Automatisering og elektronikkdesign - Y-veien

Y-veistudiet i automatisering og elektronikkdesign ved Universitetet i Stavanger bygger på relevant yrkesfaglig utdanning med fagprøve og fører fram til graden bachelor i ingeniørfag i løpet av tre år.

Published Endret
Fakta
Varighet

3 år / 6 semestre

Studiepoeng

180

Antall studieplasser

25

Fører til grad

Bachelor i ingeniørfag

Søknadsfrist

15. april via lokalt opptak.

I løpet av studiet kan du som data- og elektronikkstudent engasjere deg i forskjellige studentprosjekter.

Om studiet

Y-veisløpet er tilpasset søkere med fagbrev i elektro (elektriker, automatiker m.fl.).

Bachelorstudiet i automatisering og elektronikkdesign utdanner deg til elektroingeniør med kompetanse innen analog og digital elektronikk, mikrokontrollere (ARM-prosessoren), forskjellige typer programmeringsspråk (Python, C, Matlab), regulerings- og styringsteknikk (automatisering), robotteknologi, måleteknikk og datakommunikasjon. 

De fleste elektronikkemnene inneholder laboratoriearbeid med en blanding av praktisk og teoretisk oppgaveløsning, og dette arbeidet foregår ofte i grupper. Vi har også valgemner hvor du får anledning å spesifisere eget design av kretskortutlegg for prototypeproduksjon.

I løpet av studiet får du solid grunnlag av realfaglige emner som matematikk, fysikk og statistikk. Disse emnene gir deg de nødvendige redskap for å mestre de mer tekniske elektronikkemnene som kommer senere i studiet.

Videre lærer du deg grunnleggende kunnskaper om elektronikkomponenter og hva som trengs for å lage små datamaskiner ved bruk av mikrokontrollere. Du lærer deg forskjellige typer programmeringsspråk og laboratoriearbeidet knytter teori og praksis sammen. Du lærer også å utvikle kontroll- og styresystemer, som sammen med måleteknikk er viktig komponenter for å forstå hvordan industrielle automasjonssystemer fungerer.

I løpet av studiet skriver du flere tekniske rapporter som utvikler evnen til skriftlig kommunikasjon.

Tilpasset studium

To av de realfaglige emnene i y-veistudiet er tilpasset yrkesfaglig bakgrunn og er lagt til det første semesteret. I disse emnene vil studentene få tett oppfølging for på best mulig måte å lære gode og nye arbeidsvaner som universitetsstudent og ikke minst å kunne oppnå nødvendig grunnlagskompetanse for etterfølgende emner.

Videre i studiet blir det etter hvert større innslag av elektronikk- og datatekniske emner, og i disse vil y- og s-veistudentene gå sammen. 

Studentmiljø

Data- og elektronikkstudentene har sin egen linjeforening (LED) hvor du kan bli kjent med studentene fra ditt eget kull og andre klassetrinn. I løpet av studiet kan du som data- og elektronikkstudent engasjere deg i forskjellige studentprosjekter som for eksempel ION Racing (se video), UiS subsea (se video), UiS Aerospace (se video).

Les mer:

Hva kan du bli?

Automatisering brer om seg i industrien og spisskompetansen du tilegner deg på studiet er etterspurt i mange bransjer. Dette strekker seg fra klassiske instrumenterings- og automatiseringsselskaper, energi-, tele- og kommunikasjonsselskaper, til små teknologiselskaper som driver med utvikling og produksjon av elektronikk og kretskort. Som utdannet elektroingeniør kan du også jobbe i andre industrivirksomheter som olje- og prosessindustri, med fornybar energi eller i ulike konsulentselskaper.

Fullført studium kvalifiserer for opptak til toårig master i robotteknologi og signalbehandling.  

Læringsutbytte

Alle studieprogram ved UiS har definerte mål for hva du skal lære gjennom studieløpet. Les mer om læringsutbyttet for dette studieprogrammet.

