Studieprogrambeskrivelse for studenter
Rus- og psykisk helsearbeid - master
Fakta
Studieprogramkode M-PSYRUS
Vekting (stp) 120
Studienivå Mastergrad iht. §2-6, 2 år
Fører til grad Master i rus- og psykisk helsearbeid
Heltid/deltid Heltid
Varighet 4 semestre
Grunnstudium Ja
Undervisningsspråk Norsk
Innholdet i masterstudiet bygger på en samfunnsvitenskapelig-, humanistisk- og helsefaglig tradisjon.
Målet er å bidra til kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse innenfor fagområdene psykisk helse, og fagområdet rus og avhengighet både hver for seg og i sammenheng.
Rus, avhengighet og psykisk helse vil bli forstått i relasjon til kontekst, dvs. at kjønn, kunnskapshegemoni, velferdspolitikk, verdier, rettslig regulering og tjenestetilbud påvirker og blir påvirket av hverandre i dynamiske prosesser med ulike maktforhold.
Gjennom å legge vekt på et bruker- og pårørendeperspektiv, er det en ambisjon at studiet skal bidra til å videreutvikle kunnskap om individuelle, relasjonelle, sosiale, kulturelle og historiske faktorer for utvikling og videreføring av rusvaner og psykisk helse.
Bruker- og pårørendemedvirkning er et sentralt prinsipp i norsk helsetjeneste og reiser en rekke etiske dilemma og faglige problemstillinger. Studiet har som mål å øke kunnskapen om etiske, faglige og praktiske utfordringer for å realisere idealet om bruker- og pårørendemedvirkning som indikator for kvalitet i tjenestene.
Studiet tilbys som fulltidsstudium over 2 år.
Læringsutbytte
En kandidat med fullført og bestått studium vil ha følgende læringsutbytte:
Kunnskap
- har inngående og forskningsbasert kunnskap om fagområdene psykisk helse, rus og avhengighet, hver for seg og i sammenheng
- har avansert kunnskap om ulike tradisjoner og sentrale elementer i teori om recovery og andre bedrings- og reintegreringsprosesser
- kan kritisk vurdere verdimessige og rettslige hensyn i velferdsstatens møter med mennesker med psykiske helse-, rusmiddel- og/eller avhengighetsproblemer
- kan identifisere og analysere faglige problemstillinger i lys av teori innenfor helse- og samfunnsvitenskap, etikk og juss
- Har inngående kunnskap om relasjonens betydning i møte med mennesker med psykiske helse-, rusmiddel- og/eller avhengighetsproblemer, deres familie og nettverk
- Har avansert kunnskap om kunnskapsbaserte metoder og arbeidsmåter på individ-, gruppe-, og samfunnsnivå for å forebygge, kartlegge og redusere problemutvikling, for å fremme bedring, gode hverdagsliv og sosial deltakelse
Ferdigheter
- kan anvende eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innen psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid og arbeide selvstendig med praktiske og teoretiske problemstillinger
- kan analysere og kritisk drøfte sammenhenger mellom individuelle, sosiale og kulturelle forhold som påvirker utvikling og videreføring av rusvaner og psykisk helse
- kan vurdere ulike kunnskapsformer i fagfeltet på et vitenskapelig grunnlag og anvende disse i møte med brukere, pårørende og tjenesteytere
- kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt i tråd med gjeldende forskningsetiske normer
Generell kompetanse
- kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter innenfor fagområdene psykisk helse, rus og avhengighet, hver for seg og i sammenheng
- kan beherske fagområdenes uttrykksformer og kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner, både med spesialister og med allmennheten
- kan formidle omfattende selvstendig kunnskapsbasert arbeid
- kan innta et samfunnskritisk perspektiv når det gjelder utvikling av psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid og bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser
Fagplan
Teoretisk og forskningsmetodisk kunnskap blir vektlagt i studiet. Masterstudiet skal fremme evne til kritisk vurdering av helsefagenes vitenskapelige fundament og utvikling generelt, og spesielt når det gjelder fagfeltet rus- og psykisk helsearbeid. Det selvstendige arbeidet med masteroppgaven er en sentral del i studiet.
Teoriemner tilsvarende 20 studiepoeng er obligatoriske og felles for flere masterstudier ved Det helsevitenskapelige fakultet: (MHV110) Metodologi og forskningsdesign og (MHV111) Forskningsmetode.
