Studieprogrambeskrivelse for studenter
Rettsvitenskap - master
Fakta
Studieprogramkode M-RETVIT
Vekting (stp) 120
Studienivå Mastergrad iht. §2-6, 2 år
Fører til grad Master i rettsvitenskap
Heltid/deltid Heltid
Varighet 4 semestre
Grunnstudium Nei
Undervisningsspråk Engelsk, Norsk
Master i rettsvitenskap ved UiS er en profesjonsutdanning i rettsvitenskap som ivaretar den brede generalist- utdanningen i rettsvitenskap, samtidig som den gir kandidatene mulighet til å bygge spesialkompetanse inn mot det forretningsjuridiske området gjennom valgemner som tilbys i 3.semester.
Med fokus på studentaktiv læring i mindre klasser er studieprogrammet designet for å gi kandidater solide fagkunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse gjennom forskningsbasert undervisning, og varierte undervisnings- og vurderingsformer.
En master i rettsvitenskap er en generelt anvendbar utdanning, som kvalifiserer studentene for en rekke jobber i rettsvesenet og annen offentlig forvaltning, privat næringsliv, akademia, både nasjonalt og internasjonalt.
Med en fullført master i rettsvitenskap skal studentene kunne ta stilling til ulike rettslige spørsmål, kunne sette disse inn i en faktisk og samfunnsmessig kontekst, og på det grunnlag gi råd, fatte avgjørelser, bidra inn mot strategier og planer, formidle, gjennomføre rettsvitenskapelig forskning, i tillegg til å kunne foreta rettspolitiske vurderinger av rettsreglene.
Master i rettsvitenskap er et toårig studium på totalt 120 studiepoeng. Studiet er et fulltidsstudium, og studentene forventes å delta aktivt på campus. Forventet arbeidsmengde per studieår (60 studiepoeng) er 1500-1800 timer.
I oppstartsuken på første semester deltar studentene på Boot Camp for å tilegne seg kunnskap og viktige ferdigheter for studier og arbeidslivet, samt bli kjent med medstudenter.
I tredje semester kan du reise på utveksling til en rekke land.
Innpassing / - overgangsordninger
Studenter med eksamener i juridiske emner fra andre utdanningsinstitusjoner, emner som ikke er brukt i opptaksgrunnlaget, kan etter opptak til masterprogrammet i rettsvitenskap, søke innpass for disse emnene. Søknaden leveres ved semesterstart, og må dokumenteres med karakterutskrift og emnebeskrivelser/fagplan. Hver søknad blir behandlet individuelt.
Arbeids- og undervisningsformer
Det blir brukt varierte arbeidsformer som forelesninger, seminarer, gruppearbeid, oppgaveskriving og oppgavegjennomgang. I de fleste emnene stilles det krav om flere obligatoriske arbeider før studenten kan melde seg opp til eksamen. Se emneomtale for hvert enkelt emne. Master i rettsvitenskap er et heltidsstudium der tilbudet fra Universitetet i Stavanger er bygget opp rundt fysisk tilstedeværelse på campus Ullandhaug.
Studentene på MRV deltar på den årlige aktørkonferansen, som arrangeres i samarbeid med Sør-Rogaland tingrett. Konferansen gir en unik mulighet til å holde seg oppdatert på aktuelle faglige problemstillinger, engasjere seg i faglige diskusjoner og knytte verdifulle nettverk med jurister fra regionen.
Vurderingsformer
Vurderingsformene varierer fra emne til emne. Se emneomtalen for det enkelte emnet for å få nøyaktig angivelse av type vurdering som er valgt.
Privatister
Masterprogrammet i rettsvitenskap er ikke åpent for privatister.
Annen informasjon
Universitetet i Stavanger benytter den digitale læringsplattformen Canvas for direkte kommunikasjon mellom underviser og student, utveksling av notater, samarbeid mellom studenter, opplysninger om opplegg og lignende.
Læringsutbytte
Etter fullført masterstudium i rettsvitenskap skal kandidaten ha følgende læringsutbytte definert som kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Kandidaten skal:
- ha inngående kunnskap om juridisk metodelære og kunne bruke denne på en selvstendig og systematisk måte
- ha inngående forståelse for hvordan lover påvirker samfunnet
- ha inngående kunnskap om og forståelse av formuerettslige regler (fra fagfeltene panterett, gjeldsforfølgningsrett og dynamisk tingsrett), herunder regler om prioritet, rettsvern og ekstinksjon
- ha inngående innsikt i prosessrettens formål og generelle prosessuelle prinsipper, samt metodiske forhold og problemstillinger på strafferettens område
- ha avansert kunnskap om internasjonale aspekter og problemstillinger innenfor rettsvitenskapen
- kunne analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet
- ha avansert kunnskap og spesialisert innsikt i et avgrenset rettsvitenskapelig fagområde (masteroppgavens tema)
Ferdigheter
Kandidaten skal:
- kunne identifisere juridiske problemstillinger og gi juridiske råd basert på lovens ordlyd og andre rettskilder
- kunne argumentere og legge fram en sak på en god og overbevisende måte
- kunne forklare rettsregler ved hjelp av faglige teorier og begreper
- kunne identifisere etiske og yrkesetiske problemstillinger relatert til jus og håndtere disse på en forsvarlig måte
- kunne innhente og systematisere rettslig relevant materiale fra norske, skandinaviske og engelskspråklige kilder, også ved bruk av digitale verktøy
- kunne gjennomføre utviklingsprosjekt innenfor fagområdet under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer
- kunne foreta rettspolitiske vurderinger av rettsreglene
- kunne analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer
- kunne analyse eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor fagområdet rettsvitenskap, og arbeide selvstendig med praktiske og teoretiske problemløsninger
- kunne anvende relevante metoder for forskning og faglig utviklingsarbeid på en selvstendig måte
Generell kompetanse
Kandidaten skal:
- kunne anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter
- kunne formidle omfattende selvstendig arbeid og beherske fagområdets uttrykksformer
- kunne bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser
- ha kunnskap om akademiske krav til kildehenvisninger og bruk av andres arbeider
- kunne bidra med rettslige perspektiver i samfunnsdebatten
- kunne arbeide selvstendig og i gruppe
- kunne formidle juridiske resonnementer til jurister, andre profesjoner og allmennheten
- kunne overføre kunnskap på nye problemstillinger
- kunne analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger
Fagplan
Studiet består av følgende emner:
Prosess- og strafferett
Juridisk metode II
Formuerett
Skatt og avgift
Selskapsrett
Skatterett
International commercial contracts
Banking and financial markets law
Energy transition law and policy
Internship
Rettshjelp
Prosedyrekonkurranse
Masteroppgave
Hva kan du bli?