En kandidat med fullført og bestått treårig bachelor i ingeniørfag - automatisering og elektronikkdesign, y-vei, skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

K1: Kandidaten har bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget generelt, med fordypning innen elektrofaget. Kandidaten har kunnskap om elektriske og magnetiske felt, analog og digital elektronikk, datamaskinarkitektur, instrumenteringssystemer, reguleringsteknikk, signalbehandling og robotteknologi.

K2: Kandidaten har grunnleggende kunnskap innen matematikk, fysikk, statistikk, kjemi, programmering og relevante samfunns- og økonomifag, og om hvordan disse kan integreres i elektrofaglig problemløsning.

K3: Kandidaten har kunnskap om ingeniørens rolle i samfunnet, samt hvordan den teknologiske utviklingen som har vært innen elektrofaget preger dagens samfunn.

K4: Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor ingeniørfaget, og da spesielt med tanke på anvendelse av elektronikk og metoder innen automatisering, instrumentering, signalbehandling og robotteknologi.

K5: Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap innenfor elektrofaget, både gjennom informasjonsinnhenting og ved å ha kjennskap til fagmiljøer og praksis.

 

Ferdigheter

F1: Kandidaten kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse elektrorelaterte problemstillinger som inkluderer modellering, simulering og analyse, samt å gjøre begrunnede valg der det trengs.

F2: Kandidaten har ingeniørfaglig digital kompetanse innen programmering (Python, Matlab, Simulink, LabView, PLS, C).

F3: Kandidaten har praktisk kompetanse innen bruk av oscilloskop, multimeter, signalgenerator og oppkopling av utstyr, samt behersker forskjellige måletekniske prinsipper.

F4: Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre elektrorelaterte prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team. Kandidaten kan videre dokumentere dette i rapportform.

F5: Kandidaten kan identifisere og bruke elektrofaglig informasjon og fagstoff til å belyse en elektrorelatert problemstilling.

F6: Kandidaten kan gjennom innovasjon og entreprenørskap bidra til å finne løsninger på elektrorelaterte problemstillinger med mål om å lage bærekraftige og samfunnsnyttige produkter eller systemer.

 

Generell kompetanse

G1: Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor elektrofaget og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv.

G2: Kandidaten kan identifisere sikkerhets-, sårbarhets-, personverns- og datasikkerhetsaspekter i produkter og systemer som anvender IKT.

G3: Kandidaten kan formidle til ulike målgrupper teknologiens betydning og konsekvenser.

G4: Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse, og kan arbeide både selvstendig og i samarbeid med andre om ingeniørfaglige problemstillinger.

G5: Kandidaten kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.

Opptakskrav

Relevant videregående yrkesfaglig utdanning med læretid i bedrift og fagprøve eller relevant videregående yrkesfaglig utdanning med fagprøve etter 3-årig skole og minst ett års praksis etter fagbrev.

Søknad: via lokalt opptak.

Søknadsfrist: 15. april

NB! fom. høsten 2024 vil det være et karakterkrav på minimum 3 i 1T-Y eller 4 i 1P-Y. Dersom en har annen matematikk på et høyere nivå i tillegg, er det ingen karaktergrense på disse.

Hvordan søke?

Hvilke fagbrev kvalifiserer for opptak?

Kontakt

Ved spørsmål om opptak, kontakt opptak@uis.no.

Studieplan og emner

Allerede student på dette programmet? Her finner du hele studieprogrambeskrivelsen
  • Obligatoriske emner

    • Grunnleggende programmering

      Første år, semester 1

      Grunnleggende programmering (DAT120)

      Studiepoeng: 10

    • Realfag 1

      Første år, semester 1

      Realfag 1 (YMF100)

      Studiepoeng: 10

    • Realfag 2

      Første år, semester 1

      Realfag 2 (YMF110)

      Studiepoeng: 10

    • Elektroteknikk 1

      Første år, semester 2

      Elektroteknikk 1 (ELE100)

