Distriktsvennlig sykepleie - bachelorstudium


Dette er studieprogrambeskrivelsen for studieåret 2023-2024

Fakta

Vekting (stp)

180

Studieprogramkode

B-SYKEPD

Studienivå

Bachelor studium

Fører til grad

Bachelor i sykepleie

Heltid/deltid

Heltid

Varighet

6 Semestre

Grunnstudium

Ja

Undervisningsspråk

Norsk

Distriktsvennlig Bachelor i sykepleie tilbys som fulltidsstudium over tre år og er spesielt tilrettelagt for studenter med lang boavstand til universitetet. Opptak til studium tilbys kun høsten 2022 og studium kvalifiserer til å søke om autorisasjon som sykepleier. Graden Bachelor i sykepleie skal gi teoretisk og praktisk kompetanse til å utøve sykepleie. Utdanningen kvalifiserer for arbeid som autorisert sykepleier i ulike deler av helse- og velferdstjenesten, og den fører frem til bachelorgrad som åpner veien for videre studier innen ulike spesialfelt, masterstudier og doktorgrad.  

Sykepleierstudiet er underlagt Rammeplan og forskrift for sykepleierutdanning av 2019. Sykepleie som fag og tjeneste er basert på Norsk Sykepleierforbunds yrkesetiske retningslinjer og International Council of Nursings etiske kodeks, norske lover som regulerer sykepleietjenesten og sykepleierutdanningen, EU- direktiv for godkjenning av yrkeskvalifikasjoner og Universitetet i Stavanger sine interne forskrifter og reglement. Forskrift om skikkethetsvurdering av juni 2006 gjelder.

STUDIETS MÅL OG PROFIL

Sykepleie er et omsorgsyrke og en samfunnstjeneste som er grunnlagt på et humanistisk menneskesyn. Sentrale verdier er barmhjertighet, omsorg og respekt for menneskets iboende verdighet. I sykepleie ytes omsorg til mennesker uavhengig av kjønn, alder, sosial status og etnisitet, og sykepleiere har sitt virkeområde innen alle deler av helsetjenesten. Sykepleie forholder seg til pasienten på en helhetlig måte ut fra hvordan det erfares å være syk. Sykepleie innebærer å lindre pasientens lidelse, understøtte opplevelsen av mening og livsvilje, hjelpe til å mestre livssituasjonen, samt ivareta grunnleggende behov i møte med pasienters helsesvikt og helsetrusler. Sykepleie tar hensyn til pasientens og pårørendes livshistorie, livserfaringer, betydningsfulle relasjoner og verdier.

Bachelor i sykepleie ved Det helsevitenskapelige fakultet vil styrke og fremme en ansvarlig og medmenneskelig sykepleie som er grunnlagt på omsorgsfilosofi, kulturforståelse, mellommenneskelig samspill og særtrekk ved sykepleierens særegne funksjon og ansvarsområde i samfunnet. Viktige «kunnskapssøyler» utgjøres av kunnskaper hentet fra sykepleievitenskap, naturvitenskap, samfunnsvitenskap og humanvitenskap.


Studiet vektlegger både utdanning og danning. Danning innebærer både en akademisk dannelse og en dannelse til en profesjon. Danning forstås som skapende og formende prosesser hvor menneskets iboende muligheter gis vekstvilkår. I studieprogrammet vektlegges også en akademisk tilnærming til sykepleiefaget. Dette innebærer en vitenskapelig skolering, utvikling av en vitenskapelig holdning både til kunnskap og til informasjonskompetanse.

ARBEIDS- OG UNDERVISNINGSFORMER

Sykepleiekompetanse utvikles i samspillet mellom teori og praksis. Studenten har ansvar for egen læring og for å delta i ulike læringsaktiviteter. Arbeids- og undervisningsformer vil være varierte, deriblant forelesninger, seminarer, digitale læringsverktøy, ferdighetstrening, simulering, gruppe-/kollokviearbeid, selvstudium, veiledete praksisstudier og skriftlige oppgaver. Undervisningen foregår digitalt og ved samlinger både lokalt i Ryfylke og på campus ved Universitetet i Stavanger. 

