Miljøteknologi

Tre-årig ingeniørutdanning har som overordnet mål å utdanne ingeniører som gjennom teoretiske og tekniske kunnskaper får kompetanse til selvstendig arbeid og som tar et ansvar for samspillet mellom teknologi, miljø og samfunn. Utdanningen er forskningsbasert, og danner grunnlag for livslang læring.

Bachelorstudiet i miljøteknologi er et 3-årig grunnstudium. Studiet har et omfang på 180 studiepoeng og går over seks semestre.

Studiets innhold, oppbygging og sammensetning

Bachelor i miljøteknologi utdanner studentene om prosesser og teknologier som brukes til å analysere og løse miljøutfordringer ved å anvende ingeniørprinsipper og vitenskapelig kunnskap. Gjennom kjemiemnene som tilbys i programmet får studentene solid kjemikunnskap som kan hjelpe med å forstå miljøutfordringer og skape bærekraftige løsninger. I bachelor i miljøteknologi har studentene mulighet til å velge blant annet vann og avløp, planleggingsfag og bærekraftrelaterte emner. Bachelor i miljøteknologi har emner innen matematikk, fysikk og data som er obligatorisk for alle ingeniørstudenter.

For å oppnå graden bachelor i ingeniørfag – miljøteknologi må kandidaten ha bestått minst 180 studiepoeng bestående av følgende emnegrupper:

• 30 studiepoeng ingeniørfaglige basisemner som består av grunnleggende matematikk, ingeniørfaglig systemtenkning og innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder. Ingeniørfaglige basisemner er felles for alle studieprogram.
• 50-70 studiepoeng programfaglige basisemner som består av tekniske fag, realfag og samfunnsfag. Programemner er felles for alle studieretninger i et studieprogram.
• 50-70 studiepoeng tekniske spesialiseringsemner som gir en tydelig retning innen eget ingeniørfag, og som bygger på ingeniørfaglig basis og programfaglig basis.
• 30 studiepoeng valgfrie emner som bidrar til videre faglig spesialisering, enten i bredden eller dybden.

Studentene vil møte ulike arbeids- og undervisningsformer, bruk av moderne datateknologi, praktisk laboratoriearbeid og prosjekter med tilhørende rapportskriving og dokumentering. I løpet av første studieår skal et obligatorisk, nettbasert studieteknikk- og arbeidsmetodekurs gjennomføres. Valgemner og samfunnsfaglige emner er lagt til siste del av studiet, hvor også et eventuelt utenlandsopphold kan gjennomføres. Bacheloroppgaven, som er det avsluttende prosjektet, kan utføres selvstendig eller i grupper, og har et omfang på 20 studiepoeng (sp). En bacheloroppgave er obligatorisk for alle og inngår i tekniske spesialiseringsemner med 20 studiepoeng. Oppgaven skal være forankret i reelle problemstillinger fra samfunns- og næringsliv eller forsknings- og utviklingsarbeid og bidra til innføring i vitenskapsteori og metode. For å få tildelt bacheloroppgave, stilles det krav om tilfredsstillende studieprogresjon som angitt i Reglar for bachelor- og masteroppgåva, samt forkunnskapskrav som angitt i emnebeskrivelsen. Følgende kommer frem av den enkelte emnebeskrivelse:

• Arbeids- og undervisningsformer
• Pensumlitteratur
• Evalueringsformer
• Vurderingsformer
• Læringsutbytte

Fra og med studieåret 2023/2024 inngår det tre ulike strenger som skal dekke kravene til læringsutbytter innenfor områdene digitalisering (D), arbeidsmetode (A) og HMS og etikk (H) i alle ingeniørfaglige bachelorprogram. Disse strengene beskriver tema som går gjennom flere emner. I tillegg til dette har fakultetet fokus på å integrere innovasjon, entreprenørskap og bærekraft i studieprogrammene samt å utdanne kandidater som bidrar til omstilling i samfunnet.

Digitalstrengen (D)

Digitalstrengen (D) skal gi studenten grunnleggende programmeringsferdigheter, kildekritisk vurderingskompetanse, håndtering av datasett, digital samarbeidskompetanse/kunnskapsdeling samt nettvett.

I studiet vektlegges:

• Innføring i grunnleggende programmering samt elementær datasikkerhet i emnet DAT125 Introduksjon til programmering
• Kildekritisk vurderingskompetanse i studieteknikk- og arbeidsmetodekurs samt valgfri kursing i forbindelse med bacheloroppgaven
• Laboratoriegenererte datasett bearbeides, presenteres og tolkes i laboratoriekursene i KJE150 Generell kjemi, KJE230 Organisk kjemi, MLJ250 Vannanalyse.
• Opplæring i digitalt modelleringsverktøy i emnet MAF310 Numerisk modellering
• Digital tegneprogram anvendes i KJE250 Organisk kjemi laboratorium i laboratorie- og oppgaveløsninger.
• Anvende digitalt beregnings- og simulering/modelleringsverktøy for obligatoriske arbeider i emnene KJE260 Prosessteknologi (enhetsoperasjoner) og i bacheloroppgaven. Laboratorieoppgavene i MLJ250 Vannanalyse krever bruk av grunnleggende regneferdigheter på regneark.
• Bred anvendelse av digitale verktøy og bred digital kompetanse gjennom hele studiet.