      Studiepoeng: 10

    • Anvendt matematikk og fysikk i robotprogrammering

      Første år, semester 2

      Anvendt matematikk og fysikk i robotprogrammering (ELE130)

      Studiepoeng: 10

    • Sannsynlighetsregning og statistikk 1

      Første år, semester 2

      Sannsynlighetsregning og statistikk 1 (STA100)

      Studiepoeng: 10

    • Elektroteknikk 2

      Andre år, semester 3

      Elektroteknikk 2 (ELE200)

      Studiepoeng: 10

    • Datamaskinarkitektur

      Andre år, semester 3

      Datamaskinarkitektur (ELE210)

      Studiepoeng: 10

    • Matematiske metoder 1

      Andre år, semester 3

      Matematiske metoder 1 (MAT100)

      Studiepoeng: 10

    • Signaler og systemer

      Andre år, semester 4

      Signaler og systemer (ELE300)

      Studiepoeng: 10

    • Reguleringsteknikk

      Andre år, semester 4

      Reguleringsteknikk (ELE320)

      Studiepoeng: 10

    • Matematiske metoder 2

      Andre år, semester 4

      Matematiske metoder 2 (MAT200)

      Studiepoeng: 10

    • Bacheloroppgave i automatisering og elektronikkdesign

      Tredje år, semester 5

      Bacheloroppgave i automatisering og elektronikkdesign (ELEBAC)

      Studiepoeng: 20

    • Fysikk for data/elektro

      Tredje år, semester 5

      Fysikk for data/elektro (FYS102)

      Studiepoeng: 5

    • Grunnleggende kjemi

      Tredje år, semester 5

      Grunnleggende kjemi (KJE101)

      Studiepoeng: 5

    • Ingeniørfaglig systememne - Teknologiledelse

      Tredje år, semester 6

      Ingeniørfaglig systememne - Teknologiledelse (ING200)

      Studiepoeng: 10

  • 5. semester ved UiS eller utveksling

    • 5. semester ved UiS

      • Anbefalte valgemner 5. semester

        • Styringsteknikk

          Tredje år, semester 5

          Styringsteknikk (ELE310)

          Studiepoeng: 10

        • Datamaskinkonstruksjon

          Tredje år, semester 5

          Datamaskinkonstruksjon (ELE340)

          Studiepoeng: 10

        • Praksis i automatisering og elektronikkdesign

          Tredje år, semester 5

          Praksis i automatisering og elektronikkdesign (ELE390)

          Studiepoeng: 10

      • Andre valgemner 5. semester

    • 5. semester utveksling

Utveksling

Ved å reise til en av våre partnerinstitusjoner i utlandet som en del av studiet har du mulighet til å få en unik utdanning. I tillegg til økte karrieremuligheter, vokser du som person og får se faget ditt fra en ny vinkel. Alt om utveksling

Utvekslingssemester
5. semester

Opplegg for utvekslingen

Vi anbefaler studenter å reise på et utvekslingsopphold i utlandet som en del av studiet. Et utenlands-opphold gir deg mulighet til å tilegne deg en unik kompetanse innenfor ditt fagområde. I tillegg til språkkunnskaper, internasjonal erfaring og økte karrieremuligheter. Studenter bør velge en institusjon, som UiS allerede har inngått avtale med for å sikre en best mulig gjennomføring av utvekslingsoppholdet. 

5. semester på bachelorprogrammet i automatisering og elektronikkdesign, y-vei, er tilrettelagt for utveksling. Dette semesteret har 20 studiepoeng valgemner og 10 studiepoeng obligatoriske emner. Det er viktig at emnene du tar i utlandet tilsvarer de obligatoriske emnene ved UiS, samtidig som andre emner du velger ikke overlapper med emner du alt har tatt eller skal ta senere i studiet. Et tips er å tenke på din spesialisering og interessefelt.  

