Geo- og energiressurser, bachelor i ingeniørfag

To av de viktigste utfordringene i det moderne samfunn er energi og miljø. Som student på bachelorprogrammet i geo- og energiressurser vil du bli introdusert for geologien og teknologien knyttet til energiressurser med utgangspunkt i undergrunnen, men også andre komponenter i jordsystemet (som hydro, vind og sol) som bidrar til energimiksen.

Vi er inne en tidsalder med et energiskifte, fra fossil energi til en energimiks med mer lavkarbonenergi. Dette innebærer bruk av både fornybar- og fossil energi for å kunne oppnå en bærekraftig utvikling. Samtidig bidrar befolkningsvekst, økt levestandard og energietterspørselen til en utfordring i overgangen mot lavkarbonenergi. I studieprogrammet i geo- og energiressurser tar vi for oss disse utfordringene og vil øke studentens forståelse av ressursene for energimiksen, letingen og utviklingen av disse ressursene, rollene som hver av energitypene spiller, og om dekarbonisering av energiutslipp. De fleste energiressurser kommer fra geologiske materialer og er et resultat av geologiske prosesser i jordsystemet. Undergrunnen er en av komponentene i jordsystemet som i dag bidrar til 80% av energimiksen og kan derfor være en viktig del i overgangen mot bærekraftig energiproduksjon. Dekarborisering kan utvikles ved å sekvestrere CO2 i undergrunnen og samtidig sikre at en bærekraftig utvikling av hydrokarbonreserver kan imøtekomme verdens økende energibehov. I tillegg utvikles geotermisk energi og gruvedrift (på land og offshore) som gir muligheter for energiproduksjon, og her er kunnskap om undergrunnen essensiell. Vann-, vind- og solenergi er relatert til overflate og atmosfære.

Som student på bachelorprogrammet i geo- og energiressurser vil studenten få innsikt i sammenhengen mellom undergrunnen, atmosfæren og hydrosfæren.

Bachelorstudiet i geo- og energiressurser bygger på et godt grunnlag i matematikk og naturvitenskap, som gir de nødvendige redskap for å mestre de mer tekniske emnene som kommer senere i studiet. Slike grunnlagsfag er derfor plassert i første del av studiet.

For å oppnå graden bachelor i ingeniørfag må kandidaten ha bestått minst 180 studiepoeng bestående av følgende emnegrupper:

• 30 studiepoeng fellesemner som består av grunnleggende matematikk, ingeniørfaglig systemtenkning og innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder. Emnene i fellesemner er felles for alle studieprogram.

• 50 studiepoeng programemner som består av tekniske fag, realfag og samfunnsfag. Programemner er felles for alle studieretninger i et studieprogram.

• 70 studiepoeng tekniske spesialiseringsemner som gir en tydelig retning innen eget ingeniørfag, og som bygger på programemner og fellesemner.

• 30 studiepoeng valgfrie emner som bidrar til faglig spesialisering, enten i bredden eller dybden.

Studentene vil møte ulike arbeids- og undervisningsformer, bruk av moderne datateknologi, praktisk laboratoriearbeid og prosjekter med tilhørende rapportskriving og dokumentering. Valg emner og samfunnsfaglige emner er lagt til siste del av studiet, hvor også et eventuelt utenlandsopphold kan gjennomføres.

Bacheloroppgaven, som er det avsluttende prosjektet, kan utføres selvstendig eller i grupper, og har et omfang på 20 studiepoeng (sp). En bacheloroppgave er obligatorisk for alle og inngår i tekniske spesialiseringsemner med 20 studiepoeng. Oppgaven skal være forankret i reelle problemstillinger fra samfunns- og næringsliv eller forsknings- og utviklingsarbeid og bidra til innføring i vitenskapsteori og metode.

For å få tildelt bacheloroppgave, stilles det krav om tilfredsstillende studieprogresjon som angitt i Reglar for bachelor- og masteroppgåva. Følgende fremgår av den enkelte emnebeskrivelse:

• Arbeids- og undervisningsformer

• Pensumlitteratur

• Evalueringsformer

• Vurderingsformer

• Læringsutbytte  

Læringsutbytte

En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i geo- og energiressurser skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:  

Kunnskap  

K1: Kandidaten har kunnskap om jordsystemet, dets fortidige og fremtidige utfordringer, og de ulike typene energiressurser som er tilgjengelig i det.  

K2: Kandidaten har grunnleggende kunnskap om undergrunnens rolle som energisystem (for eksempel for petroleum og geotermisk energi), eller lagringssystem (som CO2).  

K3: Kandidaten har bred kunnskap om de grunnleggende prosessene som styrer dannelsen og utviklingen av energiressurser fra et geologisk og ingeniørfaglig utgangspunkt, med hovedvekt på undergrunnen. Derfor har kandidaten også grunnleggende kunnskaper i matematikk, naturvitenskap, relevante samfunns- og økonomifag, og om hvordan disse kan integreres for å forstå geo- og energiressurser.  

