Elektroteknologi - bachelor

Som utdannet elektroingeniør fra Universitetet i Stavanger har du en framtidsrettet utdanning. Å ta bachelor i elektroteknologi er krevende, men vil gi deg anledning til å spille på din egen skaperkraft og kreativitet. Få andre yrkesgrupper har i løpet av din levealder endret verden mer enn elektroingeniørene. De har utviklet mye av det vi i dag tar for gitt (tenk bare på mobiltelefoni, digital-TV, roboter, fjernstyrte oljeplattformer, produksjon og distribusjon av kraft fra vannkraft, solceller og vindmøller). Alt tyder på at elektroingeniørene også i framtiden vil være med å forme samfunnet vårt.

Bachelorstudiet i elektroteknologi er et treårig grunnstudium. Studiet har et omfang på 180 studiepoeng og går over seks semestre. Bachelorstudiet i elektroteknologi ved Universitetet i Stavanger har to studieretninger med felles 1. og 2. semester:

• Automatisering og elektronikk
• Elkraft og elektrifisering

Studiets målsetting, innhold og organisering

Bachelorstudiet i elektroteknologi bygger på et godt grunnlag i matematikk og naturvitenskap, som gir de nødvendige redskap for å mestre de mer tekniske emnene som kommer senere i studiet. Slike grunnlagsemner er derfor plassert i første del av studiet. Senere i studiet blir det etter hvert større innslag av data- og elektrotekniske emner. Disse er tekniske emner, som innledningsvis gir en introduksjon til områder som er spesielt viktige for studiet.

For å oppnå graden bachelor i ingeniørfag må kandidaten ha bestått minst 180 studiepoeng bestående av følgende emnegrupper:

30 studiepoeng ingeniørfaglige basisemner som består av grunnleggende matematikk, ingeniørfaglig systemtenkning og innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder. Ingeniørfaglige basisemner er felles for alle studieprogram.

50-70 studiepoeng programfaglige basisemner som består av tekniske fag, realfag og samfunnsfag. Programemner er felles for alle studieretninger i et studieprogram.

50-70 studiepoeng tekniske spesialiseringsemner som gir en tydelig retning innen eget ingeniørfag, og som bygger på ingeniørfaglig basis og programfaglig basis.

30 studiepoeng valgfrie emner som bidrar til videre faglig spesialisering, enten i bredden eller dybden.

Studentene vil møte ulike arbeids- og undervisningsformer, forelesninger, oppgaveløsning, nettbasert undervisning, praktisk laboratoriearbeid og prosjekter med tilhørende rapportskriving og dokumentering. I løpet av første studieår skal et obligatorisk, nettbasert studieteknikk- og arbeidsmetodekurs gjennomføres. Valgemner og samfunnsfaglige emner er lagt til siste del av studiet, hvor også et eventuelt utenlandsopphold kan gjennomføres. Bacheloroppgaven, som er det avsluttende prosjektet, bør utføres i grupper. En bacheloroppgave er obligatorisk for alle og inngår i tekniske spesialiseringsemner med 20 studiepoeng. Oppgaven skal være forankret i reelle problemstillinger fra samfunns- og næringsliv eller forsknings- og utviklingsarbeid, og bidra til innføring i vitenskapsteori og metode.

Detaljer om undervisnings- og læringsformer, pensumlitteratur, evalueringsmetoder og vurderingskriterier gis i den enkelte emnebeskrivelse

Fra og med studieåret 2023/2024 inngår det tre ulike strenger som skal dekke kravene til læringsutbytter innenfor områdene digitalisering (D), arbeidsmetode (A) og HMS og etikk (H) i alle ingeniørfaglige bachelorprogram. Disse strengene beskriver tema som går gjennom flere emner. I tillegg til dette har fakultetet fokus på å integrere innovasjon, entreprenørskap og bærekraft i studieprogrammene samt å utdanne kandidater som bidrar til omstilling i samfunnet.

Digitalstrengen (D)

Digitalstrengen (D) skal gi studenten grunnleggende programmeringsferdigheter, kildekritisk vurderingskompetanse, håndtering av datasett, digital samarbeidskompetanse/kunnskapsdeling samt nettvett.

I studiet vektlegges:

• Innføring i grunnleggende programmering samt elementær datasikkerhet
• Kildekritisk vurderingskompetanse i studieteknikk- og arbeidsmetode
• Opplæring i digitalt modelleringsverktøy og anvendt programmering
• Anvende digitalt beregnings- og modelleringsverktøy
• Bred anvendelse av digitale verktøy og bred digital kompetanse gjennom hele studiet

Arbeidsmetodestrengen (A)

Arbeidsmetodestrengen (A) skal gi studenten kompetanse innen samarbeid, planlegging og kommunikasjon, samt forståelse av yrkesrollen. Studenten introduseres til ingeniørers måte å arbeide på når det gjelder nytenkning, problemformulering, analyse, spesifikasjon, valg av metode, løsningsgenerering, evaluering og rapportering.

I studiet vektlegges:

• Innføring og utvikling i arbeidsmetode, rapportering og presentasjonsteknikk i studieteknikk- og arbeidsmetode gjennom studieløpet
• Praktisering av studieteknikk- og arbeidsmetode i form av samarbeid i grupper
• Skriftlig og muntlig kunnskapsdeling
• Erfaring med å jobbe tverrfaglig

HMS- og etikkstrengen (H)

HMS- og etikkstrengen (H) skal gi studenten grunnleggende kompetanse innen helse, miljø og sikkerhet (HMS) samt grunnlag for refleksjon over etiske, helse-, miljø- og sikkerhetsmessige konsekvenser av teknologiske produkter.

I studiet vektlegges:

• Årlig gjennomgang av grunnleggende HMS, arbeidsmiljøloven og adferd på laboratoriet
• Kjennskap til kjemiske miljøutfordringer
• Innføring i begreper og teorier innen etikk og bærekraft samt konkrete eksempler fra arbeids- og studieliv
• Kompetanse i å vurdere etiske sider av teknologiske produkter og løsninger
• Kompetanse og anvendelse innen vitenskapsteori og etikk

Universitetet legger vekt på å kunne tilby alle studium som planlagt, men må ta forbehold om tilstrekkelig med ressurser og/eller studenter for å kunne gjennomføre tilbudet. Over tid vil det være naturlig at det faglige innholdet og tilbudet av emner endres på grunn av den generelle utviklingen innen fagfeltet, bruk av teknologi og endringer i samfunnet for øvrig.

Ønsker du å kombinere studiet med jobb? Det er mulig å søke om å ta studiet på deltid. Dette søkes om etter opptak, og instituttet vil da kunne tilby en deltidsplan. Disse deltidsplanene følger ordinær undervisning på dagtid.