Det helsevitenskapelige fakultet tilbyr et variert læringsmiljø og utvikler stadig nye arenaer for læring og gode læringsverktøy. I sykepleielaboratoriene læres praktiske ferdigheter på en trygg måte. Ulike digitale læringsverktøy benyttes og avansert simuleringsverktøy anvendes i sykepleielaboratoriene og ved simuleringssenteret SAFER. Kliniske studier utgjør 50% av utdanningen, og modeller for praksisveiledning er under stadig utvikling.  Å opprettholde og utvikle samarbeidsarenaer for å tilby studentene tilfredsstillende læresituasjoner er en naturlig del av læringsmiljøet.

STUDIEKRAV OG VURDERINGSFORMER

Studiet innebærer skriftlige skoleeksamener, hjemmeeksamener, praktisk/muntlige eksamener og vurderte praksisstudier. Karakterskala fra A til F benyttes. Det stilles krav at studenter møter på campus for å avlegge eksamen.
Praksisstudier vurderes til bestått/ikke bestått. Studietiden i praksis organiseres over hele døgnet og alle ukedager. Studenten følger praksisfeltets arbeidstid og turnus. I store deler av utdanningen er det krav til obligatorisk tilstedeværelse.

Praksisplassene er fordelt i Hjelmeland, Suldal, Sauda og Strand.  Alle studenter må være forberedt på å ha praksisstudier både ved Stavanger Universitets Sjukehus (SUS) og utenfor egen kommune, samt å følge praksisstedets arbeidstid.

Studiepoeng benyttes som veiledende uttrykk for omfang av studieinnsats.

Læringsutbytte

Etter endt utdanning skal studenten ha kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse i tråd med Forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning.

Den finnes her

Fagplan

Utdanningens faglige profil

Å pleie syke hører til det allmenne i livet og har vært praktisert i alle kulturer gjennom historien. Utviklingen av sykepleie i Norge har inngått i samfunnsprosesser fra midten av 1800-tallet, og grunnlaget for den moderne sykepleien må ses i lys av sosiale endringer og medisinsk utvikling frem til vår tid. Sykepleie som omsorgsyrke og fagutdanning ble sterkt inspirert av engelske Florence Nightingale (1829–1910) og den tyske protestantiske diakonissesykepleien som fikk fotfeste i Norge fra 1868. Fra ca. 1950 ble det økende oppmerksomhet omkring selvstendiggjøring av sykepleie som fag med fokus på arbeidsmetoder, kunnskapsgrunnlag og kunnskapsutvikling. Teoriutvikling, sykepleiemodeller og sykepleiefilosofi, samt fremming av sykepleieprosessen bidro sterkt til dette. I de senere år har forskning fått mer og mer plass i fagutviklingen.

Bachelor i sykepleie ved Det helsevitenskapelige fakultet vil styrke og fremme en ansvarlig og medmenneskelig sykepleie som er grunnlagt på omsorgsfilosofi, kulturforståelse, mellommenneskelig samspill og særtrekk ved sykepleierens særegne funksjon og ansvarsområde i samfunnet. Viktige «kunnskapssøyler» utgjøres av kunnskaper hentet fra sykepleievitenskap, naturvitenskap, samfunnsvitenskap og humanvitenskap.

Utdanningen henter inspirasjon fra den engelske sykepleiepioneren Florence Nightingale (1920– 1910), den amerikanske sykepleieteoretikeren Virginia Henderson (1897–1966), den amerikanske psykiatriske sykepleieren Joyce Travelbee (1926-1973), den norske sykepleieren og filosofen Kari Martinsen (f.1943) og den finske sykepleieren og teoretikeren Katie Eriksson (f. 1943).

