Hopp til hovedinnhold

Environmental Engineering - Master of Science Degree Programme


Dette er studieprogrambeskrivelsen for studieåret 2021-2022

Fakta
Vekting (Sp)

120

Studieprogramkode

M-ENVTEC

Studienivå

Mastergrad iht §3, 2 år

Fører til grad

Master of Science

Varighet

4 Semestre

Grunnstudium

Nei

Undervisningsspråk

Engelsk

Studieprogrammet består av underviste emner samt et forskningsprosjekt, og har to spesialiseringer. Begge to spesialiseringer har bade obligatoriske- og valgemner. I forsknings delen arbeides det med en masteroppgave som gir 30 studiepoeng. Studenten gjør en vitenskapelig undersøkelse under veiledning.

Studieprogrammets struktur gjenspeiler studiets overordnede målsetning: Vi ønsker å uteksaminere kandidater som har dybdekunnskap og er kapable til systemanalyser av akvatiske miljø, som kjenner kompleksiteten til og behersker teknikker for kvantitativ analyse av mekanismer og prosesser for omdanning av økologiske komponenter, og som basert på denne kunnskap og kompetanser kan foreslå løsninger for tiltak mot miljøskadelige påvirkninger. Da dette er en ingeniørutdannelse ønsker vi at kandidatene skal beherske både kvantitativ og kvalitativ systemanalyse, ha bred kunnskap om potensielle miljøproblemer, og sist men ikke minst, kunne anvende sine kunnskaper til design og drift av miljøteknologiske løsninger for behandling av vann og akvatiske system. Vår ide er at vi skal utdanne miljø-leger som er i stand til å forstå akvatiske systemers fysiologi, kunne identifisere negative miljøfaktorer og kunne utskrive riktig behandling for systemet.

Studenter spesialiserer seg innen enten Offshore Environmental Technology (OET) eller Water Science and Technology (WST). Begge spesialiseringene er basert på kurs sammensatt av obligatoriske og valgfrie fag.

En spesialisering innen Water Science and Technology (vannvitenskap), inneholder mer om akvatisk kjemi og økologi samt teknologier for behandling av vann og avløpsvann. Denne spesialiseringen gir en grunnleggende basis i naturvitenskap og forskning. Studenter vil lære mer om akvatiske prosesser og mekanismer som er avgjørende for forståelsen av naturlige vannmiljø og vår bruk av disse. I tillegg vil studenter lære mer om miljø-bioteknologi og vannbehandling.

En spesialisering i Offshore Environmental Engineering passer for de som er interessert i tekniske og administrative metoder for miljøforvaltning i offshore-industrien. Studenter vil ta fag innen olje og gassutvinning, produksjonsteknologi og miljøforvaltning. Med offshore-spesialiseringen får du et forsprang om du ønsker å arbeide i olje- og gassindustrien eller i en offshore relatert bedrift.

Universitetet legger vekt på å kunne tilby alle studier som planlagt, men må ta forbehold om tilstrekkelig med ressurser og/eller studenter til å gjennomføre tilbudet. Over tid vil det være naturlig at det faglige innholdet og tilbudet av emner endres på grunn av den generelle utviklingen i fagfelt, bruk av teknologi og endringer i samfunnet for øvrig.

Hva lærer du?

En kandidat med fullført og bestått 2-årig mastergrad i miljøteknologi skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:  

Kunnskap

K1: Kandidaten har videregående kunnskaper om vannkjemi og mikrobiell økologi i akvatiske system.

K2: Kandidaten har bred kunnskap innen sentrale prosesser for utslipp, omdanning og transport av viktige kjemiske komponenter avgjørende for vannkvalitet i fersk og sjøvannsresipienter.

K3: Kandidaten har kunnskap om karakterisering av vannkvalitet og akvatisk prosessanalyse basert på kontinuitetsprinsipper og biogeokjemisk omdanning.

K4: Kandidaten kan oppdatere sine kunnskaper innen miljøingeniørens fagfelt, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis.

K5: Kandidater i WST har detaljert kunnskap om teknologi for rensing av drikkevann, kommunalt avløpsvann og industrielt prosessvann.

K6: Kandidater i OET har oversiktskunnskaper om leting, utbygging, drift og nedbygging av offshore installasjoner.

K7: Kandidater i OET har videregående kunnskap om kriterier for miljørisikoanalyse, nøkkelparametre for vurdering av effekter i akvatiske økosystem, herunder sentrale prosesser som påvirker økoeffekter og omdanning av disse

Ferdigheter

F1: Kandidaten kan anvende og bearbeide kunnskap for å løse akvatisk økologiske problemstillinger, foreslå tiltak ut fra helhetlig økologisk årsaksanalyse og analysere og kvalitetssikre feltdata.

F2: Kandidaten kan anvende feltutstyr for limnologisk og hydrauliske målinger samt foreta prøvetakning fra akvatiske sediment og vannmasser. Videre kan kandidatene foreta laboratorietester for design og analyse av rensetekniske enhetsprosesser.