Jurister er svært etterspurt i arbeidslivet. Master i rettsvitenskap åpner mange og varierte karriereveier. Jurister har adgang til de tradisjonelle juristyrkene i rettspleien; dommer, advokat og påtalemyndighet. De kan også jobbe som saksbehandlere, rådgivere eller inneha stillinger innenfor ledelse og økonomisk styring, contract/project management, bank og forsikring, stillinger i kommunene, statsforvaltningen, utenrikstjenesten, i internasjonale organisasjoner, samt i skoleverket, ved universiteter o.l.Emneevaluering
Studenter kan gi tilbakemeldinger på studiet gjennom tidligdialoger og skriftlige sluttevalueringer av emner. Studiet har også et studieprogramråd med studentrepresentanter, representanter fra fagstaben og næringslivet som tar beslutninger angående utviklingen av studietilbudet. Hvert emne i studiet skal ha studenttillitsvalgte.
Studieplan med emner
Utveksling
I tredje semester kan du reise på utveksling til en av våre partnerinstitusjoner i utlandet. Dette er en unik sjanse til å få en internasjonal erfaring gjennom utdanningen du tar. Flere av våre internasjonale partnere tilbyr fagsammensetninger som vi selv ikke har på UiS. Dette gir deg en mulighet til å skille deg ut på arbeidsmarkedet og fordype deg i det som interesserer deg mest. Den internasjonale erfaringen du får gjennom utvekslingsoppholdet er svært ettertraktet og nyttig når du skal ut i arbeidslivet.Valg av emnerEt utvekslingsopphold er en god mulighet til å studere emner som ikke tilbys ved UiS. Emnene må være innenfor rettsvitenskap og ha riktig nivå i forhold til der du er i studiene. De må heller ikke overlappe nevneverdig med emner du alt har tatt eller skal ta senere i studiet. Det er kun studenter med utveksling i tredje semester som vil kunne få godskrevet utvekslingsoppholdet. Kontaktperson
Veiledning og forhåndsgodkjenning av emner:
Studierådgiver Monica Lange monica.lange@uis.no
Generelle spørsmål om utveksling: Utvekslingsveilederen i Digital studentekspedisjon
Se hvor du kan dra på utveksling
Opptakskrav
Søkere må ha bachelorgrad i rettsvitenskap (180 sp) eller tilsvarende.
I opptaksgrunnlaget skal det inngå:Minimum 150 studiepoeng innen rettsvitenskapelige fag. I graden må følgende emnegrupper inngå:a) Juridisk metode, examen philosophicum og examen facultatum, minimum 25 studiepoeng.b) Offentlig rett, minimum 40 studiepoeng. Emnegruppen må omfatte sentrale offentligrettslige emner, herunder statsrett, forvaltningsrett, EU/EØS-rett og internasjonale menneskerettigheter.c) Privatrett, minimum 65 studiepoeng. Emnegruppen må omfatte sentrale privatrettslige emner, herunder kontraktsrett, statisk tingsrett, erstatningsrett og pengekravsrett.
Bachelorgrader i rettsvitenskap fra UiS, UiA, UiNN/HiNN, USN, Høyskolen i Molde oppfyller disse kravene.
Søkere som har en integrert master i rettsvitenskap fra Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen eller Universitetet i Tromsø og søkere som har tatt de tre første år ved UiB, UiT og UiO (180 sp) som tilsvarer en bachelorgrad, kvalifiserer.
Studenter med formuerett I-2 og/eller juridisk metode II i opptaksgrunnlaget, må påregne å ta ekstra valgemner for å unngå faglig overlapp.
Det kreves et karaktergjennomsnitt på minst C av alle eksamensresultater som inngår i opptaksgrunnlaget. Til og med opptak 2026 regnes innføringsemner (EXPHIL og EXFAC, Juridisk forprøve eller tilsvarende) ikke med. Fra og med opptak 2027 vil disse regnes med i utregningen av karaktersnitt.
Søknad: via lokalt opptak.Søknadsfrist: 15. april