Studieprogrambeskrivelse for studenter

Samfunnssikkerhet - master

Fakta

Studieprogramkode M-SAMSIK

Vekting (stp) 120

Studienivå Mastergrad iht. §2-6, 2 år

Fører til grad Master i samfunnssikkerhet

Heltid/deltid Heltid

Varighet 4 semestre

Grunnstudium Nei

Undervisningsspråk Norsk

Introduksjon

Forebygging av uønskede hendelser og forberedelse for å håndtere de uønskede hendelsene vi ikke kan forebygge (restrisiko) er grunntanken i master i samfunnssikkerhet. Selv om det norske samfunnet oppleves som trygt for de fleste av oss, rammes vi fra tid til annen av uønskede hendelser. De kan ha sin opprinnelse lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Noen er tilsiktede hendelser, slik som kriminalitet, ekstremisme og cyberangrep. Andre er utilsiktede, slik som ulykker og naturskapte hendelser.

Masterstudiet i samfunnssikkerhet handler om hvordan forebygging og beredskap kan gjøre samfunnet robust og motstandsdyktig. Risiko og sikkerhet er dynamiske størrelser i et stadig mer komplekst samfunn: Internasjonalisering av infrastruktur, handel, forurensning, og kriminalitet setter store krav til samarbeid, samvirke og krisehåndtering. Samfunnsmessige sikkerhetsutfordringer kan være både natur- og menneskeskapte. Eksempler er klimaendringer, økologiske endringer, endringer i infrastruktur som energi- og vannforsyning, urbanisering, teknologiske endringer, kommunikasjon og transport, logistikk og handel, men også endringer i sosiale relasjoner og atferd som kan føre til politisk, økonomisk og sosial uro, samt organisert kriminalitet eller terrorisme. Videre er det viktig at teknologi forstås ut fra sine funksjoner i virksomheter og i samfunnet. Da kreves det kunnskap om mennesker, organisasjoner og samfunnet i tillegg til innsikt i aktuelle tekniske systemer. En naturlig konsekvens av samfunnets risiko- og sikkerhetsutfordringer er at masterstudiet i samfunnssikkerhet er tverrfaglig. Dette innebærer at ingeniører og samfunnsvitere studerer de samme utfordringene, men ofte fra ulike perspektiver.

Med master i samfunnssikkerhet blir du kvalifisert for arbeid innenfor ulike områder som for eksempel industriell virksomhet, offentlig forvaltning og tjenesteyting, privat tjenesteyting, humanitært arbeid, undervisning og forskning.

Studiets målsetting, innhold og organisering

Masterstudiet i samfunnssikkerhet består av 120 studiepoeng og det er et campusbasert fulltidsstudium. Det inkluderer:

4 obligatoriske fellesemner på 10 studiepoeng hver

2 obligatoriske spesialiseringsemner (samfunnssikkerhet/teknisk samfunnssikkerhet) på 10 studiepoeng hver

3 valgemner på 10 studiepoeng hver

en avsluttende masteroppgave på 30 studiepoeng

I tredje semester er det et obligatorisk oppgaveseminar (uten studiepoeng) som forberedelse til masteroppgaven. Studentene har 30 studiepoeng valgemner i dette semesteret. Det er også mulig å dra på utveksling i tredje semester.

Detaljer om undervisnings- og læringsformer, pensumlitteratur, evalueringsmetoder og vurderingskriterier gis i den enkelte emnebeskrivelse.

Spesialiseringer

Studiet har to spesialiseringer: samfunnssikkerhet og teknisk samfunnssikkerhet.

Spesialiseringen i samfunnssikkerhet har en samfunnsfaglig forankring, og fører til mastergrad i samfunnssikkerhet. Denne spesialiseringen gir deg en bred kompetanse om hvordan sikkerhets- og beredskapshensyn kan ivaretas i samfunnet. Her lærer du om ulike perspektiver innen samfunnssikkerhet, som gir deg et godt kunnskapsgrunnlag for å forstå hvordan hendelser og handlinger kan true infrastruktur, sentrale samfunnsfunksjoner, organisasjoner og institusjoner.

Spesialiseringen i teknisk samfunnssikkerhet krever ingeniørfaglig bakgrunn og fører til tittelen sivilingeniør. Her lærer du om teknologiens funksjon i virksomheter og i samfunnet, hvordan teknologi påvirker sikkerheten, og hvordan designe trygge og bærekraftige løsninger for å ivareta sikkerheten. Teknisk samfunnssikkerhet sikrer at viktige systemer som strømforsyning, vannforsyning, transport og kommunikasjon fungerer som de skal, selv under kriser og bidrar til å gjøre samfunnet mer robust og motstandsdyktig mot både naturlige og menneskeskapte trusler.

