeidsmiljø. 

Se link til Forskrift om rammeplanen: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2018-05-18-870?q=rammeplan for ingeniørutdanning 

Hva kan du bli?

BYPLANLEGGING / TEKNISK PLANLEGGING 

Aktuelle arbeidssteder er arkitektkontorer, rådgivende planleggings- /ingeniørkontorer, bygge-/entreprenørfirmaer, eiendomsutviklere, offentlige planleggings- og forvaltningsorganer, forsknings- og utviklingsinstitusjoner og lignende. 

KONSTRUKSJONSTEKNIKK 

Aktuelle oppgaver etter å ha tatt studieretning konstruksjonsteknikk er konstruksjonsanalyser på system- og detaljnivå, deltakelse i oppføring og administrasjon av byggeprosjekter, vurdering av konstruksjonens tilstand, osv.

Fullført bachelorgrad kvalifiserer til å søke opptak til videre masterstudier ved UiS.

For bachelor bygg kan aktuelle masterstudier være  konstruksjoner og materialer – spesialisering bygg- og offshore konstruksjoner, byplanlegging/City and regional planning, marin- og offshoreteknologi, industriell teknologi og driftsledelse, risikostyring, industriell økonomi og samfunnssikkerhet.   

Emneevaluering

Skjer vanligvis gjennom skjema og/eller samtaler i henhold til gjeldende retningslinjer.