Sentrale verdier, begreper og fenomener i sykepleie og sykepleierutdanning

Sykepleie

Sykepleie er et omsorgsyrke og en samfunnstjeneste som er grunnlagt på et humanistisk menneskesyn. Sentrale verdier er barmhjertighet, omsorg og respekt for menneskets iboende verdighet. I sykepleie ytes omsorg til mennesker uavhengig av kjønn, alder, sosial status og etnisitet, og sykepleiere har sitt virkeområde innen alle deler av helsetjenesten. Sykepleie forholder seg til pasienten på en helhetlig måte ut fra hvordan det erfares å være syk. Sykepleie innebærer å lindre pasientens opplevelse av lidelse, understøtte opplevelsen av mening og livsvilje, og hjelp til å mestre livssituasjonen. Sykepleie tar hensyn til pasientens og pårørendes livshistorie, livserfaringer, betydningsfulle relasjoner og verdier.

Sykepleier

Sykepleieren anerkjenner menneskets sårbarhet når helsesvikt og sykdom oppstår, og erkjenner sitt særlige ansvar for å verne om verdiget og ivareta omsorg gjennom gode relasjoner, en moralsk og faglig forsvarlig praksis, og praktisk tilrettelagt sykepleie. Sykepleieren skal i møte med pasienten eller pasientgrupper ha fokus på å fremme og ivareta verdigheten til pasienten. Dette innebærer å støtte mennesket til selv å ivareta sin verdighet i møte med sykdom og lidelse. Sykepleieren skal imøtekomme sårbare gruppers særskilte behov for helse- og omsorgstjenester og bidrar til prioriteringer som tilgodeser pasienter med størst behov for sykepleie.

Omsorg

Omsorg er et grunnvilkår ved livet. Omsorg innebærer å sørge for den andres livsvilkår på en uegennyttig måte. Omsorg er relasjonell, moralsk og praktisk. Omsorg omfatter så vel vilkårene for omsorg som omsorgshandlinger. Sykepleie er ikke det samme som omsorg, men omsorg inngår i all sykepleie. Utøvelse av profesjonell omsorg fordrer således varhet og respekt for den andres grenser.

Verdighet

Verdighet er et sentralt menneskelig fenomen og menneskets iboende verdighet gjelder fra unnfangelse til død. Verdighet er både subjektivt og objektivt. Objektiv verdighet er en iboende verdighet vi har i kraft av å være menneske. Den subjektive verdigheten er den enkeltes opplevelse av sin verdighet. For å oppleve seg verdig må man bli behandlet med verdighet av andre, samtidig kan mennesket også selv ivareta sin egen verdighet. Pasientgrupper og enkeltpasienter kan erfare at deres verdighet krenkes i møte med sykdom og lidelse, og i møtet med helsevesenet.

Helse

Helse er mer enn fravær av sykdom og rommer fysisk, psykisk, åndelig og sosialt velbefinnende. Helse er både en menneskerett og en kvalitet ved livet som setter mennesket i stand til meningsgivende livsutfoldelse og til å takle dagliglivets utfordringer og påkjenninger. Et hvert individ står i fare for å miste sin helse og funksjonsevne når trussel om sykdom oppstår og når sykdom og lidelse rammer.

Sykdom

Sykdom oppstår når mennesket utsettes for indre og ytre påkjenninger, forstyrrelser og traumer som truer opprettholdelsen av individets normale funksjoner. Sykdom gir dermed opphav til ulike medisinske tilstander og til lidelse. Sykdom og lidelse innvirker på hele mennesket og påvirker dets samspill med omgivelsene. Sykdom defineres således ikke bare ut fra objektive tegn, men er også en subjektiv opplevelse og er kulturelt betinget.

Lidelse

Lidelse er en del av livets grunnvilkår. Lidelse kan erfares av den enkelte og av grupper av mennesker, både nasjonalt og globalt.  Mennesket kan oppleve lidelse, men samtidig ha helse og glede. Lidelse har ulike ansikter og viser seg i ulike kontekster. Det kan handle om sykdomslidelse, pleielidelse og eksistensiell lidelse. Lidelse viser seg på ulike måter i spennet mellom velferd og fattigdom, barndom og alderdom, makt og avmakt, sårbarhet og styrke.