Vi gjør oppmerksom på at 10 opptaksplasser er reservert for søkere med bachelor i ingeniørfag som skal velge spesialisering i teknisk samfunnssikkerhet. Dersom disse studieplassene ikke fylles opp av ingeniørstudenter, vil de bli overført til spesialisering i samfunnssikkerhet.

Universitetet i Stavanger legger vekt på å kunne tilby alle studier som planlagt, men må ta forbehold om tilstrekkelig med ressurser og/eller studenter til å gjennomføre tilbudet. Over tid vil det være naturlig at det faglige innholdet og tilbudet av emner endres på grunn av den generelle utviklingen i faget, bruk av teknologi og endringer i samfunnet ellers.

Læringsutbytte

En kandidat som har fullført utdannelsen forventes å ha oppnådd følgende læringsutbytte, definert i generell kompetanse, kunnskaper og ferdigheter:

Kunnskap

K1: har avansert kunnskap om risiko, sikkerhet og sårbarhet i teknologi, organisasjoner og samfunnet (herunder samfunnskritiske infrastrukturer, -funksjoner og -institusjoner).

K2: har spesialisert innsikt i natur- og menneskeskapte trusler som kan utgjøre risiko og påvirke sikkerheten og sårbarheten.

K3: har avansert kunnskap om sammenhengen mellom risikoanalyser, forebygging, beredskapsarbeid og kapasitet til krisehåndtering.

K4: har spesialisert innsikt i hvordan ekstraordinære hendelser og påkjenninger påvirker teknologi, organisasjoner, institusjoner og samfunnet, og hvordan uønskede hendelser innenfor disse kan forebygges og håndteres.

K5: har inngående kunnskap om vitenskapelige teorier om risiko og samfunnssikkerhet, og metoder for å studere og analysere samfunnssikkerhetsrelaterte problemstillinger

K6: kan anvende eksisterende teorier og metoder for å forstå hvordan nye trusler kan påvirke samfunnssikkerheten og bør håndteres gjennom regulering, forebygging, beredskap og krisehåndtering.

K7: kan analysere risiko- og sikkerhetsrelaterte problemstillingen med utgangspunkt i samfunnssikkerhetsområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet.

Ferdigheter

F1: kan analysere teorier og metoder innen sikkerhetsfaget.

F2: kan anvende risiko- og sikkerhetsfaglige teorier, metoder og analyseverktøy til praktisk og teoretisk problemløsning.

F3: kan bruke relevante metoder for forskning og faglig utviklingsarbeid innenfor samfunnssikkerhetsområdet på en selvstendig måte.

F4: kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere samfunnssikkerhetsfaglige resonnementer.

F5: kan gjennomføre et selvstendig og avgrenset forskningsprosjekt omhandlende samfunnssikkerhet under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer.

Generell kompetanse

G1: kan analysere relevante og dagsaktuelle fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillingen relatert til samfunnssikkerhet.

G2: kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter relatert til samfunnssikkerhet.

G3: kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter i prosjektarbeid i grupper for å løse avanserte samfunnssikkerhetsrelaterte problemstillinger

G4: kan formidle omfattende selvstendig arbeid og beherske samfunnssikkerhetsfaglige uttrykksformer.

G5: kan kommunisere om samfunnssikkerhetsfaglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor fagområdet, både med spesialister og til allmenheten.

G6: kan bidra til nytenking og i innovasjonsprosesser for å utvikle og styrke samfunnssikkerheten.

Hva kan du bli?

Nye og skjerpede krav til håndtering av risiko ved planlegging og gjennomføring av prosjekter og arbeidsprosesser krever større profesjonalitet innen de fleste områder. I virksomheter og forvaltningen er det behov for slik kompetanse ved oppfølging av helse, miljø- og sikkerhetsforskrifter (HMS), miljørettet helsevern, og risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS), deltakelse i nødhjelpsoperasjoner og krisehåndtering i privat og offentlig regi.

Studieprogrammet kvalifiserer kandidatene til arbeid med:

  • risiko
  • sikkerhet
  • beredskap
  • krisehåndtering

Og i ulike typer stillinger som:

  • saksbehandler
  • rådgiver
  • konsulent eller i ledelsesfunksjoner innen en rekke samfunnssektorer og virksomhetsområder.