Arbeidsmetodestrengen (A)

Arbeidsmetodestrengen (A) skal gi studenten kompetanse innen samarbeid, planlegging og kommunikasjon, samt forståelse av yrkesrollen. Studenten introduseres til ingeniørers måte å arbeide på når det gjelder nytenkning, problemformulering, analyse, spesifikasjon, valg av metode, løsningsgenerering, evaluering og rapportering.

I studiet vektlegges:

• Innføring og utvikling i arbeidsmetode, rapportering og presentasjonsteknikk i laboratorieøvelser i KJE150 Generell kjemi, MLJ250 Vannanalyse samt gjennom oppgaveløsninger i teoretiske emner som MLJ230 Miljøtekniske Prosesser og i studieteknikk- og arbeidsmetodekurs gjennom studieløpet.
• Praktisering av studieteknikk- og arbeidsmetodekurs i form av samarbeid i grupper i emnene DAT125 Introduksjon til programmering, FYS100 Mekanikk, FYS200 Termo- og fluiddynamikk, MAT200 Matematiske metoder 2, KJE150 Generell kjemi, KJE230 Organisk kjemi, MLJ240 Hydrogeokjemi, MLJ250 Vannanalyse, KJE220 Anvendt industriell uorganisk kjemi og i bacheloroppgaven
• Skriftlig og muntlig kunnskapsdeling i MLJ230 Miljøtekniske Prosesser, KJE150 Generell kjemi, KJE230 Organisk kjemi , MLJ250 Vannanalyse og KJE220 Anvendt industriell uorganisk kjemi
• Erfaring med å jobbe tverrfaglig i emnene MLJ110 Økologi og miljøvitenskap, MLJ230 Miljøtekniske Prosesser, KJE260 Prosessteknologi (enhetsoperasjoner), KJE220 Anvendt industriell uorganisk kjemi, MLJ250 Vannanalyse, MLJ240 Hydrogeokjemi og i bacheloroppgaven.

HMS- og etikkstrengen (H)

HMS- og etikkstrengen (H) skal gi studenten grunnleggende kompetanse innen helse, miljø og sikkerhet (HMS) samt grunnlag for refleksjon over etiske, helse-, miljø- og sikkerhetsmessige konsekvenser av teknologiske produkter.

I studiet vektlegges:

• Årlig gjennomgang av grunnleggende HMS, arbeidsmiljøloven og adferd på laboratoriet i forbindelse med semesterregistrering
• Kjennskap til kjemiske miljøutfordringer gjennom MLJ230 Miljøtekniske Prosesser, KJE150 Generell kjemi.
• HMS-kompetanse i laboratoriearbeid i bachelor i miljøteknologi.
• Innføring i begreper og teorier innen etikk og bærekraft samt konkrete eksempler fra arbeids- og studieliv i MLJ110 Økologi og miljøvitenskap, MLJ230 Miljøtekniske Prosesser og KJE150 Generell kjemi.
• Kompetanse i å vurdere etiske sider av teknologiske produkter og løsninger i bacheloroppgaven.
• Kompetanse og anvendelse innen vitenskapsteori og etikk i emnet ING200 Ingeniørfaglig systememne – teknologiledelse og bacheloroppgaven.

Universitetet i Stavanger legger vekt på å kunne tilby alle studium som planlagt, men må ta forbehold om tilstrekkelig med ressurser og/eller studenter til å gjennomføre tilbudet. Over tid vil det være naturlig at det faglige innholdet og tilbudet av emner endres på grunn av den generelle utviklingen innen fagområdet, bruk av teknologi og endringer i samfunnet for øvrig. Alle emner og studieprogram revideres årlig.

FNs bærekraftsmål

FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Bachelorstudiet i miljøteknologi vil gi deg kunnskap, ferdigheter og kompetanse som kan bidra direkte i arbeidet med å nå målene for en bedre verden. Miljøteknologi treffer flere av bærekraftsmålene, blant annet innen miljø, helsevennlig og bærekraftig produksjon.

FNs bærekraftsmål 6: Å jobbe for å sikre bærekraftig vannforvaltning, tilgang til vann og gode sanitærforhold for alle, og mest mulig begrense utslipp av farlige kjemikalier og materialer. Dette målet sammenfaller med hovedprinsippene og målene for miljøteknologi, som fokuserer på infrastruktur og sanitærforhold, inkludert behandling av både drikkevann og avløpsvann. Som miljøingeniør vil du direkte bidra til FNs bærekraftsmål om rent vann og sanitærforhold.

Miljøteknologi har fokus på god bruk av begrensede ressurser i sjø og på land. Arbeid utført av miljøingeniører reduserer direkte virkningen av menneskelige aktiviteter på livet i havet og forhindrer skade på land. I tillegg fokuserer miljøingeniører på å øke fordelaktig bruk av begrensede ressurser ved å utvikle bærekraftige teknologier. Derfor bidrar miljøteknologi-studiet direkte til FNs bærekraftsmål 12: Sikre bærekraftig forbruks- og produksjonsmønstre og FNs bærekraftsmål 14: Bevare og bruke havet og de marine ressursene på en måte som fremmer bærekraftig utvikling.