Kunnskaper i sykepleie

Faglig forsvarlig og omsorgsfull sykepleie bygger på et bredt kunnskapsgrunnlag som fordrer en treårig bachelorutdanning. Sykepleie læres gjennom begrepslig forståelse og teoretisk kunnskapstilegnelse, relasjonell erfaring og praksis i et tett samspill. Læring skjer i sosiale relasjoner og studentens danning finner sted i møte med sykepleiefagets verdigrunnlag og gjennom erfaring og tilbakemelding fra veiledere, praksis og medstudenter.

Sluttkompetanse bachelorgrad sykepleie

Sykepleierutdanning skal gi sluttkompetanse i tråd med Forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning under følgende kompetanseområder:

Helse, sykdom og sykepleie

Sykepleieprofesjon, etikk, kommunikasjon og samhandling

Vitenskapsteori og forskningsmetode

Faglig ledelse, kvalitet og pasientsikkerhet

Tjenesteutvikling og innovasjon

Teknologi og digital kompetanse

Læringsutbyttebeskrivelsene er konkretisert i kapittel to til syv i Forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning.

Hva kan du bli?

Etter fullført studiet har du flere spennende muligheter. Du kan arbeide som autorisert sykepleier innenfor offentlig og privat virksomhet.

Sykepleiere jobber på sykehjem, bo- og rehabiliteringssentre, helsestasjoner, i skolehelsetjenesten, psykisk helsevern, i bedriftshelsetjenester, rådgivningstjenester og i Forsvare. Sykepleiere har hovedansvaret innenfor helsetjenesten i kommunene og leder sykehjemmene og hjemmesykepleien.

På sykehus jobber sykepleiere på alle avdelinger, for eksempel på akuttmottak, poliklinikker og kirurgiske og medisinske avdelinger. Det er også mulig å jobbe i utlandet, for eksempel i en hjelpeorganisasjon.

Noen sykepleiere velger å ta en masterutdanning og spesialisere seg. Da kan du blant annet bli jordmor, helsesykepleier, anestesi-, operasjon- eller intensivsykepleie ved UIS.

Bachelor i sykepleie kvalifiserer for å søke ulike etter- og videreutdanninger, samt masterstudier. Fullført masterstudie kan gi mulighet for videre opptak til doktorgrad (PhD).

Emneevaluering

Studentevaluering av emnene i programmet vil bli gjennomført i henhold til Universitetet i Stavanger sine retningslinjer for dette.

Studieplan og emner

  • Obligatoriske emner

    • BSD260: Helse, sykdom og sykepleie del 1

      Andre år, semester 3

      Helse, sykdom og sykepleie del 1 (BSD260)

      Studiepoeng: 15

    • BSD261: Helse, sykdom og sykepleie del 2

      Andre år, semester 4

      Helse, sykdom og sykepleie del 2 (BSD261)

      Studiepoeng: 15

    • BSDBAC: Bacheloroppgave i sykepleie

      Tredje år, semester 5

      Bacheloroppgave i sykepleie (BSDBAC)

      Studiepoeng: 15

    • BSD360: Sykepleie i et samfunnsperspektiv

      Tredje år, semester 6

      Sykepleie i et samfunnsperspektiv (BSD360)

      Studiepoeng: 15

  • Praksisemner

    • Praksisemner klasse A

      • BSDPME1: Kliniske studier: Sykepleie til pasienter med akutt, kronisk og kritisk sykdom

        Andre år, semester 3

        Kliniske studier: Sykepleie til pasienter med akutt, kronisk og kritisk sykdom (BSDPME1)

        Studiepoeng: 15

      • BSDPPS2: Kliniske studier 2: Sykepleie til pasienter med akutt, kronisk og kritisk sykdom

        Andre år, semester 4

        Kliniske studier 2: Sykepleie til pasienter med akutt, kronisk og kritisk sykdom (BSDPPS2)

        Studiepoeng: 15

      • BSDPKI3: Kliniske studier 3: Sykepleie til pasienter med komplekse og sammensatte tilstander og sykdommer

        Tredje år, semester 5

        Kliniske studier 3: Sykepleie til pasienter med komplekse og sammensatte tilstander og sykdommer (BSDPKI3)

        Studiepoeng: 15

      • BSDPKO4: Kliniske studier 4: Sykepleie til pasienter med komplekse og sammensatte tilstander og sykdommer

