Psykologi profesjonsstudium

Læringsutbytte

Kunnskap:

Etter fullført studie skal studentene ha:

1. bred kunnskap om vitenskapsteoretiske perspektiver, særlig de mest relevante for psykologfaglig profesjonsutøvelse

2. bred kunnskap om psykologiens historie og hvordan de grunnleggende prinsipper i psykologi som vitenskap påvirker ulike forskningsmetoder og terapeutiske modeller

3. avansert teoretisk, empirisk og anvendt kunnskap innenfor biologisk psykologi, utviklingspsykologi, personlighetspsykologi, kognitiv psykologi og sosialpsykologi

4. spesialisert innsikt i særlig betydningsfulle psykologiske temaer og problemstillinger gjennom livet, herunder risiko- og beskyttelsesfaktorer

5. inngående kunnskap om forskningsmetoder inkludert test-teori, forskningsetikk, lovgivning, regelverk, prinsipper og rutiner for forsvarlig forskning og formidling

6. inngående kunnskap om lettere, moderate og alvorlige psykiske lidelser, inkludert samsykelighet, traumereaksjoner, suicidalitet, rus og avhengighet

7. kunnskap om ulike fysiske og kognitive funksjonsnedsettelser og rehabilitering, samt helsepsykologi

8. inngående kunnskap om virkningsfaktorer i psykologisk behandling, samt ulike evidensbaserte behandlingsteorier og modeller både for å forstå psykiske lidelser og psykologisk behandling

9. bred kunnskap om etiske, epidemiologiske, sosiokulturelle og helseøkonomiske begrunnelser for universelle, selektive og indikerte helsefremmende og forebyggende tiltak, herunder sammenhengen mellom helse og arbeid

10. avansert kunnskap om hvordan biologiske, psykologiske, kognitive, sosiale, sosioøkonomiske, kulturelle, samfunnsmessige og fysiske faktorer samvirker i å hemme og fremme menneskers helse, utdanning, arbeidsdeltakelse og levekår, bedringsprosesser, og livskvalitet gjennom livsløpet

11. bred kunnskap om prinsipper for ledelse, endringsarbeid, prioriteringer, påvirkning og beslutningstagning i organisasjoner og systemer

12. bred kunnskap om modeller for tidlig intervensjon, prinsipper for tjenestedesign og bruk av velferdsteknologi

13. bred kunnskap om lovverk, normerende produkter, tverrfaglighet, samarbeid, inkludering og samhandling i helse- og omsorgstjenesten

14. spesialisert kunnskap om kvalitetsforbedring og pasientsikkerhetsarbeid i helse- og omsorgstjenestene.

Ferdigheter:

Etter endt studium skal studentene kunne:

15. analysere og forholde seg kritisk til basaldisiplinene og samtidens psykologiske teorier, forskning, diskurser og praksis, og plassere disse i en historisk, etisk og vitenskapsteoretisk kontekst

16. anvende og formidle kunnskap fra basaldisiplinene i fagutvikling

17. selvstendig begrunne valg og bruk av relevante metodiske verktøy og utføre ulike kvantitative og kvalitative analyser

18. under veiledning planlegge, gjennomføre og formidle et selvstendig, avgrenset forskningsprosjekt

19. selvstendig gjennomføre identifisering og vurdering av behov, utredning, diagnostisering, behandling,

behandlingsevaluering, samhandling og journalføring i tråd med gjeldende regelverk og kunnskapsbasert praksis

20. analysere og kritisk vurdere kunnskap om helsefremmende og forebyggende arbeid, og selvstendig anvende relevante metoder på ulike intervensjonsnivåer i samfunnet

21. bidra til økt helse- og mestringskompetanse gjennom veiledning av og samtaler med brukere, pasienter, pårørende og andre som er krise eller i lærings-, mestrings- og endringsprosesser, herunder barn som pårørende og barn i risiko

22. på en selvstendig måte sikre brukermedvirkning og bruke relasjonelle ferdigheter som er sentrale i etablering og opprettholdelse av terapeutiske allianser og samarbeidsallianser

23. selvstendig og i samarbeid gjennomføre og veilede andre i å gjennomføre tidlig intervensjon, tjenestedesign, samarbeid og samhandling i helse- og omsorgstjenesten

24. selvstendig og i samarbeid gjennomføre og veilede andre i å gjennomføre kvalitetsforbedrende tiltak og pasientsikkerhetsarbeid i helse og omsorgstjenestene.

Generell kompetanse:

Etter fullført studie skal studentene kunne:

25. analysere psykologifagets vitenskapsteoretiske forankringer og kunne kritisk evaluere og formidle om eller veilede på teoretiske, forskningsmessige, etiske og kliniske problemstillinger

26. reflektere over egen praksis og egen rolle som individ, i gruppe og som en del av samfunnet, herunder egen mestring, trivsel og selvivaretagelse

27. anvende relevant forsknings- og faglitteratur i teoretisk, empirisk og praktisk sammenheng, og anvende sin informasjons- og forskningskompetanse til å oppdatere seg faglig og sikre livslang læring i tråd med prinsippene i kunnskapsbasert praksis

28. anvende sine kunnskaper i henhold til FNs bærekraftsmål, særlig knyttet til åpenhet i utvikling av viten, livskvalitet, utdanning, reduksjon av ulikhet og bedring av helse, herunder kjønns- og seksuell helse

29. anvende sine kunnskaper etisk og i henhold til de krav og forventninger som stilles i en moderne, brukerorientert fremtidsrettet helse- og omsorgstjeneste, og bidra til nytenkning i fag og tjenesteutvikling

30. anvende sine kunnskaper gjennom interseksjonelle perspektiv for å sikre medborgerskap, mangfold, inkludering, rettigheter, individualisering og transkulturelle perspektiver, herunder urfolks perspektiv og rettigheter.