Kandidater i teknisk samfunnssikkerhet kvalifiserer spesielt til å arbeide med design av teknologiske løsninger for å ivareta sikkerheten i virksomheter og i samfunnet.

Programmet kan kvalifisere for opptak til ph.d.-programmet i naturvitenskap og teknologi innen relevant fagområde ved UiS.

Emneevaluering

Ordninger for kvalitetssikring og evaluering av studiet er fastsatt i kvalitetssystem for utdanning.

Studieplan med emner

Loading study plan…

Utveksling

Utvekslingssemester

3. semester

Opplegg for utvekslingen

I 3. semester på masterprogrammet i samfunnssikkerhet er det lagt til rette for et studieopphold i utlandet.

Det er satt opp 30 studiepoeng valgemner i 3. semester. I utlandet må du velge fag som gir en tilsvarende fordypning innen ditt fagområde, og disse må være godkjente før du reiser ut. Det er også viktig at emnene du skal ta i utlandet ikke overlapper med emner du alt har tatt eller skal ta senere i studiet. Et tips er å tenke på din spesialisering og ditt interessefelt.

Faglig anbefalte læresteder for spesialisering i samfunnssikkerhet:

- Kaunas University of Technology, Litauen

- Karlstads Universitet, Sverige

- Tampere University, Finland

- Lund University, Sverige

- San Diego State University, USA

- Hawaii Pacific University, USA

- Griffith University, Australia

- University of Western Australia, Australia

Faglig anbefalte læresteder for spesialisering i teknisk samfunnssikkerhet:

- Lund Universitet, Sverige

- University of Oviedo, Spania (Kun spansktalende)

- Griffith University, Australia

- Queensland University of Technologies, Australia

- University of San Diego, USA

- California State University, Monterey Bay, USA

Flere muligheter

I tillegg til de faglig anbefalte lærestedene som er listet opp under, har Universitetet i Stavanger en rekke avtaler med universitet utenfor Europa som er aktuelle for alle studenter på Universitetet i Stavanger med forbehold om at de finner et relevant fagtilbud. Innen Norden og Baltikum kan alle studenter benytte seg av Nordlys- og Nordtek-nettverkene.

Finn ut mer.

Kontaktperson

Veiledning og forhåndsgodkjenning av emner:

Sabrina Ebenhoch

Generelle spørsmål om utveksling: Gå til utvekslingsveilederen i Digital studentekspedisjon

Opptakskrav

Opptakskravet er fullført bachelorgrad i samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag, eller relevant profesjonsutdannelse. For at bachelorgraden skal kvalifisere for opptak kreves det at den har tilstrekkelig dekning i samfunnsvitenskapelig metode og vitenskapsfilosofi, tilsvarende 10 sp. Definerte bachelorutdanninger og profesjonsutdanninger som tilfredsstiller kravene til mål, innhold og nivå for opptak kan være studieprogrammer innen:

  • Byplanlegging og samfunnssikkerhet
  • Toll, vareførsel og grensekontroll
  • Samfunnsfag
  • Helse- og sosialfag
  • Økonomi/administrasjon
  • Hotell- og reiseliv
  • Politiutdanning
  • Lærerutdanning
  • Journalistikk
  • Historiefag
  • Forsvaret

Det gis 0,2 tilleggspoeng til uteksaminerte kandidater fra bachelorprogrammet i byplanlegging og samfunnssikkerhet ved Universitetet i Stavanger.

Det er satt en laveste gjennomsnittskarakter for opptak på C

Opptakskrav for spesialisering i teknisk samfunnssikkerhet

Opptakskravet er fullført bachelorgrad i ingeniørfag, i henhold til nasjonal rammeplan for ingeniørutdanning, eller tilsvarende. Annen teknisk-naturvitenskapelig utdanning kan også kvalifisere til opptak etter individuell vurdering. Alle søkere må ha minimum 25 sp matematikk, 5 sp statistikk og 7,5 sp fysikk. Søkere med utenlandsk utdanning må ha tilsvarende 25 sp innen matematikk, 5 sp statistikk og 7,5 sp fysikk.

Det er satt en laveste gjennomsnittskarakter for opptak på C.

Søknadsfrist: 15 april

Kontaktinformasjon

Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, tlf. 51 83 17 00, e-post: post-tn@uis.no

Studiekoordinator: Sabrina Ebenhoch