        Tredje år, semester 6

        Kliniske studier 4: Sykepleie til pasienter med komplekse og sammensatte tilstander og sykdommer (BSDPKO4)

        Studiepoeng: 15

    • Praksisemner klasse B

      • BSDPKI1: Kliniske studier: Sykepleie til pasienter med akutt, kronisk og kritisk sykdom

        Andre år, semester 3

        Kliniske studier: Sykepleie til pasienter med akutt, kronisk og kritisk sykdom (BSDPKI1)

        Studiepoeng: 15

      • BSDPKO2: Kliniske studier 2: Sykepleie til pasienter med akutt, kronisk og kritisk sykdom

        Andre år, semester 4

        Kliniske studier 2: Sykepleie til pasienter med akutt, kronisk og kritisk sykdom (BSDPKO2)

        Studiepoeng: 15

      • BSDPME3: Kliniske studier 3: Sykepleie til pasienter med komplekse og sammensatte tilstander og sykdommer

        Tredje år, semester 5

        Kliniske studier 3: Sykepleie til pasienter med komplekse og sammensatte tilstander og sykdommer (BSDPME3)

        Studiepoeng: 15

      • BSDPPS4: Kliniske studier 4: Sykepleie til pasienter med komplekse og sammensatte tilstander og sykdommer

        Tredje år, semester 6

        Kliniske studier 4: Sykepleie til pasienter med komplekse og sammensatte tilstander og sykdommer (BSDPPS4)

        Studiepoeng: 15

    • Praksisemner klasse C

      • BSDPKO1: Kliniske studier: Sykepleie til pasienter med akutt, kronisk og kritisk sykdom

        Andre år, semester 3

        Kliniske studier: Sykepleie til pasienter med akutt, kronisk og kritisk sykdom (BSDPKO1)

        Studiepoeng: 15

      • BSDPKI2: Kliniske studier 2: Sykepleie til pasienter med akutt, kronisk og kritisk sykdom

        Andre år, semester 4

        Kliniske studier 2: Sykepleie til pasienter med akutt, kronisk og kritisk sykdom (BSDPKI2)

        Studiepoeng: 15

      • BSDPPS3: Kliniske studier 3: Sykepleie til pasienter med komplekse og sammensatte tilstander og sykdommer

        Tredje år, semester 5

        Kliniske studier 3: Sykepleie til pasienter med komplekse og sammensatte tilstander og sykdommer (BSDPPS3)

        Studiepoeng: 15

      • BSDPME4: Kliniske studier 4: Sykepleie til pasienter med komplekse og sammensatte tilstander og sykdommer

        Tredje år, semester 6

        Kliniske studier 4: Sykepleie til pasienter med komplekse og sammensatte tilstander og sykdommer (BSDPME4)

        Studiepoeng: 15

    • Praksisemner klasse D

      • BSDPPS1: Kliniske studier 1: Sykepleie til pasienter med akutt, kronisk og kritisk sykdom

        Andre år, semester 3

        Kliniske studier 1: Sykepleie til pasienter med akutt, kronisk og kritisk sykdom (BSDPPS1)

        Studiepoeng: 15

      • BSDPME2: Kliniske studier 2: Sykepleie til pasienter med akutt, kronisk og kritisk sykdom

        Andre år, semester 4

        Kliniske studier 2: Sykepleie til pasienter med akutt, kronisk og kritisk sykdom (BSDPME2)

        Studiepoeng: 15

      • BSDPKO3: Kliniske studier 3: Sykepleie til pasienter med komplekse og sammensatte tilstander og sykdommer

        Tredje år, semester 5

        Kliniske studier 3: Sykepleie til pasienter med komplekse og sammensatte tilstander og sykdommer (BSDPKO3)

        Studiepoeng: 15

      • BSDPKI4: Kliniske studier 4: Sykepleie til pasienter med komplekse og sammensatte tilstander og sykdommer

        Tredje år, semester 6

        Kliniske studier 4: Sykepleie til pasienter med komplekse og sammensatte tilstander og sykdommer (BSDPKI4)

        Studiepoeng: 15

Utveksling

Utvekslingssemester

4., 5. eller 6. semester.
Det er ikke mulig å reise to ganger på utveksling.