K4: Kandidaten har kunnskap om fagets historie og utvikling, og om ingeniørens rolle i samfunnet. Kandidaten har også kunnskap om konsekvenser som følger av industriell virksomhet som har jordens ressurser som basis.  

K5: Kandidaten har god kunnskap- og kan oppdatere sin kunnskap om hvordan energiressurser skapes, hvor de finnes, hvordan de kan utvinnes, deres indre verdi med tanke på reserver og investering i energigjenvinning, om de er bærekraftige eller ikke, og hvordan bruken av disse energiressursene påvirker miljøet. Dette skal kandidaten klare både gjennom informasjonshenting og kontakt med fagmiljøer og praksis.  

K6: Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid, relevante metoder og arbeidsmåter som brukes for geo- og energiressurser.  

Ferdigheter  

F1: Kandidaten kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å vurdere og begrunne forekomst av ulike typer energiressurser, deres utvikling, økonomisk og miljømessig påvirkning.  

F2: Kandidaten kan utvikle geologiske modeller av undergrunnen ved å benytte både berggrunns-tolkning og digital prosessmodellering støttet av analogdata, både med bruk av relevant programvare og programmering.  

F3: Kandidaten kan arbeide i felt, fysiske og digitale laboratorier og behersker relevante metoder og verktøy som grunnlag for målrettet innovativt geo- og energiressursarbeid.  

F4: Kandidaten kan, både selvstendig og i team, identifisere, planlegge og gjennomføre prosjekter som leder til utvikling av ingeniørtekniske modeller basert på fysiske og kjemiske prinsipper for å simulere og forutse utfallet av prosesser i undergrunnen, hydrosfæren og atmosfæren.  

F5: Kandidaten kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser problemstillinger om jordens ressurser, både skriftlig og muntlig.  

F6: Kandidaten kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom å evaluere effektive og bærekraftige måter for utvinning av energiressurser, og også påvirkningen av lagring av avfall (som CO2) i undergrunnen basert på dannelsen av energiressurser og -reserver.  

Generell kompetanse  

G1: Kandidaten har innsikt i hvordan utnyttelse av de ulike energiressursene påvirker samfunn, etikk, miljø, helse og økonomi, og forstå bakgrunnen for ulike kort- og langsiktige energipolitiske alternativer.  

G2: Kandidaten kan formidle, både skriftlig og muntlig og både på norsk og engelsk, utfordringer rundt energiskiftet basert på analyser av geologiske og ingeniørfaglige data, og usikkerheten ved denne analysen.  

G3: Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjonen.  

G4: Kandidaten kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner om jordens ressurser og bruket av disse, og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.  

G5: Kandidaten kan identifisere sikkerhets-, sårbarhets-, personverns- og datasikkerhetsaspekter i produkter og systemer som anvender IKT i energisektoren.  

Rammeplan

Formålet med Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning er å sikre at utdanningsinstitusjonene tilbyr profesjonsrettet, integrert og forskningsbasert ingeniørutdanning med høy faglig kvalitet. Forskriften skal sikre at norsk ingeniørutdanning anerkjennes nasjonalt og internasjonalt som en kvalitativ god teknisk profesjonsutdanning i 1. syklus i høyere utdanning. Den skal sikre at utdanningene forholder seg til de standarder og kriterier som gjelder for ingeniørutdanning, og imøtekommer samfunnets nåværende og framtidige krav til ingeniører. Den skal sikre at utdanningen har et internasjonalt perspektiv og at kandidatene kan fungere i et internasjonalt arbeidsmiljø. 

Se link til Forskrift om rammeplanen: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2018-05-18-870?q=rammeplan for ingeniørutdanning 

Hva kan du bli?

Etter fullført grad vil kandidaten være kvalifisert for arbeid innen både offentlig- og privat sektor. I dag er tradisjonelle oljeselskap utfordret til å ha mer fokus på energi gjennom fornybare energikilder, i tillegg til å bli mer effektive på petroleumsleting- og produksjon. Dette krever en ny generasjon av kandidater til arbeidsmarkedet som har en bredere forståelse av energiressurser, energimikser og teknologien som kreves for å få til denne utviklingen, og samtidig inneha en høy kompetanse innenfor undergrunnen.

En bachelorgrad i geo- og energiressurser åpner for flere muligheter innenfor mastergradsstudier avhengig av de valgte valgemner i bachelorgraden. Blant annet kan masterstudier i Petroleum Geosciences Engineering, petroleumsteknologi, Computational Engineering og risikostyring og sikkerhet ved Universitetet i Stavanger være aktuelle.

Emneevaluering

Studieprogram og emner revideres årlig. Evalueringer utgjør en sentral del av kvalitetssystemet ved UiS. Studentevaluering av emnene i studieprogrammet vil bli gjennomført i henhold til UiS sitt evalueringssystem.