F3: Kandidaten kan arbeide i vannkjemiske og økotoksikologiske laboratorier, og behersker metoder innen vannkjemisk karakterisering og toksisitet analyse. Videre kan kandidaten dokumentere analyseresultater i laboratoriejournaler og skrive rapporter ut fra standardiserte metoder.

F4: Kandidater i WST kan karakterisere avløpsvannkomponenter, utføre labtester og anvende avanserte masse- og energibalanse baserte analyser av rensetekniske prosesser, herunder design og operasjonell analyse.

F5: Kandidater i WST kan benytte datasimuleringsverktøy for simulering og systemidentifikasjon av akvatiske prosesser, inkludert rensetekniske system.

F6: Kandidater i OET kjenner til og kan anvende nøkkelparametere for miljørisikoanalyse, og benytte miljørisikoverktøy på problemstillinger innen olje og gassindustrien.

Generell kompetanse

G1: Kandidaten kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger.

G2: Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige og samfunnsmessige konsekvenser av økologisk belastning i akvatiske miljø og kompetanse til å sette disse i et etisk- og livsløpsperspektiv.

G3: Kandidaten kan formidle videregående ingeniørfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på engelsk, og kan bidra til å synliggjøre miljøteknologiens betydning og konsekvenser.

G4: Kandidaten kan delta i faglige diskusjoner, har respekt og åpenhet for andre fagområder og bidra i tverrfaglig arbeid.

Hva kan du bli?

Med masterstudiet blir kandidaten kvalifisert for stillinger innen miljøteknologi og miljøforvaltning. Du kan jobbe innen offentlige og private forskningsinstitusjoner, miljøforvaltning eller som teknisk konsulent og miljørådgiver i industribedrifter.

Kandidater kan også kvalifisere til relevante PhD stillinger ved UiS, andre universiteter i Norge eller utlandet.

Emneevaluering

Studieprogram og emner revideres årlig. Evalueringer utgjør en sentral del av kvalitetssystemet ved UiS. Studentevaluering av emnene i studieprogrammet vil bli gjennomført i henhold til UiS sitt evalueringssystem.

Studieplan og emner
  • Obligatoriske emner

    • Metoder i vannvitenskap og teknologi

      Andre år, semester 3

      Metoder i vannvitenskap og teknologi

      Studiepoeng: 10

  • Valg av spesialisering

    • Spesialisering Offshore Environmental Technology

      • Anbefalte valgemner 2. og 3. semester

      • Andre valgemner 3. semester

    • Spesialisering Water Science and Technology

      • Anbefalte valgemner 3. semester

      • Andre valgemner 3. semester

        • Modeling and Computational Engineering

          Andre år, semester 3

          Modeling and Computational Engineering

          Studiepoeng: 10

  • Obligatoriske emner

  • Valg av spesialisering

    • Spesialisering Offshore Environmental Technology

      • Anbefalte valgemner 2. semester

      • Emner eller utveksling 3. semester - 30 studiepoeng

        • Emner ved UiS 3. semester

          • Obligatoriske emner 3. semester

            • Akvatisk økotoksikologi

              Andre år, semester 3

              Akvatisk økotoksikologi

              Studiepoeng: 10

            • Metoder i vannvitenskap og teknologi

              Andre år, semester 3

              Metoder i vannvitenskap og teknologi

              Studiepoeng: 10

          • Anbefalte valgemner 3. semester

          • Andre valgemner 3. semester

            • Bioprosessmodellering

              Andre år, semester 3

              Bioprosessmodellering

              Studiepoeng: 5

            • Modeling and Computational Engineering

              Andre år, semester 3

              Modeling and Computational Engineering

              Studiepoeng: 10

            • Grunnleggende temaer innen risikostyring og risikovitenskap

              Andre år, semester 3

              Grunnleggende temaer innen risikostyring og risikovitenskap

              Studiepoeng: 10

        • Utveksling 3. semester

    • Spesialisering Water Science and Technology

      • Obligatorisk emne

      • Emner eller utveksling 3. semester - 30 studiepoeng

        • Emner ved UiS 3. semester

          • Obligatorisk emne 3. semester

            • Metoder i vannvitenskap og teknologi

              Andre år, semester 3

              Metoder i vannvitenskap og teknologi

              Studiepoeng: 10

          • Anbefalte valgemner 3. semester

          • Annet valgemne 3. semester

            • Modeling and Computational Engineering

              Andre år, semester 3

              Modeling and Computational Engineering

              Studiepoeng: 10

        • Utveksling 3. semester

Utveksling

Utvekslingssemester
3. semester

Opplegg for utvekslingen
3. semester på masterprogrammet i miljøteknologi er tilrettelagt for utveksling. For spesialisering i Offshore Environmental Technology har semesteret 10 studiepoeng valgemner og 20 studiepoeng obligatoriske emner. For spesialisering i Water Science and Technology har semesteret 20 studiepoeng valgemner og 10 studiepoeng obligatoriske emner.