Opplegg for utvekslingen

Som student ved UiS har du mulighet til å ta deler av utdanningen din i utlandet, uten å tape tid i studiet ditt. Det helsevitenskapelige fakultet oppfordrer alle studenter til å dra på utveksling. Du får nye faglige erfaringer, et internasjonalt nettverk, nye vennskap, personlig vekst og bedre språkkunnskaper. Å dra på utveksling er lærerikt, spennende, morsomt – og ikke vanskelig hvis du planlegger i tide. Grip muligheten! Og husk at utenlandsopphold må planlegges tidlig, gjerne ett år i forveien.

På bachelorprogrammet i sykepleie er det lagt til rette for utveksling i 4., 5. eller 6. semester.

4. semester (vår): studenter kan ta medisinsk eller kirurgisk praksis på 9 uker og 270 timer i utlandet. Utveksling påbegynnes vanligvis i uke: 12 eller 13 (sjekk årshjul for mer detaljer).

5. semester (høst): her finnes det 2 muligheter:

a. Studenter kan ta ett emne (BSYPRAKSIS på 15 sp) i utlandet.

b. Studenter kan ta kombinasjon av to emner (BSYBAC og BSYPRAKSIS på totalt 30 sp i utlandet).

Ad 5a. De som velger ett emne BSYPRAKSIS drar til utlandet mellom uke 36-38 (dette kan variere siden våre partnerinstitusjoner i utlandet har forskjellige akademiske kalendere). Det legges opp til opphold på 9 uker (270 timer og 15 sp) i medisinsk eller kirurgisk praksis.

Ad 5b. De som ønsker, kan reise for hele semester på utveksling og kombinere 2 emner der. Dvs studenter kombinerer oppgaveskriving (15 sp) med praksis i utlandet (270 timer på 9 uker = 15 sp). Dette valget innebærer at oppgaveskriving påbegynnes før avreisen og studenter får digital veiledning fra UiS.

6 semester (vår):

Studenter kan dra på utveksling i emnet BSY360 (15 sp) og ta 6 ukers praksisperiode i utlandet. Dette korte oppholdet kan tas i noen få utvalgte land (Thailand - 8 plasser, Tanzania - 6 plasser, muligens 10 plasser i Kamerun - må bekreftes i oktober). Flere detaljer kommer. 

Helsesjekk

Noen universiteter (bl.a. i Australia) krever også at studenter i praksisopphold tar en særskilt helsesjekk. Se beskrivelsene av lærestedene under for mer detaljer.

Vaksiner

Sjekk UD sine landsider og Folkehelseinstituttet for informasjon om særskilte vaksiner som er anbefalt i landet du skal reise til. Vaksiner tar tid. Husk at vaksinasjonsprosessen for hepatitt B kan ta opptil 6 måneder. En grunnvaksinering med tre doser fordelt på ½ år gir vanligvis livslang beskyttelse.

Karakterkrav

Alle emner må være bestått til nyttår for de som skal ut om våren og alle emner må være bestått i løpet av juni for de som skal ut til høsten. Det betyr at en student vil bli nektet å reise på utveksling dersom hen stryker på en eksamen også etter at hen har mottatt opptaksbrev fra vertuniversitetet.

Kontaktperson

Administrativ internasjonal koordinator Magdalena Brekke

Generelle spørsmål om utveksling: Utvekslingsveilederen i Digital studentekspedisjon 

Utveksling

  • Alle land

    Savonia University of Applied Sciences

    Dra på utveksling til spennende Kuopio hvor du vil oppleve nye kulturer og stor faglig utvikling!

  • Finland

    Savonia University of Applied Sciences

    Dra på utveksling til spennende Kuopio hvor du vil oppleve nye kulturer og stor faglig utvikling!

Kontaktinformasjon

Det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger, Kjell Arholms hus, 4036 Stavanger. Epost: helsefag@uis.no, tlf: 51 83 41 00.