Flere muligheter 

I tillegg til de faglig anbefalte lærestedene som er listet opp under, har UiS en rekke avtaler med universitet utenfor Europa som er aktuelle for alle studenter på UiS med forbehold om at de finner et relevant fagtilbud.Innen Norden kan alle studenter benytte seg av Nordlys- og Nordtek-nettverkene. Finn ut mer

Kontaktperson  
Veiledning og forhåndsgodkjenning av emner: Patricia Retamal 

Generelle spørsmål om utveksling: Utvekslingsveilederen i Digital studentekspedisjon 
 

Utveksling

  • Alle land

    Aalborg Universitet

    Aalborg Universitet (AAU) er kjent for å benytte seg av problembasert læring i grupper, noe som kan by på en spennende læringsprosess.

    Queensland University of Technology

    Queensland University of Technology (QUT) er et av Australias største universitet med 40.000 studenter og en stor andel internasjonale studenter. Reis "down under" og bli en del av dette studentmiljøet du også!

    The University of Adelaide

    Universitetet ligger i Adelaide, Australias femte største by. Med sine 1.2 millioner innbyggere er Adelaide en trygg, kosmopolitisk by som er betraktelig rimeligere å bo i enn flere sammenlignbare byer i landet. Universitetet er medlem av Group of Eight, en koalisjon av de åtte ledende universitetene i Australia.

    University of Twente, Enschede

    Opplev Europa og det internasjonale studiemiljøet i Nederland. University of Twente er UiS` partneruniversitet i -nettverket og tilbyr utvekslingsmuligheter for mange studenter ved UiS. Det er et moderne og innovativt campus-universitet som satser stort på entreprenørskap.

  • Australia

    Queensland University of Technology

    Queensland University of Technology (QUT) er et av Australias største universitet med 40.000 studenter og en stor andel internasjonale studenter. Reis "down under" og bli en del av dette studentmiljøet du også!

    The University of Adelaide

    Universitetet ligger i Adelaide, Australias femte største by. Med sine 1.2 millioner innbyggere er Adelaide en trygg, kosmopolitisk by som er betraktelig rimeligere å bo i enn flere sammenlignbare byer i landet. Universitetet er medlem av Group of Eight, en koalisjon av de åtte ledende universitetene i Australia.

  • Danmark

    Aalborg Universitet

    Aalborg Universitet (AAU) er kjent for å benytte seg av problembasert læring i grupper, noe som kan by på en spennende læringsprosess.

  • Nederland

    University of Twente, Enschede

    Opplev Europa og det internasjonale studiemiljøet i Nederland. University of Twente er UiS` partneruniversitet i ECIU-nettverket og tilbyr utvekslingsmuligheter for mange studenter ved UiS. Det er et moderne og innovativt campus-universitet som satser stort på entreprenørskap.

Spørsmål og svar

Er det mye matte? Kan jeg ta studiet på deltid?

Er det gode sjanser for å få jobb etter dette studiet?

Ja, det er veldig gode muligheter for jobb etter studiet, enten i leverandørindustrien, i konsulentselskaper eller i andre datatekniske bedrifter.

Lærer vi om kunstig intelligens i dette studiet?

Dersom du velger å gå videre på master vil du lære om kunstig intelligens.

Kan jeg ta studiet på deltid?

Ja, det kan du, men dette søker du om etter at du er tatt opp på studiet.

Er det mye matematikk i dette studiet?

Det er relativt mye matematikk i studiet siden matematikk fungerer som er verktøykasse til å forstå og beskrive de tekniske utfordringene du skal jobbe med.

Må man være flink i programmering?

Programmering er viktig i studiet, men du må ikke kunne programmere før du begynner hos oss. Du får opplæring og trening i programmering i veldig mange emner.

Fra Åpen dag 2021: Presentasjon Automatisering og elektronikkdesign
Møt studenter fra linjeforeningen vår, LED
Bli med på UiS-omvisning!

Kontakt oss

Rådgiver
51831726
Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet
Fakultetsadministrasjonen TN
Kontor for utdanningsadministrative tjenester
Professor i informasjonsteknologi
51832025
Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet
Institutt for data- og elektroteknologi

Liknende utdanninger

Livet som student i Stavanger