Spesialiseringen i studiet skjer gjennom obligatoriske emner knyttet til rus- og psykisk helsearbeid, masteroppgaven og et valgemne (10 studiepoeng). De obligatoriske emnene utgjør 50 studiepoeng: Rusproblematikk og psykiske helseutfordringer - grunnlagsforståelse (MRP110), Recovery-orienterte perspektiv på psykiske lidelser og rusproblematikk (MRP120), Kunnskapssyn i praksis med obligatorisk praksis som arbeidskrav (MRP130), Rusproblematikk og psykiske helseutfordringer - refleksjon, relasjonskompetanse og veiledning (MRP 150) og Menneskerettigheter, helseetikk og helserett (MRP 140). Masteroppgaven utgjør 40 studiepoeng fordelt på tre semestre (MRPMAS).
Utover den tiden som er avsatt til masteroppgaven mot slutten av studiet, vil innretning mot og motivering til arbeidet med oppgaven være gjennomgående i hele studieforløpet. Studentene velger tema for masteroppgaven og får tildelt veileder innen utgangen av 2. semester i emnet MRPMAS.
Valgemnet utgjør 10 studiepoeng og ligger i tredje semester. Studentene kan velge mellom to valgemner: Arbeidsliv og rus (MRP210) eller Folkehelse blant barn- ungdom og deres familier (MHV206), i tillegg kan studenter med sykepleiefaglig bakgrunn velge emnet Sykepleie innen rus og psykisk helsearbeid knyttet til somatiske helseutfordringer | Universitetet i Stavanger (MRP220).
Hva kan du bli?
Som utdannet med master i rus og psykisk helsearbeid er du kvalifisert til å arbeide med forebyggende, behandlende og rehabiliterende arbeid innenfor kommunale helse-, sosial- og velferdstjenester, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling (TSB).
I tillegg kvalifiserer du til stillinger i helse- og sosialsektoren der det blir lagt vekt på å initiere og gjennomføre forskning, utviklings- og utredningsarbeid, undervisning og kvalitetsutvikling.
Emneevaluering
Studentevaluering av emnene i programmet vil bli gjennomført i henhold til Universitetet i Stavanger sine ordninger for dette.Studieplan med emner
Utveksling
Utvekslingssemester3. semesterOpplegg for utvekslingenDet finnes mange gode grunner til å ta deler av utdanningen i utlandet. I tillegg til å skille deg ut i arbeidsmarkedet vil et utvekslingsopphold utvikle dine faglige perspektiver og gi deg personlig vekst. At utveksling er både lærerikt og en unik opplevelse for livet er det ingen tvil om! Det helsevitenskapelige fakultet oppfordrer alle studenter til å dra på utveksling.På master-programmet i rus- og psykisk helsearbeid er det lagt til rette for utveksling i 3. semester. Ett av de viktigste målene for studiet er å bidra til ny kunnskap om forutsetninger for rusmiddelbruk, psykisk helse og uhelse, og hvordan samfunnet vi lever i møter disse fenomenene. Gjennom et utvekslingsopphold i utlandet vil du få et unikt innblikk i hvordan andre land tilnærmer seg disse tematikkene, som vil være nyttig kunnskap å ha med seg både i videre studier og i arbeidslivet.Utenlandsopphold må planlegges tidlig, gjerne ett år i forveien. Å dra på utveksling er lærerikt, spennende, morsomt – og ikke vanskelig hvis du planlegger i tide. Grip muligheten!KarakterkravAlle emner må være bestått.KontaktpersonAdministrativ internasjonal koordinator Magdalena BrekkeGenerelle spørsmål om utveksling: Utvekslingsveilederen i Digital studentekspedisjonSe hvor du kan dra på utveksling
Opptakskrav
Bachelorgrad i sykepleie, sosialt arbeid, vernepleie, ergoterapi, fysioterapi eller tilsvarende 3-årig profesjonsutdanning innenfor disse områdene.
10 % av studieplassene kan tildeles søkere med følgende opptaksgrunnlag:
- Fordypning av minimum 80 studiepoengs omfang innenfor helse- eller sosialfaglig med relevant klinisk praksis, eller
- Integrert utdanning av minimum 120 studiepoengs omfang innenfor helse- eller sosialfaglig.
Søknad: via lokalt opptak.Søknadsfrist: 15. april.
