Medisinsk teknologi - bachelor

Introduksjon

Befolkningen blir eldre, og helsevesenet trenger mer avansert medisinsk teknologi. Samtidig vet vi stadig mer om sykdommer og diagnostisering på grunn av forskning og utvikling. Den tverrfaglige bachelorgraden i medisinsk teknologi gir studentene mulighet til å jobbe med koblingen mellom teknologi og medisin. Studenter vil tilegne seg kunnskap om hvordan man kan bruke teknologi som et verktøy i medisin for å utvikle bedre behandlingsmetoder og bedre diagnoseverktøy. Teknologi man tar for gitt i dag, har blitt til fordi noen så et behov som teknologien kunne løse.

Robotkirurgi, elektriske rullestoler og graviditetstester som i løpet av sekunder viser en medisinsk tilstand, har blitt utviklet og tilgjengeliggjort. Utdanningen medisinsk teknologi er tverrfaglig, og kombinerer avansert matematikk, fysikk, elektroteknikk og programmering med anatomi og fysiologi, medisinsk teknologiforvaltning og andre emner som er rettet direkte mot medisinsk teknisk utstyr.

Studiets målsetting, innhold og organisering

Bachelorstudiet i medisinsk teknologi bygger på et godt grunnlag i matematikk og naturvitenskap, som gir de nødvendige redskap for å mestre de mer tekniske emnene som kommer senere i studiet. Slike grunnlagsfag er derfor plassert i første del av studiet. Senere i studiet blir det etter hvert større innslag av medisinsk-teknologiske emner. Disse er tekniske emner, som innledningsvis gir en introduksjon til områder som er spesielt viktige for studiet.

For å oppnå graden bachelor i ingeniørfag må kandidaten ha bestått minst 180 studiepoeng bestående av følgende emnegrupper:

30 studiepoeng ingeniørfaglige basisemner som består av grunnleggende matematikk, ingeniørfaglig systemtenkning og innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder. Ingeniørfaglige basisemner er felles for alle studieprogram.

50-70 studiepoeng programfaglige basisemner som består av tekniske fag, realfag og samfunnsfag. Programemner er felles for alle studieretninger i et studieprogram.

50-70 studiepoeng tekniske spesialiseringsemner som gir en tydelig retning innen eget ingeniørfag, og som bygger på ingeniørfaglig basis og programfaglig basis.

30 studiepoeng valgfrie emner som bidrar til videre faglig spesialisering, enten i bredden eller dybden.

Studentene vil møte ulike arbeids- og undervisningsformer, forelesninger, oppgaveløsning, nettbasert undervisning, praktisk laboratoriearbeid og prosjekter med tilhørende rapportskriving og dokumentering. I løpet av første studieår skal et obligatorisk, nettbasert studieteknikk- og arbeidsmetodekurs gjennomføres. Valgemner er lagt til siste del av studiet, hvor også et eventuelt utenlandsopphold kan gjennomføres. I tillegg finnes det tilbud om å ta et praksisemne med utplassering i en relevant bedrift eller ved sykehus. Bacheloroppgaven, som er det avsluttende prosjektet, bør utføres i grupper. En bacheloroppgave er obligatorisk for alle og inngår i tekniske spesialiseringsemner med 20 studiepoeng. Oppgaven skal være forankret i reelle problemstillinger fra samfunns- og næringsliv eller forsknings- og utviklingsarbeid og bidra til innføring i vitenskapsteori og metode.

Detaljer om undervisnings- og læringsformer, pensumlitteratur, evalueringsmetoder og vurderingskriterier gis i den enkelte emnebeskrivelse.

Fra og med studieåret 2023/2024 inngår det tre ulike strenger som skal dekke kravene til læringsutbytter innenfor områdene digitalisering (D), arbeidsmetode (A) og HMS og etikk (H) i alle ingeniørfaglige bachelorprogram. Disse strengene beskriver tema som går gjennom flere emner. I tillegg til dette har fakultetet fokus på å integrere innovasjon, entreprenørskap og bærekraft i studieprogrammene samt å utdanne kandidater som bidrar til omstilling i samfunnet.

Digitalstrengen (D)

Digitalstrengen (D) skal gi studenten grunnleggende programmeringsferdigheter, kildekritisk vurderingskompetanse, håndtering av datasett, digital samarbeidskompetanse/kunnskapsdeling samt nettvett.

I studiet vektlegges:

• Innføring i grunnleggende programmering samt elementær datasikkerhet
• Kildekritisk vurderingskompetanse i studieteknikk- og arbeidsmetode
• Opplæring i digitalt modelleringsverktøy og anvendt programmering
• Anvende digitalt beregnings- og modelleringsverktøy
• Bred anvendelse av digitale verktøy og bred digital kompetanse gjennom hele studiet

Arbeidsmetodestrengen (A)

Arbeidsmetodestrengen (A) skal gi studenten kompetanse innen samarbeid, planlegging og kommunikasjon, samt forståelse av yrkesrollen. Studenten introduseres til ingeniørers måte å arbeide på når det gjelder nytenkning, problemformulering, analyse, spesifikasjon, valg av metode, løsningsgenerering, evaluering og rapportering.

I studiet vektlegges:

• Innføring og utvikling i arbeidsmetode, rapportering og presentasjonsteknikk i studieteknikk- og arbeidsmetode gjennom studieløpet
• Praktisering av studieteknikk- og arbeidsmetode i form av samarbeid i grupper
• Skriftlig og muntlig kunnskapsdeling
• Erfaring med å jobbe tverrfaglig

HMS- og etikkstrengen (H)

HMS- og etikkstrengen (H) skal gi studenten grunnleggende kompetanse innen helse, miljø og sikkerhet (HMS) samt grunnlag for refleksjon over etiske, helse-, miljø- og sikkerhetsmessige konsekvenser av teknologiske produkter.

I studiet vektlegges:

• Årlig gjennomgang av grunnleggende HMS, arbeidsmiljøloven og adferd på laboratoriet
• Kjennskap til kjemiske miljøutfordringer
• Innføring i begreper og teorier innen etikk og bærekraft samt konkrete eksempler fra arbeids- og studieliv
• Kompetanse i å vurdere etiske sider av teknologiske produkter og løsninger
• Kompetanse og anvendelse innen vitenskapsteori og etikk

Universitetet i Stavanger legger vekt på å kunne tilby alle studium som planlagt, men må ta forbehold om tilstrekkelig med ressurser og/eller studenter for å kunne gjennomføre tilbudet. Over tid vil det være naturlig at det faglige innholdet og tilbudet av emner endres på grunn av den generelle utviklingen innen fagfeltet, bruk av teknologi og endringer i samfunnet for øvrig.niske løsninger på samfunnsutfordringer.

Ønsker du å kombinere studiet med jobb? Det er mulig å søke om å ta studiet på deltid. Dette søkes om etter opptak, og instituttet vil da kunne tilby en deltidsplan. Disse deltidsplanene følger ordinær undervisning på dagtid.