Det er også viktig at emnene du skal ta i utlandet ikke overlapper med emner du alt har tatt eller skal ta senere i studiet. Et tips er å tenke på din spesialisering og ditt interessefelt.

Flere muligheter
I tillegg til de faglig anbefalte lærestedene som er listet opp under, har UiS en rekke avtaler med universitet utenfor Europa som er aktuelle for alle studenter på UiS med forbehold om at de finner et relevant fagtilbud. Innen Norden kan alle studenter benytte seg av Nordlys- og Nordtek-nettverkene. Finn ut mer.  

Det er også mulig å ta emner ved Universitetssenteret på Svalbard, UNIS.

Kontaktperson

Veiledning og forhåndsgodkjenning av emner:
Hannah Kate Hondebrink

Generelle spørsmål om utveksling: Utvekslingsveilederen i Digital studentekspedisjon

Utveksling
  • Alle land

    Aalborg Universitet

    Aalborg Universitet (AAU) er kjent for å benytte seg av problembasert læring i grupper, noe som kan by på en spennende læringsprosess.

    Estonian University of Life Sciences

    Estonian University of Life Sciences (EMÜ) har røtter tilbake til 1848 og er et grønt universitet, som både forsker på og underviser i bærekraft. Her får du sjansen for å oppleve det moderne Estland og samtidig bo i en historisk by.

    Lunds universitet

    Lunds Universitets historie går tilbake til 1666, og det rangeres jevnlig blant verdens 100 beste universiteter.

    San Diego State University

    San Diego State University (SDSU) ligger helt sør i California, på grensen til Mexico, og bare et par timers kjøretur fra Los Angeles. Dette er en svært populær utvekslingsdestinasjon for UiS-studenter.

    Teknisk högskola Lund

    Lunds Universitet`historie går tilbake til 1666, og det rangeres jevnlig blant verdens 100 beste universiteter.

    UniLaSalle

    The École des Metiers et de l´Environnement (EME) and Uni LaSalle have merged into a single higher education institution dedicated to Environmental Sciences: Institut Polytechnique La Salle (IPLS).

    Wageningen University

    Wageningen University er i en årrekke blitt kåret til det beste universitetet i Nederland. Et utvekslingsopphold ved Wageningen er en unik mulighet til å studere interessante fag i et internasjonalt studiemiljø.

  • Danmark

    Aalborg Universitet

    Aalborg Universitet (AAU) er kjent for å benytte seg av problembasert læring i grupper, noe som kan by på en spennende læringsprosess.

  • Estland

    Estonian University of Life Sciences

    Estonian University of Life Sciences (EMÜ) har røtter tilbake til 1848 og er et grønt universitet, som både forsker på og underviser i bærekraft. Her får du sjansen for å oppleve det moderne Estland og samtidig bo i en historisk by.

  • Frankrike

    UniLaSalle

    The École des Metiers et de l´Environnement (EME) and Uni LaSalle have merged into a single higher education institution dedicated to Environmental Sciences: Institut Polytechnique La Salle (IPLS).

  • Nederland

    Wageningen University

    Wageningen University er i en årrekke blitt kåret til det beste universitetet i Nederland. Et utvekslingsopphold ved Wageningen er en unik mulighet til å studere interessante fag i et internasjonalt studiemiljø.

  • Sverige

    Lunds universitet

    Lunds Universitets historie går tilbake til 1666, og det rangeres jevnlig blant verdens 100 beste universiteter.

    Teknisk högskola Lund

    Lunds Universitet`historie går tilbake til 1666, og det rangeres jevnlig blant verdens 100 beste universiteter.

  • USA

    San Diego State University

    San Diego State University (SDSU) ligger helt sør i California, på grensen til Mexico, og bare et par timers kjøretur fra Los Angeles. Dette er en svært populær utvekslingsdestinasjon for UiS-studenter.

Opptakskrav

Bachelor i ingeniørfag i miljøteknologi, kjemi, bioteknologi eller lignende i samsvar med nasjonal rammeplan for ingeniørutdanning eller tilsvarende, med minimum 30 studiepoeng med basisemner i kjemi.
Alle søkere må ha minimum 25 studiepoeng i matematikk, 5 studiepoeng i statistikk, samt 7,5 studiepoeng i fysikk.

Det er satt en laveste gjennomsnittskarakter for opptak på C.

Studenter med en 3-årig bachelorgrad i ingeniørfag i henhold til norsk rammeplan for ingeniørutdanning eller tilsvarende (som inneholder minst 25 studiepoeng (sp) matematikk, minst 5 sp statistikk, og minst 7,5 sp i fysikk), og som har opptak til master i miljøteknologi, er dermed kvalifisert for tilleggstittelen «Master i teknologi/sivilingeniør.

Søknadsfrist: 15. april. 
Søknadsfrist for søkere med utenlandsk utdanning utenom nordiske land: 1 mars

Kontaktinformasjon - studentsider

Kontaktperson: Hannah Kate Hondebrink, studiekoordinator, tlf 51 83 31 37.  

Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, tlf 51 83 17 00, E-mail: post-tn@uis.no