Rammeplan

Studiet er utviklet og gjennomføres i samsvar med «Forskrift om nasjonal retningslinje for psykologutdanning». Forskriften, herunder dens seks kompetanseområder, regulerer den kompetansen kandidatene skal ha oppnådd etter fullført utdanning.

Skikkethetsvurdering – jf: Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning

Skikkethetsvurdering skal sikre at studenter på profesjonsstudiet har de personlige og faglige ferdighetene som er nødvendig for å kunne utøve yrket som psykolog. Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studiet og skal inngå i en helhetsvurdering av studentens forutsetninger for å kunne fungere i yrket. Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Forvaltningslovens regler om saksbehandling gjelder ved særskilt skikkethetsvurdering. Både løpende og særskilt vurdering av skikkethet skjer i tråd med forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. UiS har rutiner for saksbehandling ved tvil om skikkethet, og har etablert skikkethetsnemd, inkludert institusjonsansvarlige for skikkethetsvurdering.

Hva kan du bli?

Profesjonsstudiet i psykologi vil kvalifisere til autorisasjon som norsk psykolog. Norske psykologer kan arbeide innen helsetjenester på alle forvaltningsnivå, og har en rekke plikter og ansvar forankret i lovverket som regulerer helse og omsorgstjenestene og helsepersonell generelt. Psykolog er en beskyttet tittel, og det er satt krav til innhold, lengde, nivå og praksis i utdanningen, slik at Helsedirektoratet vet at de som har en slik tittel har riktig utdanning og kompetanse for å pleie og behandle pasienter i det norske helsevesenet.

Autorisasjon til helsepersonell tildeles av Helsedirektoratet. Det er vanlig praksis at studiestedet søker om autorisasjon for studentene ved fullført studium.

Behovet for psykologer er i vekst nasjonalt og internasjonalt, og omfatter stadig flere fagfelt. Psykologer arbeider med brukere i kommunene og organisasjoner og pasienter på sykehus, innenfor en rekke ulike spesialiteter. Tradisjonelt har psykologer arbeidet innen psykisk helsevern i sykehusene, med selvstendig utrednings- og behandlingsansvar. De arbeider nå også i økende grad i ulike tjenester i kommunal sektor, både innenfor psykisk helsearbeid, barnevern, PPT og NAV.

Psykologer har også en særskilt kompetanse innen helsefremmende og forebyggende arbeid, ledelse, sakkyndighetsarbeid, sosiopolitisk arbeid, helsepsykologi, nevropsykologi, arbeids- og organisasjonspsykologi, sosiale tjenester og forskning og undervisning i både akademia og andre institusjoner med forsknings- og fagutviklingsaktivitet. Som en samfunnsvitenskapelig disiplin med et klart grensesnitt mot helsevitenskap er psykologi særlig anvendelig, noe som var grunnlaget for Stortingets vedtak med krav om psykologer i alle kommuner innen 2020 (vedtatt i Stortinget 8. juni 2017). Psykologer har ettertraktet kompetanse i dagens arbeidsmarked, gode karrieremuligheter og behovet for autoriserte psykologer er økende.

Emneevaluering

Utveksling

UiS oppfordrer studentene til å reise på utveksling ved en av partnerinstitusjonene som tilbyr tilsvarende emner. Forhåndsgodkjenning av emner og organisering av utveksling skjer i samarbeid med internasjonal seksjon ved UiS. Det er ønskelig med erfaring fra internasjonale kontekster, andre fagmiljøer og multikulturelle perspektiver. Dette kan blant annet fremme mangfold og inkludering i tråd med FN sine bærekraftige mål. Aktuelle utvekslingssemester er femte semester og 12. semester.

UiS har avtale om to studenter årlig i hovedpraksis (30 studiepoeng, 12. semester) ved Orygen, som er et internasjonalt anerkjent klinisk senter i Melbourne, Australia. Praksisemnet gjennomføres i tråd med de samme læringsmål, vurderingsformer og arbeidskrav som hovedpraksis i Norge.

Australia har et psykisk helsetilbud som på mange måter tilsvarer det norske. De har godt utbygde utdanningsinstitusjoner, bruker omtrent like stor andel av budsjettene på helse, har store avstander, og en urbefolkning. De har også gjort helseindustri til sin største eksportvare. Innen psykisk helse er Orygen-senteret et verdenskjent navn, med banebrytende forskning og tjenesteutvikling innen selvmordsforebygging, tidlig oppdagelse og intervensjon for psykose og personlighetsforstyrrelser, og lavterskeltilbud for ungdommer (Headspace-modellen). Flere av disse tjenestemodellene innføres nå i Norge.

Opptakskrav

Krav om generell studiekompetanse og politiattest

Dette studiet har krav om politiattest. Politiattest søkes gjennom Studentweb etter du har takket ja til studieplass og fått studierett på studieprogrammet. Følg instruksjonene i Studentweb.

Søknad: via Samordna opptak.

Søknadsfrist: 15. april

Kontaktinformasjon

Det samfunnsvitenskapelige fakultet

Fagrelaterte spørsmål om studiets innhold kan sendes studieprogramleder:

Tore Tjora tore.tjora@uis.no

Studieadministrative spørsmål rettes til:

Ragnhild Scheen ragnhild.scheen@uis.no eller

Jeanette Goa j.goa@uis.no

Opptaksspørsmål rettes til: opptak@uis.no