Maskin - bachelor

Maskiningeniørstudiet gir deg innsikt i mekanisk design, produktutvikling, produksjon og materialvitenskap. Du lærer om hvordan komplekse systemer og maskiner fungerer, og hvordan disse kan designes på en effektiv og sikker måte. Utdanningen gir deg både teoretisk kunnskap og praktisk erfaring, ofte gjennom labarbeid, prosjekter og industripraksis.

Bachelorstudiet i maskin er et treårig grunnstudium. Studiet har et omfang på 180 studiepoeng og går over seks semestre.

Studiets målsetting, innhold og organisering

For å oppnå graden bachelor i ingeniørfag må kandidaten ha bestått minst 180 studiepoeng bestående av følgende emnegrupper:

• 30 studiepoeng ingeniørfaglige basisemner som består av grunnleggende matematikk, ingeniørfaglig systemtenkning og innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder. Ingeniørfaglige basisemner er felles for alle studieprogram.
• 50-70 studiepoeng programfaglige basisemner som består av tekniske fag, realfag og samfunnsfag. Programemner er felles for alle studieretninger i et studieprogram.
• 50-70 studiepoeng tekniske spesialiseringsemner som gir en tydelig retning innen eget ingeniørfag, og som bygger på ingeniørfaglig basis og programfaglig basis.
• 30 studiepoeng valgfrie emner som bidrar til videre faglig spesialisering, enten i bredden eller dybden.

Studentene vil møte ulike arbeids- og undervisningsformer, bruk av moderne datateknologi, praktisk laboratoriearbeid og prosjekter med tilhørende rapportskriving og dokumentasjon. I løpet av første studieår skal et obligatorisk, nettbasert studieteknikk- og arbeidsmetodekurs gjennomføres. Valgemner og samfunnsfaglige emner er lagt til siste del av studiet, hvor også et eventuelt utenlandsopphold kan gjennomføres. Bacheloroppgaven, som er det avsluttende prosjektet, er obligatorisk for alle og kan utføres selvstendig eller i grupper. Den har et omfang på 20 studiepoeng og inngår i tekniske spesialiseringsemner. Oppgaven skal være forankret i reelle problemstillinger fra samfunns- og næringsliv eller forsknings- og utviklingsarbeid og bidra til innføring i vitenskapsteori og metode.

Detaljer om undervisnings- og læringsformer, pensumlitteratur, evalueringsmetoder og vurderingskriterier gis i den enkelte emnebeskrivelse.

Universitetet i Stavanger legger vekt på å kunne tilby alle studium som planlagt, men må ta forbehold om tilstrekkelig med ressurser og/eller studenter til å gjennomføre tilbudet. Over tid vil det være naturlig at det faglige innholdet og tilbudet av emner endres på grunn av den generelle utviklingen innen fagområdet, bruk av teknologi og endringer i samfunnet ellers. Alle emner og studieprogram revideres årlig.

Fra og med studieåret 2023/2024 inngår det tre ulike strenger som skal dekke kravene til læringsutbytter innenfor områdene digitalisering (D), arbeidsmetode (A) og HMS og etikk (H) i alle ingeniørfaglige bachelorprogram. Disse strengene beskriver tema som går gjennom flere emner. I tillegg til dette har fakultetet fokus på å integrere innovasjon, entreprenørskap og bærekraft i studieprogrammene samt å utdanne kandidater som bidrar til omstilling i samfunnet.

Digitalstrengen (D)

Digitalstrengen (D) skal gi studenten grunnleggende programmeringsferdigheter, kildekritisk vurderingskompetanse, håndtering av datasett, digital samarbeidskompetanse/kunnskapsdeling samt nettvett.

I studiet vektlegges:

• Innføring i grunnleggende programmering samt elementær datasikkerhet
• Kildekritisk vurderingskompetanse i studieteknikk- og arbeidsmetode
• Opplæring i digitalt modelleringsverktøy og anvendt programmering
• Anvende digitalt beregnings- og modelleringsverktøy
• Bred anvendelse av digitale verktøy og bred digital kompetanse gjennom hele studiet

Arbeidsmetodestrengen (A)

Arbeidsmetodestrengen (A) skal gi studenten kompetanse innen samarbeid, planlegging og kommunikasjon, samt forståelse av yrkesrollen. Studenten introduseres til ingeniørers måte å arbeide på når det gjelder nytenkning, problemformulering, analyse, spesifikasjon, valg av metode, løsningsgenerering, evaluering og rapportering.

I studiet vektlegges:

• Innføring og utvikling i arbeidsmetode, rapportering og presentasjonsteknikk i studieteknikk- og arbeidsmetode gjennom studieløpet
• Praktisering av studieteknikk- og arbeidsmetode i form av samarbeid i grupper
• Skriftlig og muntlig kunnskapsdeling
• Erfaring med å jobbe tverrfaglig

HMS- og etikkstrengen (H)

HMS- og etikkstrengen (H) skal gi studenten grunnleggende kompetanse innen helse, miljø og sikkerhet (HMS) samt grunnlag for refleksjon over etiske, helse-, miljø- og sikkerhetsmessige konsekvenser av teknologiske produkter.

I studiet vektlegges:

• Årlig gjennomgang av grunnleggende HMS, arbeidsmiljøloven og adferd på laboratoriet
• Kjennskap til kjemiske miljøutfordringer
• Innføring i begreper og teorier innen etikk og bærekraft samt konkrete eksempler fra arbeids- og studieliv
• Kompetanse i å vurdere etiske sider av teknologiske produkter og løsninger
• Kompetanse og anvendelse innen vitenskapsteori og etikk